nb>Lõunaküla: I added different Estonian names for Varluv

2024-11-03T17:09:44Z

I added different Estonian names for Varluv

Ny side

{{Andre betydninger|Varulv}}
[[Fil:Loup garou.jpg|thumb|Kobberstikk fra 1700-tallet av en varulv som angriper. Illustrasjon til den sveitsiske teologen [[Johann Geiler von Kaisersberg]]s ''Die Emeis'' opprinnelig fra 1516, en prekensamling som blant annet tar for seg [[heks]]ekunster og [[folketro]].]]
'''Varulv''' eller '''lykantrop''' (av [[gresk]] ''λυκάνθρωπος'', dannet av ''λύκος'', ''lukos'', «ulv», og ''άνθρωπος'', ''anthrōpos'', «menneske») er ifølge gammel [[folketro]] og [[mytologi]] et [[menneske]] eller en [[hamløper]] som er omskapt eller kan omskape seg til [[ulv]]. Det har vært forskjellige forestillinger i ulike land og gjennom historien om hvordan varulven omskaper seg og hva den gjør. [[Egil Skallagrimsson]]s farfar Kveldulv Bjalvesson var oppkalt etter sin morfar Ulv, men ble omtalt som Kveldulv fordi han ble mannevond og bisk utover kvelden.<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/e03c9160ac67290484167e8551d644f5?index=11#117] [[Halvdan Koht]] om Kveldulv</ref> Varulven er rovgrisk og farlig,<ref>https://snl.no/varulv</ref> ute etter å skade mennesker og dyr. Ifølge en utbredt [[tradisjon]] gjennomgår varulver hver [[fullmåne]] en smertefull forvandling fra menneske til en blanding av menneske og ulv. I varulvham oppfører de seg ubehersket, får voldsom styrke og kan angripe både venn og fiende. Den som blir bitt, [[smitte]]s av [[forbannelse|varulvforbannelsen]], og må selv gjennomgå den samme forvandlingsprosessen ved hver fullmåne. Varulven kan bare løses fra sin forbannelse om noen som står ham nær, kaller ham ved hans rette navn, eller hvis han i ulveham river ut [[foster]]et av en gravid kvinne og eter det. Derfor var det i folketroen viktig at gravide aldri gikk ut alene, men i følge med andre. Andres nærvær holdt varulven unna.<ref>https://spartacus.no/varulv</ref>

Troen på at noen mennesker kan anta dyreskikkelse, er utbredt over hele verden, det være seg som varulver, «var[[jaguar]]er» eller «var[[bjørn]]er», såsom [[Kvitebjørn kong Valemon]]. Dyrearten endrer seg fra det ene [[geografi]]ske området til det andre. De fleste varulv-episodene stammer fra Europa,<ref name="Det Beste 1982">''Mystikk og mysterier'' (s. 95), forlaget Det Beste, 1982, ISBN 82-7010-140-0</ref> og har vært et yndet tema i [[populærkultur]]en fra tidlig på [[1900-tallet]], blant annet gjennom en rekke [[film|skrekkfilmer]], [[litteratur|spenningsbøker]] og [[tegneserie]]r. Blant [[roman]]ene som er skrevet om varulver, er ''The Werewolf of Paris'' av [[Guy Endore]] sannsynligvis den viktigste, og anses for å ha hatt samme betydning for varulver som [[Dracula]] har hatt for [[vampyr]]er. Boken fikk imidlertid ingen drahjelp i form av filmatisering på samme måte som Dracula og [[Frankenstein]], og da varulver ble populære på lerretet, skjedde det gjennom egne manus, som medførte av filmene ikke ble en referanse til romanen på samme måte som med Dracula. Forestillingen om at varulver bare kan drepes med en kule av [[sølv]], stammer fra den amerikanske [[skrekkfilm]]en ''[[The Wolf Man]]'' fra 1941 der [[Curt Siodmak]] fant på kulemyten som et dramatisk poeng. I nyere filmer som ''Bad Moon'' fra 1996 og ''[[En amerikansk varulv i London]]'' trengs det ingen sølvkule for å drepe varulver.

Overtroen på at mennesker kan omskapes til varulver (og andre dyr) kalles [[lykantropi]].
[[Fil:Werwolf.png|thumb|En menneskeetende varulv framstilt i et [[tresnitt]] av [[Lucas Cranach d.e.]] [[1512]].]]
== Etymologi ==
Ordet varulv kommer antagelig fra [[gammelengelsk]] ''wer'' eller ''were'' og ''wulf'', «mann» og «ulv». I den gamle persiske kalenderen ble den åttende måned (oktober/november) kalt ''Varkazana''-, bokstavelig talt «Ulvemenn[-måneden]»<ref>[https://www.etymonline.com/word/werewolf Etymologi]</ref> Den første delen finnes i flere [[germanske språk]], som [[gotisk (språk)|gotisk]] ''wair'', gammelhøytysk ''wer'' og [[norrønt]] ''var'' eller ''verr''. Man finner det også i andre [[indoeuropeiske språk]], som [[latin]] ''vir'', [[litauisk]] ''vyras'' og [[walisisk]] ''gŵr''.

En alternativ tolkning er at den første delen kommer fra gammelengelsk ''weri'', «å være ikledd» (jf. engelsk ''wear''). Det trekkes da linjer til norrøne ''ulfhednar'', krigere som bar ulveskinn i kamp, som en parallell til [[berserk]]er («bjørneserk»).

Enda en mulighet er at det er en forvanskning av ''warg-wolf'' eller ''vargulf''; første ledd er relatert til norrønt ''vargr'', som man kjenner igjen i [[norsk]] og [[svensk]] ''varg''. En vargulv var en ulv som drepte mange dyr, men spiste bare noen få av dem. På gammelengelsk kunne man bruke ordet ''warg'' alene som betegnelse på en slik ulv, og på mennesker som man i moderne språkbruk ville kalle [[seriemorder]]e. I norrønt språk kunne ''vargr'' også bety «[[fredløs]]».

Det [[gresk språk|greske]] ordet «lykantropi» har et første leddavledet av samme [[proto-indoeuropeisk språk|proto-indoeuropeiske]] rot som ''wolf'', ''*wlkwo'', men det andre leddet, ''anthropos'', betyr «menneske» eller «mann». Man har også et beslektet gresk ord, ''theriantropi'', som betyr «beist-mann» og refererer generelt til forvandling mellom menneske og dyr.

Andre navn på varulver er varianter av «hamskifter», som latin ''versipellis'', [[russisk]] ''oboroten'' og norrønt ''hamrammr''. Det franske navnet er ''loup-garou'', der første ledd kommer fra latin ''lupus'', «ulv», mens andre ledd antas å være et gammelfransk navn på varulver, ''garoul''. Dette er i sin tur antagelig en forvanskning av [[frankisk]] ''*wer-wulf''.

== Mytens utbredelse ==
[[Fil:Begegnung im Haus (Werwolf von Neuses).png|thumb|Varulven i Neuses (i markgrevedømmet Onolzbach, i dag [[Ansbach]] i Tyskland). Den bedragerske forvalteren Michael Leicht skal ha blitt forvandlet til en varulv etter sin død, og fortsatt å besøke sin gamle bolig. Illustrasjon fra et [[flygeblad]] fra omkring 1685. ]]
[[Fil:Gargouille Cathédrale de Moulins 060709 15.jpg|thumb|En [[gargouille]] fra [[katedral]]en i [[Moulins]] (''Cathédrale Notre-Dame de Moulins''), en romersk-katolsk kirke i [[Moulins]] i Frankrike, formet som en varulvliknende skikkelse. ]]
Varulver opptrer i folketroen i mange europeiske land. De dukker også opp noen steder utenfor Europa, men har da antagelig blitt innført av europeere.

Blant land og regioner som har varulvtradisjoner finner man:
{|class="wikitable"
!Land/region
!Lokalt navn
|-
|[[Andorra]]
|home llop
|-
|[[Argentina]]
|lobizón, hombre lobo
|-
|[[Bulgaria]]
|varkolak, vulkodlak
|-
|[[Danmark]]
|varulv
|-
|[[England]]
| werewolf
|-
|[[Estland]]
|libahunt, ebahunt, koduhunt, inimesehunt, soend
|-
|[[Finland]]
|Ihmissusi
|-
|[[Frankrike]]
|loup-garou
|-
|[[Galicia (Spania)|Galicia]]
|lobisón
|-
|[[Hellas]]
|lykanthropos
|-
|[[Irland]]
|faoladh, conriocht
|-
|[[Italia]]
|lupo mannaro
|-
|[[Kroatia]]
|vukodlak
|-
|[[Latvia]]
|vilkatis, vilkacis
|-
|[[Litauen]]
|vilkolakis, vilkatlakis
|-
|[[Norge]]
|varulv
|-
|[[Polen]]
|wilkołak
|-
|[[Portugal]]
|lobisomem
|-
|[[Romania]]
|vârcolac
|-
|[[Russland]]
|oboroten, vurdalak
|-
|[[Serbia]]
|vukodlak
|-
|[[Skottland]]
|werewolf, wulver
|-
|[[Spania]]
|hombre lobo
|-
|[[Sverige]]
|varulv
|-
|[[Tsjekkia]]
|vlkodlak
|-
|[[Tyskland]]
|Werwolf
|-
|[[Ukraina]]
|vovkulak(a), vovkun, pereverten
|-
|}
== Historie ==
[[Fil:Hendrik Goltzius - Lycaon.jpg|thumb|«[[Lykaon]]», kobberstikk av Hendrik Goltzius (1558–1617) til [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]''. Lykaon var i [[gresk mytologi]] konge over [[Arkadia]]. Han drepte ett av [[Zevs]]' barn og derfor ble omskapt til ulv.]]
[[Fil:Werewolves of Ossory.png|thumb|upright=1.5|''[[Kongespeilet]]'' beretter om varulvene i [[Irland]]. ''Topographia Hibernica'' av [[Gerald av Wales]], rundt 1200.]]
[[Fil:GermanWoodcut1722.jpg|thumb|Tysk varulv framtilt i et tresnitt fra [[1722]].]]
I [[gresk mytologi]] finner man kanskje de aller tidligste eksempel på en varulvfortelling: [[Lykaon]] spiste menneskekjøtt, og ble som følge av det forvandlet til en ulv. [[Plinius den eldre]] siterte den greske skribenten Euanthes,<ref>[https://penelope.uchicago.edu/holland/pliny8.html Euanthes sitert i Plinius' 8. bok, kap. XXII, ''Of wolves]</ref> som skal ha fortalt at en ung mann fra Anthus' familie ble valgt ut ved loddtrekning og tatt med til en sjø i [[Arkadia]]. Der hengte han fra seg klærne på et asketre og svømte over sjøen. Han ble så forvandlet til en ulv, og beholdt den skikkelsen i ni år. Dersom han unnlot å angripe mennesker, ville han deretter få sin opprinnelige skikkelse tilbake. De to historiene kommer antagelig fra et felles opphav. [[Herodot]] forteller om en stamme i det nordøstlige [[Skytia]] som noen få dager hvert år ble forvandlet til ulver. I 39 f.Kr. skrev [[Vergil]] et dikt der det opptrer en varulv som heter Moeris og foretar forvandlingen ved hjelp av [[urt]]er.<ref>[http://classics.mit.edu/Virgil/eclogue.8.viii.html Vergils varulv Moeris]</ref> Hos [[Petronius|Gaius Petronius Arbiter]] finner man et element fra den mest vanlige formen for varulv-fortelling: En mann forvandles til en ulv ved fullmåne.

Varulver opptrer i 14 [[norrøn]]e [[saga]]er: ''[[Gylfaginning]], [[Völsunga saga]], [[Skjoldungesaga]], Hrafnagaldur Óðins, Helgakviða Hundingsbana I (Völsungakviða), Gibbons saga, Sigrgarðs saga frækna, Sigrgarðs saga ok Valbrands, Ála flekks saga, Úlfhams saga, Tiodels saga, Jóns saga leikara, Sagan af Þorsteini glott'' og ''Hvað þýðir «sár»?'' Motivet er også kjent fra ''[[Kongespeilet]]'' og en [[oversettelse]] av ''Lai de Bisclavret'' i samlingen ''Strengleikar''.<ref>[https://www.medievalists.net/2011/04/the-werewolf-in-medieval-icelandic-literature/ Aðalheiður Guðmundsdóttir: ''The Werewolf in Medieval Icelandic Literature]</ref> [[Marie de France]]s beretning om varulven [[baron]] Bisclavret<ref>[https://www.gradesaver.com/the-lais-of-marie-de-france/study-guide/summary-bisclavret Marie de France: ''Bisclavret]</ref> gjengis i en islandsk omarbeidelse kalt ''Tiódels saga'', der varulven er en bjørn. Ellers har historien påfallende likheter med den norrøne oversettelsen av Marie de Frances beretning,<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/3477/Dr.thesis_Ingvil_Brugger_Budal_1.pdf?sequence=2&isAllowed=y Ingvil Brügger Budal: ''Strengleikar og Lais'', doktoravhandling] [[UiB]] 2009</ref> kalt ''Bisclaretz ljóð''. ''Tiodels saga'' er en islandsk bearbeidelse av ''Bisclaretz ljod'', en 1200-talls norrøn oversettelse av den bretonske ''lai'' om Bisclavret, historien om en varulv og hans troløse kone, funnet i ''Strengleikar'' inneholder oversettelser av 21 [[gammelfransk]]e ''lais'', inkludert fire der kildene ikke er bevart.<ref>[https://go.gale.com/ps/i.do?id=GALE%7CA411471686&sid=googleScholar&v=2.1&it=r&linkaccess=abs&issn=03636941&p=LitRC&sw=w&userGroupName=anon%7E46d02eb3 ''Tiodels saga]</ref>

Varulvene omtales her ofte som ''ulfhednar'', krigere som gikk i kamp kledd i ulveskinn, og skal ha kanalisert dyrenes ånd for å øke sin egen kraft og villskap. I likhet med [[berserk]]er var de immune for smerte og sloss som ville dyr. Både ''ulfhednar'' og berserker var nært knyttet til [[Odin]]. ''Kongespeilet'' forteller at i [[Irland]] var det folk som ble omskapt til ulver som straff. [[Gulatingsloven]] forordner at ulv, liksom bjørn, skal være ''utlæg'', dvs. [[fredløshet|fredløs]].<ref>[http://uu.diva-portal.org/smash/get/diva2:1377657/FULLTEXT01.pdf Terje Østigård og Anders Kaliff: ''Likbrud og dødsbryllup'' (s. 260), Uppsala universitet]</ref>

I [[Latvia|latvisk mytologi]] finner man ''vilkacis'', menn som forvandlet seg til ulvelignende beist. I motsetning til varulvene man kjenner ellers var disse til tider vennligsinnede. Man har også lignende myter mange andre steder, og det er sannsynlig at de kan ha et felles opphav i det [[proto-indoeuropeisk]]e samfunnet, hvor unge, ugifte [[kriger]]e assosieres med ulver, slik som i den årlige romerske feiringen av ''lupercalia''.<ref>[https://www.mentalfloss.com/article/572191/lupercalia-ancient-roman-festival-facts Lupercalia]</ref><ref>[http://www.artandpopularculture.com/Man_into_Wolf#APPENDIX_II_THE_ROMAN_LUPERCI_AND_THE_LUPERCALIA_RITUAL_OF_BEATING_WOMEN_WITH_LEATHER_STRAPS_CONTEMPORARY_PARALLELS Lupercalia]</ref>

I Frankrike var troen på varulver særlig utbredt mellom 1520 og 1630, og resulterte i minst 30.000 [[henrettelse]]r ut fra en hissigere holdning til [[trolldom]] etter flere kirkemøter som fant sted i [[Basel]] på 1430-tallet. Den franske forfølgelsen av mistenkte varulver begynte derfor først i regioner som grenset mot [[Sveits]].<ref>https://www.boneandsickle.com/tag/pierre-bourgot/</ref>
I noen av dem, som saken mot Gandillon-familien i Jura og mot en skredder i [[Angers]], var det klare bevis for mord og [[kannibalisme]], mens tilknytningen til ulver er uklar.

Pierre Burgot og Michel Verdun stod tiltalt i 1521. Burgot fortalte at han 19 år tidligere hadde lett etter noen [[sauer]] som kommet bort i en [[storm]]. Han møtte da to svarte ryttere, der den ene forsikret ham om at «Bare du viser tillit, vil min herre beskytte sauene.» Burgot fant snart sauene, og noen dager senere dukket den svarte rytteren opp med forslag om at Burgot skulle gå i [[djevelen]]s tjeneste i bytte mot vern og rikdom. «Jeg falt på kne og sverget [[Satan]] troskap,» forklarte Burgot i retten. Forkledd som ulv begikk han utallige mord, helst på unge jenter. Det gikk bra inntil Verdun kom ut for en veifarende som jaget ham på flukt. Verdun var blitt angivelig blitt skadet, slik at den reisende kunne følge blodsporene til huset der Verdun bodde med sin kone.<ref name="Det Beste 1982"/> Burgot og Verdun ble dømt av [[dominikanerordenen|dominikaner-abbeden]] i Poligny. Burgot tilstod at Verdun hadde lært ham å forvandle seg til en varulv ved å gni seg med en salve. Da så han seg selv utstyrt med fire poter og pels, og han kunne løpe kjapp som vinden. Burgot forklarte også at han hadde seksuelle forhold til ulver. Begge mennene ble brent levende i Besangon.<ref>[https://archive.org/stream/manintowolf033333mbp/manintowolf033333mbp_djvu.txt Burgot og Verdun]</ref>

Gilles Garnier, «[[eremitt|eneboeren]] i Dole», angrep i 1572 en ti år gammel pike i vinmarkene. Han var angivelig i ulveham og dro offeret inn i skogen, der han trakk av henne klærne og spiste kjøtt fra lår og armer. Noe tok han med hjem til sin kone, Apolline. Snart angrep han enda en ung jente på omtrent samme stedet, men da ble han jaget på flukt av tre menn før han fikk spist noe. Neste gang gikk han løs på en gutt som han spiste av, før han slet av ham det ene beinet som niste. Garnier rakk å drepe enda en liten gutt og slepe ham ut i skogen, men denne gang ble han overrasket av noen arbeidere på hjemvei før han fikk spist ferdig. Ettersom han også fikk tilbake sin menneskeskikkelse, ble han gjenkjent og avslørt. Et vedtak i 1573 forordnet at varulver skulle fanges av lokalbefolkningen og bringes for retten, og det skjedde med Garnier som tilstod først etter [[tortur]]. Han forklarte at han hadde vansker med å forsørge sin familie, og en fortvilt natt da han var ute og lette etter mat, viste en [[ånd]] seg for ham og tilbød ham en salve som kunne forvandle ham til en ulv, så han kunne jakte mer effektivt. Han tilstod å ha myrdet 4 barn, bekreftet av over 50 vitnesbyrd, og ble brent levende.<ref>[https://historycollection.com/12-real-werewolf-cases-throughout-history/4/ Gilles Garnier]</ref>

I en periode hvor varulvfrykten skapte en [[hysteri]]sk stemning, er saken mot Jean Grenier i [[Bordeaux]] våren [[1603]] bemerkelsesverdig. Grenier var en hjemløs tenåring som en dag fortalte de andre i landsbyen at han hadde drept og spist barn i området. Det var forsvunnet barn der, så gutten ble straks arrestert og ført for retten, som konkluderte med at han var mentalt tilbakestående og besatt av en [[demon]]. De dømte ham til å tilbringe resten av livet i et [[kloster]].<ref>[https://www.werewolves.com/real-cases-of-lycanthropy-jean-grenier/ Jean Grenier]</ref>

Fra da av dempet [[hysteri]]et seg, og varulver gikk etterhvert fra å være farlige vesener – religiøse forestillinger hadde blitt blandet inn i myten – til igjen å bli den førkristne «mann-ulven». Grenier avla full tilståelse uten bruk av tortur Han hadde rømt fra en voldelig far, og var tvunget til å overleve ved å tigge og gjete kuer. En annen gutt, Pierre de la Tilhaire, hadde tatt ham med en natt for å møte «Skogens herre», som ga Grenier et iskaldt kyss og et merke på låret. Grenier fikk angivelig også en ulveham og en [[magi]]sk [[salve]], og ble advart mot noen gang å klippe sin venstre [[tommelfinger]]negl, som derfor så ut som en klo. I klosteret ble det lagt merke til at han ofte fartet rundt på alle fire, og virket som han foretrakk dette fremfor å gå oppreist. Han elsket å høre om ulver, og [[munk]]ene sa at han den første tiden bare spiste rått kjøtt og avfall. Grenier led åpenbart av en [[psykiatri]]sk sykdom og døde allerede i 1611.<ref>[https://historycollection.com/12-real-werewolf-cases-throughout-history/8/ Tolv virkelige varulvsaker]</ref>
[[Fil:Gevaudan Monster.jpg|thumb|[[Beistet i Gévaudan]], som på 1760-tallet drepte flere mennesker i Frankrike, ble fremstilt som ulvelignende.]]
Men mellom [[1764]] og [[1767]] drepte [[beistet i Gévaudan]] en rekke mennesker og dyr, og en av teoriene var at det var en ''loup-garou'' («varulv»).

I [[Preussen]] og [[Litauen]] ble varulver i det [[16. århundre]] regnet som langt mer destruktive enn «sanne og naturlige ulver», ifølge [[biskop]]ene [[Olaus Magnus]] og Simone Majoli.<ref>[https://peoplepill.com/people/simone-majoli Biskop Majoli]</ref> De katolske biskopene i området erklærte at varulvene var «et forbannet kollegium» av noen som «lystet etter innovasjoner i strid med guddommelig lov». Dette minner sterkt om den religiøse holdningen som rådet i Frankrike på den tiden. Olaus Magnus beretter om mennesker forvandlet til ulver, og som på den tid angivelig forekom i stort antall, blant annet i [[Baltikum]]. [[Julaften]] samlet disse seg og stormet gjennom nattemørket, tok seg ifølge folketroen inn i kjellere og tømte øltønnene. Varulvene kom også fra [[overklasse]] og [[adel]] og gjennomgikk harde innvielsesriter. Her utgjorde varulver «[[åsgårdsreien|de dødes hær]]», og ifølge Olaus Magnus ble virkelige, avdøde personer gjenkjent.<ref>Olav O. Aukrust: ''Dødsrikets verdenshistorie'', bind 2 (s. 163-64), forlaget Grøndahl Dreyer 1995, ISBN 92-504-2256-2</ref>

I [[England]] hadde man fortsatt ulver ved begynnelsen av [[1600-tallet]]. Under [[Jakob I av England|kong Jakob I]] forekom en rekke [[hekseprosess]]er, og kongen erklærte i den forbindelse av ''warwoolfes'' var ofre for galskap forårsaket av «en naturlig overvekt av [[melankoli]]». Innen [[1680]] var ulvene utryddet i Storbritannia, og varulv-myten mistet da mye av sin betydning.

Evnen til å forvandle andre mennesker til [[villdyr]] ble ikke bare tilskrevet onde krefter, men også [[helgen]]er. [[Thomas Aquinas]] skrev «''Omnes angeli, boni et mali, ex virtute naturali habet potestatem transmutdandi corpora nostra''» («Alle [[engel|engler]], gode og onde, har makt til å forvandle våre kropper»). [[Patrick av Irland|St. Patrick]] skal ifølge en [[legende]] har forvandlet den [[Wales|walisiske]] kongen Vereticus til en ulv, og i 1191 nedskrev [[Giraldus Cambrensis]] vitneutsagnet fra en prest at denne en gang hadde gitt sakramentet til en varulv.<ref>[https://www.werewolves.com/st-patricks-werewolves/ ''St. Patrick's werewolves]</ref> Natalis av [[Ulster]]<ref>[https://www.catholic.org/saints/saint.php?saint_id=4795 St. Natalis]</ref> skal ha forbannet en irsk familie slik at de ble forvandlet til ulver. Men i [[Russland]] var det angivelig bare om man tirret djevelen at man risikerte å bli forvandlet til en ulv.

== Folkeviser ==
I en [[folkevise]] kommer «liden Kirsten» - mest kjent for sin grav utenfor Vestervig kirke i [[Jylland]]<ref>{{Kilde www |url=https://www.vestervig-kirke.dk/om-kirken/ |tittel=Graven til «liden Kirsten» og prins Buris |besøksdato=2021-06-10 |arkiv-dato=2021-06-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210610091048/https://www.vestervig-kirke.dk/om-kirken/ |url-status=yes }}</ref> - også ut for en varulv. Hr. Peder ga henne et [[sverd]] med til vern, men da han red ut for å lete etter henne, «møtte ham ulven med barnet i munn». Hr. Peder som har mistet både kone og barn, tar deretter livet av seg:
:Hr. Peder han var den Død vel værd:
:''— Der driver [[dugg|Dug]], falder Rim. —''
:han faldt neder paa sit eget Sværd.
:''- Saa raade Gud, naar vi findes!''<ref>[https://kalliope.org/da/text/folkeviser2018041036 Folkevisen om «liden Kirsten» og varulven]</ref>

I en gammel [[jysk]] versjon av visen kommer ulvene over «liden Kirsten» mens hun fremdeles bare er [[trolovelse|trolovet]] med hr. Peder, og skåner henne til hun er blitt gravid. Da river de henne til gjengjeld i filler.<ref>[https://books.google.no/books?id=UB6NDwAAQBAJ&pg=PT172&dq=liden+kirsten+sk%C3%A5ner+hende+varulv&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwi4npXe2YzxAhVBmIsKHWYVAp0Q6AEwAXoECAsQAg#v=onepage&q=liden%20kirsten%20sk%C3%A5ner%20hende%20varulv&f=false] [[Axel Olrik]]: ''Nordens trylleviser''</ref>

I Norge forteller en folkevise om «liten Lavrans» at kongen og hans sønn Lavrans ble omskapt til bjørner av den onde dronningen, som i virkeligheten er en [[heks]]. Mennesker kan de ikke bli igjen før de har slitt et barn ut av mors liv og oppfostret det til voksen alder. Denne [[ballade]]n er bare funnet i Norge og nesten utelukkende i [[Telemark]]. Hverken [[Magnus Brostrup Landstad]] eller [[Sophus Bugge]] var i tvil om at det dreide seg om en gammel vise, dypt forankret i folketroen. Også her dukket det opp en tilknytning til ulver, for idet dronningen forhekser kongen, slår hun til ham med «tusse-greipen», en forvanskning av norrønt ''ulfsgreip'' eller ''ulfshanzki'' (= hanske av ulveskinn).<ref>[https://www.bokselskap.no/boker/naturmytiskeballadar/tsb_a_24_litenlavrans Folkevisen om «liten Lavrans»]</ref>

== Nyere tid ==
[[Fil:Monti_-_salita_del_Grillo_e_torre_delle_milizie_0308-01.JPG|thumb|I sentrum av [[Roma]] ble politiet oppringt om en varulv i 1949.]]
I juli 1949 ble politiet tilkalt til en hage i [[Roma]], der hyl fra buskaset fikk beboerne til å mistenke at en varulv var på ferde. Patruljen fant en ung mann, Pasquale Rosini, tilsølt av jorden han grov i med neglene. Han forklarte at han i en treårsperiode hadde mistet [[bevissthet]]en når det var fullmåne, og fant seg selv vandrende gatelangs i natten.<ref>[https://trove.nla.gov.au/newspaper/article/26645010 Pasquale Rosini, varulv i Roma]</ref>

I 1996 gikk en ulv løs på en fire år gammel gutt, Anand Kumar, i utkanten av landsbyen der han bodde i [[Uttar Pradesh]] i [[India]]. Gutten ble slept vekk foran øynene på sin mor, og det eneste politiet fant tre dager senere, var hodet hans. I løpet av fem måneder ble 33 barn dradd vekk og drept av ulver, og 20 alvorlig skadet av ulv langs en strekning av [[Ganges]], rundt 500 km fra [[New Delhi]]. Trolig ble ulvene, som ellers er sky og unngår mennesker, drevet til dette av sult eller opplevelser med landsbyboere som har stjålet ulvevalper for spenningens skyld. Minst ni millioner mennesker bor i dette området, i den verste fattigdommen som finnes i India, og det blusset opp rykter om at overfallene ikke skyldtes ulver, men varulver. Landsbyfolk angrep fremmede, iblant også hverandre, og minst 20 personer ble [[lynsjing|lynsjet]].<ref>[https://www.nytimes.com/1996/09/01/world/in-india-attacks-by-wolves-spark-old-fears-and-hatreds.html] John F. Burns: «In India, Attacks by Wolves Spark Old Fears and Hatreds», ''[[New York Times]]'' 1. september 1996</ref>

[[Kannibal]]en [[Armin Meiwes]] følte seg forvandlet til varulv ved fullmåne.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/KELdX/ble-varulv-ved-fullmaane Hege Lyngved Odinsen: «Ble varulv ved fullmåne»], ''[[Verdens Gang]]'' 8. desember 2003</ref>

== Varulver i moderne fiksjon og populærkultur ==
[[Fil:Weird Tales September 1942.jpg|thumb|Varulver som motiv i moderne [[populærkultur]]: En «varulv-western» i det amerikanske underholdningsbladet ''[[Weird tales]]'', 1942.]]
Varulver er et kjent tema fra filmer, bøker og tegneserier. Fortellingene dreier seg oftest om en mann som blir ulv ved fullmåne. Mens de tradisjonelle mytene gjerne beskriver en forvandling til en spesielt aggressiv ulv, skildrer moderne tekster heller en varulv som er større enn en virkelig ulv, eller en [[antropomorf]] skikkelse med ulvetrekk. Den beskrives som praktisk talt usårlig, bortsett fra at [[sølv]] kan skade eller drepe den. Tilstanden beskrives som arvelig eller forårsaket av et bitt av en annen varulv. Selve forvandlingen skildres som smertefull, og noe personen desperat ønsker å unngå.

I noen nyere fortellinger fremstilles varulver mer positivt, der menneskesinnet fortsetter å fungere i beistet. Noen forfattere har fremstilt varulver som mennesker nærmere knyttet til naturen gjennom sin forvandling til et villdyr.

Noen kjente eksempler på varulvfigurer fra moderne verk er:
* [[Remus Lupus]] og [[Fenris Vargar]] i [[Harry Potter]]-bøkene.
* Jon Talbainis i spillserien ''Darkstalkers''.
* Delphine Angua von Überwald i [[Terry Pratchett]]s [[Skiveverdenen]]''[[Skiveverdenen]]''-bøker. Her finner man også Lupine, som er en «varmann», en ulv som forvandles til en mann.
* Larry Talbot i ''[[The Wolf Man]] (''1941). For øvrig den første populære varulvfilmen og den som fremfor noen bidro til å skape en bølge av slike filmer.
* Velkan Valerias i filmen ''Van Helsing''.
* Oz i ''[[Buffy, vampyrenes skrekk]]''.
* Scott Howard (spilt av [[Michael J. Fox]] i ''[[Teen Wolf]]''.
* Jacob Black ( spilt av [[Taylor Lautner]] i ''[[Twilight serien|Twilight]]''-serien.
* Grady-slekta i [[Darren Shan]]s bokserie ''[[Demonata]]''.
* Tyler Lockwood (spilt av [[Michael Trevino]] i ''[[The Vampire Diaries]]''.
* Scott McCall, (spilt av [[Tyler Posey]]) Derek Hale, (spilt av [[Tyler Hoechlin]]) Jackson Whittemore (spilt av [[Colton Haynes]]) og Peter Hale (spilt av [[Ian Bohen]]) i ''[[Teen Wolf (TV-serie)|Teen Wolf]]''.
Varulver er også brukt i flere videospill, slik som figurer i krigerlauget The Companions (som spilleren kan bli en del av, og bli en varulv selv) i ''[[The Elder Scrolls V: Skyrim]]'', utvidelsen ''Varulver-spillpakke'' for ''[[The Sims 4]]'', fantasyrasen «Worgen» fra ''[[World of Warcraft: Cataclysm]]'' og Bigby Wolf i ''[[The Wolf Among Us]]'' (basert på tegneserien ''[[Fables]]''). Brettspillet ''[[One Night Ultimate Werewolf]]'' benytter varulver som tema i en versjon av [[Mafia (spill)|mafia]]. Rollespillet ''[[Dungeons & Dragons]]'' sin femte utgave inneholder også egne regler for hva som skjer om en blir bitt av varulver og andre var-skapninger, slik som vartigre og varrotter.

== Se også ==
* [[Mannbjørn]], varbjørn
* [[Vampyr]]
* [[Peter Stump]], i sin samtid ansett som varulv
* [[Rougarou]] (Roux-Ga-Roux, Rugaroo, Rugaru), varulv i deler av fransk-kanadisk område

* [[Overnaturlige vesener]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nb.no/utlevering/nb/ec21931397195de3be7c10919e80e752#&struct=DIV70 Om varulv og mannbjørn i Ørnulf Hodnes ''Vetter og skrømt i norsk folketro'' (Cappelen, 1995)]
* [http://www.nb.no/utlevering/nb/ac010950d7f6c713e9fa554e176b6f5c#&struct=DIV74 Om varulv og mannbjørn i Eva Valebrokks ''Trollpakk og andre vetter'' (Boksenteret, 1995)]
* Til varulvens historie, I [[Nils Lid]], ''Trolldom: Nordiske studiar'', Oslo 1950, s. 82 - 108.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Fabelvesen]]
[[Kategori:Overnaturlige vesener]]

Varulv - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Lõunaküla: I added different Estonian names for Varluv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 06:15
(Ingen forskjell)