Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-14T16:26:38Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2026 kl. 16:26
(Ingen forskjell)

nb>Archaeodontosaurus: /* Utseende */

2023-02-18T07:57:44Z

Utseende

Ny side

{{Taksoboks
| navn= Vandrehvitvinge
| bilde= Pontia daplidice 001.JPG
| bildetekst= Vandrehvitvinge {{Byline|Lilly M}}
| norsknavn= Vandrehvitvinge
| vitenskapsnavn= ''Pontia daplidice''
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| overgrupper= [[Pierinae]], <br />[[hvitvinger]], <br />[[dagsommerfugler]]}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse= [[Asia]], [[Europa]] <br /> ikke i [[Norge]]
| habitat= tørre gressmarker, veikanter
}}

[[Fil:Pontia.daplidice.mounted.jpg|thumb|right|250px|Vandrehvitvinge. Fra samlingen i [[Köln Zoo]], [[Tyskland]]. {{Byline|Sarefo}}]]

[[Fil:Pontia daplidice IMG 2769 (Nemo5576).jpg|thumb|right|250px|Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg [[nektar]]. {{Byline|Tomasz Górny}}]]

'''Vandrehvitvinge''' (''Pontia daplidice'') er en dagaktiv [[sommerfugler|sommerfugl]] i [[Gruppe (biologi)|gruppen]] [[hvitvinger]]. Arten er utbredt i sydlige [[Europa]], men er kjent for å vandre eller [[migrasjon|migrere]] og er funnet to ganger i [[Norge]].

== Utseende ==
Kjønnene er ganske like, men hunnene har kraftigere farge eller større kontraster, særlig på bakvingene. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge, med flere mørke flekker, særlig ut not vingespissen. Bakvingenes underside har et gulgrønt marmorert mønster.

Vingespennet er mellom 34 og 48 [[millimeter]].

Kroppen har et [[ytre skjelett]] (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av [[kitin]]. Brystet og bakkroppen er brunsvart med kort lys hårbekledning.

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre [[insekter|insektene]] ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang [[sugesnabel]] (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en [[spiral]], mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. [[Fasettøyne]]ne er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle [[dagsommerfugler|dagsommerfuglene]]. På [[Bein (insekt)|beina]] finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.
<gallery mode=packed>
(MHNT) Pontia daplidice - St Foy d'Aigrefeuille - France - female dorsal.jpg|''Pontia daplidice'' ♀
(MHNT) Pontia daplidice - St Foy d'Aigrefeuille - France - female ventral.jpg|''Pontia daplidice'' ♀ △
</gallery>
=== Indre organer ===
[[Bakkropp]]ens indre organer består av [[fordøyelse]]sorganer, [[forplantningsorgan]]er og [[åndedrett]]. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved [[lunge]]r, men ved at [[luft]] hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i [[hudskjelett]]et (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av [[traké]]er som leder [[oksygen]]et til kroppens vitale deler. En [[blodvæske]] som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet [[hjerte]]. Brystpartiet består for det meste av vingenes [[muskulatur]]. Sanseorganer, for [[syn]], [[smak]] og [[lukt]] er stort sett plassert i hodet. [[Nervesystem]]et består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som [[hjerne]].

=== Egg og larver ===
[[Egg]]et er orange, rundt og ovaltformet med noen lengderibber.

[[Larve]]n har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er blå-lilla på farge, med ett par lyse gule lengdestriper. Larvens bein er gule.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen [[Bukfot|bukføtter]], som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en [[analfot]].

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen [[punktøyne]]. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene [[åndedrett|ånder]] gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

=== Puppen ===
[[Puppe]]n er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos [[svalestjerter]].

== Levevis ==
Vandrehvitvinge finnes på tørre [[gress]]kledde enger, havstrender, veiskråninger, i busksatt terreng, med mer. Den [[migrasjon|migrerer]] over større områder. Den er en sjelden gjest i [[Norden]], men kan ikke overleve den kalde nordiske vinteren.

Flygetiden er fra [[mai]] til [[august]], den flyr i to overlappende generasjoner.

Om [[natt]]en og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss [[kamuflasje]] og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike [[plante]]r (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg [[nektar]]. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

=== Forplantning ===
Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

=== Larvene ===
[[Larve]]n er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser særlig på [[Korsblomstfamilien|korsblomster]] (''Brassicaceae''), på flere ulike planter i slektene ''[[Alyssum]]'', ''[[Iberis]]'', ''[[Diplotaxis]]'', ''[[Descurainia]]'', ''[[Biscutella]]'', ''[[Ptilotrichum]]'', ''[[Lepidium]]'', ''[[Thlaspi]]'', ''[[Raphanus]]'', ''[[Fibigia]]'', ''[[Sinapis]]'', ''[[Moricandia]]'', ''[[Arabis]]'', ''[[Erysimum]]'', ''[[Reseda]]'' og ''[[Sisymbrium]]''.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader [[Celsius|C°]]. Ved lavere [[temperatur]] blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne [[sollys]] for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

=== Puppen ===
Vandrehvitvinge tilhører gruppen av [[insekter]] med [[fullstendig forvandling]] (holometabole insekter), som gjennomgår en [[metamorfose (biologi)|metamorfose]] i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et [[puppe]]stadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

== Utbredelse ==
Vandrehvitvinge har sin normale utbredelse i flere oppdelte områder som strekker seg fra [[Nord-Afrika]], [[Mellom-Europa|Mellom-]] og [[Syd-Europa]], [[Asia]], helt til [[Japan]]. Arten [[migrasjon|migrere]] nordover fra [[Mellom-Europa]] hvert år, og er registrert noen få steder i [[Danmark]], og i det sydlige [[Sverige]], på [[Gotland]]. Mangler i [[Finland]]. I [[Norge]] er den funnet bare ett par ganger, i [[Hole]] i [[Buskerud]] i [[1886]] og i [[Sør-Varanger]] i [[Finnmark]] i [[2000]].

== Systematisk inndeling ==

{{tre}}
* [[sommerfugler]] (Lepidoptera)
** gruppe / overfamilie [[dagsommerfugler]] (Papilionoidea)
*** familie [[hvitvinger]] (Pieridae)
**** delgruppe [[Pierinae]]
***** slekt ''[[Pontia]]''
****** '''Vandrehvitvinge''' – (''Pontia daplidice'' (Linnaeus, 1758) )

== Litteratur ==
* Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. [[Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna]]. ''Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae.'' ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
* [[Leif Aarvik|Aarvik, Leif]], Berggren, Kai, [[Lars Ove Hansen|Hansen, Lars Ove]]. 2000. ''Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae.'' [[Norsk entomologisk forening]]. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
* [[Leif Aarvik|Aarvik, Leif]], [[Lars Ove Hansen|Hansen, Lars Ove]], Vladimir Kononenko. 2009. ''Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere.'' [[Norsk entomologisk forening]], [[Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo]]. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.leps.it/SpeciesPages/PontiDapli.htm Vandrehvitvinge - Moths and Butterflies of Europe and North Africa] - flott bildesamling.
* [http://www.toyen.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/pieridae/daplidice.html Vandrehvitvinge – Norges sommerfugler]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/ www.nhm.uio.no/norlep/ Norges sommerfugler] – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
* [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening] – for deg som vil lære mer om insekter.

{{Hvitvinger}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hvitvinger]]
[[Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]

Vandrehvitvinge - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Archaeodontosaurus: /* Utseende */