Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-20T19:26:53Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 19:26
(Ingen forskjell)

nb>Vinguru: Sorterer galleribilder geografisk og legger til et par

2025-09-02T15:02:40Z

Sorterer galleribilder geografisk og legger til et par

Ny side

{{Koord|60|49|57|N|10|4|21|E|type:landmark_region:NO-34|vis=tittel}}
{{Infoboks jernbanelinje
|navn=Valdresbanen
|bilde=Eina.jpg
|bildetekst=Ved [[Eina]]. Valdresbanen går i høyre spor over brua.
|type=Jernbane
|system=Énsporet bane
|status=Sidebane uten trafikk<ref>{{Bane NOR Network statement|3.2.2.2}}</ref>
|start=[[Eina stasjon|Eina]]
|slutt=[[Dokka stasjon|Dokka]]
|stasjoner =
|åpnet=1902
|nedlagt=
|eier=Jernbaneverket
|operatører =
|type trafikk =
|lok =
|lengde=47 km (108 km før 1989)
|lengde dobbeltspor=
|krysningsspor=
|broer=12
|tunneler=2
|planoverganger=125
}}
'''Valdresbanen''' er en sidebane til [[Gjøvikbanen]] som går mellom [[Eina stasjon|Eina]] og [[Dokka stasjon|Dokka]]. Banen gikk opprinnelig fra Eina til [[Fagernes stasjon|Fagernes]], men strekningen Dokka–Fagernes ble nedlagt ved stortingsvedtak i 1989. Strekningen Røste–Dokka ble formelt lagt ned av Stortinget i 2021<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-193-s-20202021/id2848623/?ch=5#kap5-4|tittel=Prop. 193 S (2020–2021)|besøksdato=2024-09-30|dato=2021|forlag=Regjeringa.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=84936|tittel=Prop. 193 S (2020-2021), Innst. 648 S (2020-2021)|besøksdato=2024-09-30|forlag=Stortinget}}</ref>.

Strekningen Eina–Dokka ble åpnet i 1902 under navnet Landsbanen, og i 1906 ble Valdresbanen frem til Fagernes offisielt åpnet. Banen ble drevet privat frem til 1937, da [[Norges Statsbaner]] overtok driften. I 1988 ble persontrafikken på banen nedlagt, mens godstrafikken på strekningen Eina–Dokka fortsatte til 1999. Strekningene Fagernes–[[Leira stasjon|Leira]] og Leira–[[Bjørgo stasjon|Bjørgo]] ble revet opp i henholdsvis 1991 og 2003. Etter nedleggelsen har foreningen ''Nye Valdresbanen''<ref>[http://www.valdresbanen.no/ Nye Valdresbanen]</ref> jobbet for bevaring av banen sammen med AS Valdresbanen, som driver [[dresin]]utleie om sommeren, opprinnelig på den nedlagte strekningen mellom Dokka og Bjørgo, per 2024 mellom Dokka og [[Hov stasjon|Hov]].<ref>{{Kilde www|url=http://valdresbanen.no/valdresbanen/dresinutleie/|tittel=Dresinutleie|besøksdato=2016-02-06|utgiver=AS Valdresbanen|dato=2015}}</ref>
{{Valdresbanen}}{{kart|lat=60.8|lon=10|zoom=8}}

== Historikk ==
Allerede i 1875 ble det diskutert om det burde bygges en jernbane i Valdres. Det ble blant annet diskutert om [[Bergensbanen]] skulle legges gjennom dalen. I 1894 ble det vedtatt at Bergensbanen skulle gå gjennom [[Hallingdal]]. Dette satte fart i diskusjonen om en privat jernbane. Tre hovedalternativer ble diskutert: en mulighet var en sidebane fra [[Nesbyen]], en annen mulighet var sidebane fra [[Hen stasjon]] på [[Randsfjordbanen]]. Det tredje alternativet var en sidebane fra [[Røykenvik stasjon|Røykenvik]] eller Eina på [[Gjøvikbanen]]. Det var sidesporet fra Eina som til slutt vant fram. Viktigste årsak til dette var den store lokale interessen i [[Land_(landskap)|Land-kommunene]].

Stortinget vedtok å bygge banen i 1899, og den private jernbanebyggeren Søren Sørensen fikk anbudet. Staten skulle bidra med to millioner kroner, i tillegg skulle kommunene og privatpersoner bidra med 1,8 millioner kroner. Til sammen var banen beregnet til å koste 3,8 millioner kroner. Den 28. november 1902 ble banen åpnet fra Eina til Dokka, og 1. november 1903 hadde banen kommet til [[Tonsåsen stasjon|Tonsåsen]]. På det tidspunktet var alle pengene brukt opp, og til slutt ble det kommunene som måtte dekke overskridelsene på 700.000 kr. Banen ble åpnet til [[Aurdal stasjon|Aurdal]] 11. oktober 1905 og var endelig framme på Fagernes 11. oktober 1906.

Til sammen kostet banen 4,5 millioner kr<ref>4,5 millioner kr i 1906 tilsvarer omtrent 264 millioner kroner i 2008</ref>, noe som betyr at den ble bygd relativt billig. Banen ble bygd svært kurverik, maksimal fart på togene var opprinnelig på bare 40 km/t. [[Jernbanesville|Svillene]] var laget av vanlig treverk, ikke impregnert tre. Dette førte til at de raskt begynte å råtne, og de måtte byttes etter kun få år. Skinnene var imidlertid av relativt god kvalitet, og banen ble bygd med [[normalspor|normal sporvidde]] ([[Gjøvikbanen]] hadde normal sporvidde), dette til tross for at [[Kappspor|smalspor]] var det vanligste i Norge i denne perioden. Dette gjorde at banen kunne benytte langt kraftigere togmateriell enn de fleste andre sidebanene.

Banen ble umiddelbart en suksess og gikk med overskudd i mange år. Overskuddet ble brukt til å utbedre banen. I 1923 vedtok Stortinget at banen skulle forlenges fram til [[Vangsmjøsa]], men denne forlengelsen ble aldri realisert. I 1935 ble det satt inn en bensindrevet motorvogn på strekningen, dette førte til at reisetiden Eina–Fagernes ble redusert til 2,5 timer. I 1937 gikk konsesjonen for drift av banen ut, og NSB overtok. På 80-tallet gikk imidlertid trafikken kraftig tilbake, en av årsakene til dette var en kraftig forbedring av busstilbudet mellom Valdres og Oslo. Persontrafikken på banen ble nedlagt 1. januar 1989.

<gallery mode=packed>
Valdresbanen 2015.jpg|Valdresbanen ved Røste, mai 2015.
Skrukli stasjon.jpg|På Skrukli er det bare rester igjen.
FV2376 Fall stasjon.jpg|Ved Fall stasjon er det asfaltert over skinnene.
Odnes plo.jpg|Planovergang ved Odnes.
Jernbanebro ved Dokka.jpg|Bro over Dokka-Etna vest for Dokka sentrum.
Gamle vogner på Bjørgo stasjon.jpg|På Bjørgo står gamle jernbanevogner på utstilling.
Di 3 at Fagernes.jpg|Di3-lokomotiver har trukket mang et tog på Valdresbanen, her på Fagernes få år før nedleggelsen.{{foto|Phil Richards}}
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Bjerke, Thor og Holom, Finn|utgivelsesår=2004|tittel=Banedata 2004|utgivelsessted= Hamar / Oslo|forlag=Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum|side=152-155|isbn=82-90286-28-7|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=155}}
* {{Kilde bok|forfatter= Iversen, Ingolf|utgivelsesår=1996|tittel=Klar til avgang! Ei bok om Valdresbanen|forlag=Valdres Forlag|isbn=8275620473}}
* {{Kilde bok|forfatter=Aspenberg, Nils Carl|utgivelsesår=1994|tittel=Glemte spor. Boken om sidebanenes tragiske liv|utgivelsessted=Oslo|forlag=Baneforlaget|side=93-103|isbn=82-91448-00-0}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.valdresbanen.no/ Nye Valdresbanen]
* {{Språkikon|no}} [http://forsk.njk.no/stdb/index.php?baneID=38&detaljert=1&Stnr=0&aut=0&mod=banevis Valdresbanen hos Norsk jernbaneklubb]

{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge]]
[[Kategori:Museumsjernbaner i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Innlandet]]
[[Kategori:1902 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1902]]
[[Kategori:Opplands samferdselshistorie]]
[[Kategori:Byggverk i Nord-Aurdal]]
[[Kategori:Byggverk i Sør-Aurdal]]
[[Kategori:Byggverk i Etnedal]]
[[Kategori:Byggverk i Nordre Land]]
[[Kategori:Byggverk i Søndre Land]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Vestre Toten]]

Valdresbanen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Vinguru: Sorterer galleribilder geografisk og legger til et par