Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-02T15:16:14Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 15:16
(Ingen forskjell)

nb>Kwamikagami på 1. mai 2023 kl. 23:39

2023-05-01T23:39:35Z

Ny side

[[fil:Sandro Botticelli - La nascita di Venere - Google Art Project - edited.jpg|thumb|''Venus' fødsel'', av [[Sandro Botticelli]] ca. 1485–1486.]]
'''Venus''' ([[latin|klassisk latin]]: /ˈwɛ.nʊs/) var i [[romersk mytologi]] [[gudinne]]n for [[kjærlighet]], [[skjønnhet]] og [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhet]], og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og [[myte]]r.

Venus var opprinnelig en vårgudinne, men senere kjærlighetsgudinnen, hun var kvinneskjønnhetens- og den spirende naturs gudinne, vindyrkingens beskytterinne. Fra 200-tallet f.Kr. førte den økende [[Hellenisme|helleniseringen]] av de øverste klassene i [[Roma]] til at hun ble identifisert med og sammenlignet med den [[gresk mytologi|greske mytologi]]ens gudinne [[Afrodite]].

Symbolet hennes er blitt et generelt [[feminisme|feminin]]t [[kjønnssymboler|kjønnssymbol]].

== Etymologi ==
[[Fil:Venus symbol (heavy copper).svg|thumb|upright=0.5|right|Symbolet for hunkjønn]]
[[Substantiv]]formen av Venus betyr «kjærlighet» og «seksuelt begjær» på [[latin]] og har mulige forbindelser til ''venerari'' («å ære», «å glede») og ''venia'' («nåde», «ynde», «dyd») via en mulig felles rot i [[indoeuropeisk]]e ''*venes-'', sammenlignbart med [[sanskrit]] ''van'' («kjærlighet», «ære»).<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=Venus Etymonline] (Harper)</ref><ref>Skeat, William W. (1963; 1. utg. 1882): ''Etymological Dictionary of the English Language'', New York, s. v. ''venerable, venereal, venial''.</ref> Navnet Venus kan muligens omfatte eller legemliggjøre funksjonen å beære og å gi gaver til den hellige av den som søkte gunst: slik handlinger kan bli tolket som gudenes forledelse, fristelse eller tiltrekningskraft (trolldom) av de dødelige.<ref>Schilling, R. (1954): ''La religion romaine de Venus depuis les origines jusqu'au temps d' Auguste Pais'', ss.13-64</ref><ref>Schiling, R. (1962): «la relation Venus venia», ''Latomus'', 21, ss. 3-7</ref> Det tvetydige i denne funksjonen er antydet i det [[etymologi]]ske slektskapet med rotordet ''*venes-'' med latinske ''venenum'' (''gift (forgifte), gift (ondskap)''), i betydningen av «fortrolling», «magisk kjærlighetsdrikk».<ref>Knyttet via [[adjektiv]]isk form ''*venes-no-'': ibid. s.v. «venom»</ref>

==Kult ==
Kulten til Venus begynte i oldtidsbyen [[Ardea]] (35 km sør for Roma) og havnebyen [[Lavinium]] til regionen [[Latium]] (hvor Roma ble grunnlagt). Den 15. august 293 f.Kr. ble det eldste kjente tempelet dedisert henne, og 18. august ble en festival kalt ''[[Vinalia Rustica]]''. Etter Romas nederlag i [[slaget ved Trasimene]] 217 f.Kr. i begynnelsen av [[Andre punerkrig]] anbefalte det [[Sibylle|sibyllinske]] [[orakel]] den sicilianske Venus av Eryx ble importert; et tempel ble dedisert henne på Kapitolhøyden i 217 f.Kr.<ref>Beard et al, Vol 1., 80, 83: se også Titus Livius: ''Ab Urbe Condita'' 23.31.</ref> Et andre tempel for henne ble innviet i år 181 f.Kr.<ref>Orlin, i Rüpke (red), 62.</ref>

Venus synes å ha spilt en rolle i den private husholdningen til en del romere. [[Julius Cæsar]] hevdet å ha henne som en stammor (''Venus Genetrix''); muligens en langvarig familietradisjon, helt klart en som ble overtatt som det av Cæsars arving [[Augustus]]. Venusstatuetter har blitt funnet i helligdommer (lararia) i ganske ordinære hjem. I skjønnlitteraturen plasserte Petronius en blant [[Larer|larene]] i helligdommen i hjemmet til [[frimann]]en [[Trimalchio]].<ref>Kaufmann-Heinimann, i Rüpke (red), 197 – 8.</ref>

== Venus i mytologien ==
[[Fil:Simon (Werkstatt) Vouet 001.jpg|thumb|''Sovende Venus''' (1630-1640), [[malerkunst|maleri]] av [[Simon Vouet]].]]
Venus ble assosiert med den greske gudinnen [[Afrodite]] og den [[Etruskisk mytologi|etruskiske]] gudinnen [[Turan (guddom)|Turan]], og lånte mytologiske aspekter fra dem begge. Som med de fleste andre guder og gudinner i romersk mytologi er det litterære konseptet av Venus dekket av mytologiske lån fra gresk mytologi og religion. Den tidligere etruskiske eller latinske grøde- og vegetasjongudinnen ble bevisst assosiert med Afrodite.<ref>[http://www.questia.com/library/encyclopedia/venus-in-roman-religion-and-mythology.jsp «Venus, in Roman Religion and Mythology»], ''Questia''</ref>

I en del romersk mytologi var Eros sønn av Afrodite og [[Ares (gud)|Mars]], krigsguden. Andre ganger ble Venus forstått som ektefelle til [[Vulkan (gud)|Vulkan]], ildens gud. [[Vergil]], da han hyllet sin patron Augustus og Julius (slekt) |gens Julia, gjorde Venus, (som Julius Cæsar hadde adoptert som sin beskytterinne), til stammor for hele det romerske folk ved dets [[Legende|legendariske]] grunnlegger Aineias og hans sønn Iulus.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Champeaux, J. (1987): ''Fortuna. Recherches sur le culte de la Fortuna à Rome et dans le monde romain des origines à la mort de César. II. Les Transformations de Fortuna sous le République.'' Rome: École Française de Rome. (ss. 378–395)
* Hammond, N.G.L. & Scullard, H.H. (red.) (1970): ''[[The Oxford Classical Dictionary]]''. Oxford: Oxford University Press. (p. 113)
* Lloyd-Morgan, G. (1986): «Roman Venus: public worship and private rites». I M. Henig & A. King (red.), ''Pagan Gods and Shrines of the Roman Empire'' (ss. 179–188). Oxford: Oxford Committee for Archaeology Monograph 8.
* Nash, E. (1962): ''Pictorial Dictionary of Ancient Rome Volume 1''. London: A. Zwemmer Ltd. (ss. 272–263, 424)
* Richardson, L. (1992): ''A New Topographical Dictionary of Ancient Rome''. Baltimore and London: The Johns Hopkins University Press. (ss. 92, 165–167, 408–409, 411)
* Room, A. (1983): ''Room's Classical Dictionary''. London and Boston: Routledge & Kegan Paul. (ss. 319–322)
*Rüpke, Jörg (Editor), ''A Companion to Roman Religion'', Wiley-Blackwell, 2007. ISBN 978-1-4051-2943-5
* Schilling, R. (1982) (2. utg.): ''La Religion Romaine de Vénus depuis les origines jusqu'au temps d'Auguste.'' Paris: Editions E. de Boccard.
* Scullard, H.H. (1981): ''Festivals and Ceremonies of the Roman Republic''. London: Thames and Hudson. (ss. 97, 107)
* Simon, E. (1990): ''Die Götter der Römer''. München: Hirmer Verlag. (ss. 213–228).
* Weinstock, S. (1971): ''Divus Julius''. Oxford; Clarendon Press. (ss. 80–90)
* Scherm, Gerd; Tast, Brigitte (1996): ''Astarte und Venus. Eine foto-lyrische Annäherung'', ISBN 3-88842-603-0

{{Romersk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske gudinner]]
[[Kategori:Kjærlighets- og vellystgudinner]]
[[Kategori:Modergudinner]]
[[Kategori:Seksualitet]]

Venus (gudinne) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kwamikagami på 1. mai 2023 kl. 23:39