Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T19:43:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:43
(Ingen forskjell)

nb>Glenn: katændr Kategori:Litterære kilder til norrøn mytologi

2016-02-27T10:21:33Z

katændr Kategori:Litterære kilder til norrøn mytologi

Ny side

[[Fil:Odin and Frigg from Vafþrúðnismál by Lorenz Frølich.jpg|thumb|Odin og Frigg, tegning av [[Lorenz Frølich]], 1895]]
[[Fil:Odin_and_Vafþrúðnir_by_Frølich.jpg|thumb|Odin og Vavtrudne, tegning av Lorenz Frølich, 1895]]

'''Vavtrudnesmål''' ([[norrønt]]: ''Vafþrúðnismál'') er et av diktene i den norrøne diktsamlingen [[Den eldre Edda]] og handler om [[Odin]]s ferd til jotnen [[Vavtrudne]] for å få rede på hvem av de to som er den klokeste. Diktet er tatt med blant de 32 Edda-diktene i manuskriptet [[Codex Regius]]. Det regnes blant kunnskapsdiktene i Edda, i motsetning til heltediktene<ref>[[Harald Beyer]] (1963): ''Norsk litteraturhistorie'', Oslo, s 24</ref>

==Handling==
Diktet kan deles i tre deler. Det innledes med en samtale mellom Odin og hans hustru [[Frigg]] om at Odin må oppsøke jotnen Vavtrudne for å finne ut om han er like klok og kunnskapsrik som Odin selv. Frigg råder ham fra å dra, men Odin må dra for han tåler ikke tanken på at noen er hans jevnbyrdige i kløkt.

Etter de fem innledende vers drar Odin til jotnens hall og presenterer seg for Vavtrudne som «vandreren» («''Gagnráðr''») og de går i gang med å spørre hverandre ut om navn på ulike mytologiske figurer og andre mytologiske forhold. Ingen klarer å sette den andre fast, og i diktets siste del er det Odin som stiller spørsmålene. Til slutt må vandreren stille spørsmål om hva Odin hvisket sin sønn [[Balder]] i øret da han ble båret til likbålet. Her måtte Vavtrudne gi opp, for det visste ingen. Samtidig forsto nå Vavtrudne hvem han samtalte med – ingen andre enn den som selv hvisket det kunne vite svaret. «''Ingen det véd, hvad i øre du, sagde din søn i old;''»<ref>Vavtrudnesmål, 55. vers e. Guðni Jónsson</ref>. Finnur Jónsson hevder at Vavtrudne måtte dø for dette, jamfør jotnens sluttord i siste vers «''med feig (til døden hjemfalden) mund jeg, mælte min visdom og om Ragnarok. Øved mod Oden, jeg min ordkløgt nu, evig du visest er!''»

==Diktets opprinnelse==
Diktet antas å være nedskrevet rundt 1270<ref>[http://global.britannica.com/EBchecked/topic/123994/Codex-Regius Encyclopædia Britannica, Codex Regius]</ref>, men er sannsynligvis diktet tidligere og overlevert muntlig. Den islandske filologen [[Fínnur Jónsson]] tidfester diktet til 10. århundre ut fra det fullstendig hedenske innholdet<ref>Finnur Jónsson (1907): ''Den islandske litteraturs historie'', København, s. 47</ref>. Jónsson tidfester det nærmere til å være relativt gammelt og fra århundrets første del ut fra at det nevner at jotnenes stamfar hadde seks hoder. I yngre Edda-dikt, som [[Hymeskvadet]], hadde jotnene opptil 900 hoder<ref>Finnur Jónsson (1907): [http://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.1-Vaf%C3%BEru%C3%B0nism%C3%A1l ''Litteraturhistorie'', bd. 1]</ref>.

==Versemål==
Diktet har 55 vers og regnes for å være fullstendig bevart<ref>Finnur Jónsson (1907), s 46</ref>. Diktet er skrevet i versemålet [[ljodahått]] (norrønt: ljóðaháttr) med seks linjers vers i to seksjoner hvor det er to kortlinjer fulgt av en langlinje. Det er benyttet [[stavrim]]. Jónsson regner diktet som «''i teknisk henseende fortræffeligt''» med god evne til å karakterisere personene med få ord og holde fast ved personkarakteristikkene. Diktet er oversatt både til riksmål (av [[Gustav Antonio Gjessing]]) og til nynorsk (av [[Ivar Mortensson-Egnund]]).

:''Ráð þú mér nú, Frigg,''
:''alls mik fara tíðir''
:''at vitja Vafþrúðnis;''
:''forvitni mikla''
:''veð ek mér á fornum stöfum''
:''við þann inn alsvinna jötun.''<ref>Vavtrudnesmål, 1. vers etter [[Guðni Jónsson]]. («''Raad mig nu, Frigg! fare at gjeste, jeg Vavthrudne vil; gammel visdom, gad jeg vel friste, med alkloge jotun.''»)</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
*[http://heimskringla.no/wiki/Vaf%C3%BEr%C3%BA%C3%B0nism%C3%A1l Vavtrudnesmål på norrønt (etter Guðni Jónsson)]
*[http://heimskringla.no/wiki/Vavthrudnesord_%28Vaf%C3%BEr%C3%BA%C3%BEnesm%C7%AB%CC%81l%29 Vavtrudnesmål på riksmål (etter Gustav Antonio Gjessing)]
*[http://heimskringla.no/wiki/Vavtrudnesm%C3%A5l Vavtrudnesmål på nynorsk (etter Ivar Mortensson-Egnund)]

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dikt]]
[[Kategori:Litterære kilder til norrøn mytologi]]
[[Kategori:Eddadiktningen]]

Vavtrudnesmål - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Glenn: katændr Kategori:Litterære kilder til norrøn mytologi