Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T04:56:47Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 04:56
(Ingen forskjell)

nb>Nordfra: Historie.

2023-10-02T15:14:25Z

Historie.

Ny side

{{Infoboks tettsted
|navn = Våkendalen
|bilde = Våkendalen i Bergen - Kulturminneløype.jpg
|bildetekst = Våkendalen - fra starten på kulturminneløypen. Foto: Svein Harkestad
|kommune = Bergen
|region =
|fylke = [[Vestland]]
|areal =
|status = Dal
|befolkning = Avfolket grunnet drikkevannsforsyning
|befolkningsår = Bebodd frem til 1920-årene
|tetthet =
|postnummer =
|måform =
|preposisjon = i
| zoom = 11
}}
'''Våkendalen''' er en [[dal]] i [[Bergen]] som går fra [[Svartediket]] til Tarlebøvatnet.

Dette er den nordligste av tre daler som fører opp fra Svartedikets innerste del:
*Våkendalen, nordre mot nord, hvor Tarlebøveien følger dalen opp mot baksiden av [[Rundemanen]] og [[Blåmanen]]
*[[Hardbakkedalen]], mot nordøst, ([[Postvesen|postvei]] fra [[1600]]–[[1780]]) som fortsatte videre over [[Borgaskaret]] som krysser [[Storfjellet (Bergen)|Vidden]], og går ned igjen mot Borgo ovenfor [[Lone (Arna)|Lone]] i [[Arna]].
*[[Isdalen]], mot sørøst, er dalen som går opp langs baksiden av [[Ulriken]]. Navnet brukes også om hele dalen utover mot byen.

== Historie ==
Dalen var tidligere bebodd med fire [[gårdsbruk]]: Tarlebø, Kobbeltveit, Hardbakke og Garmannslund (også kalt Schankegården).<ref>«Isdalsfolket», ''[[Bergensavisen]]'' 18. oktober 2004</ref> Disse gårdene ble kjøpt opp av Bergen kommune for å hindre [[forurensing]] av [[drikkevann]]et fra Svartediket rundt forrige århundreskifte. Det var noe drift på gårdene frem mot [[andre verdenskrig]], men etter dette ble gårdene revet og markene beplantet, hovedsakelig med [[gran]].

Bøndene stod alene med sin protest mot oppkjøpene. Våkendalen hadde da vært et livskraftig bygdesamfunn fra [[oldtid]]en da det hørte under [[Alrekstad]] [[kongsgård]]. I starten av 1900-tallet var fortsatt tretten gårdsbruk i drift i hele Isdalen. En 400 meter lang [[gjeil]] førte til fjells, mens skolebarna hadde vesentlig lenger vei til [[Haukeland skole]]. På 1960-tallet var det fremdeles utsyn mot byen, men siden har markene vokst til med skog. Broen mellom Nilsaplassen og Mikkelsplassen finnes ennå.<ref>Truls Synnestvedt: «By-bygden som forsvant», ''[[Bergens Tidende]]'' 15. mars 2007</ref>

Garmannslund var opprinnelig en inngjerdet utslått i [[utmark]]en ved Isdalsvannet, tilhørende [[Årstad]] gård. Utslåtten gikk under navnet Isdalen eller Årstadstykket til den i 1812 ble utskilt av Store Årstad<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424933 «Garmannslund», ''Bergen byleksikon]</ref> og kjøpt av kjøpmann Hermann Garmann Schanke (1781-1861) som [[lyststed]] av Årstads eier Christian Lerche Dahl. Om Garmannslund fikk navn etter Dahls kone Wenche Garmann, eller Schankes kone Cecilie Catharina Garmann, er ukjent. På folkemunne ble stedet uansett kalt Schankegården. Alt i 1878 overtok Bergen kommune Garmannslund, men først i 1954 ble [[vannstand]]en i Svartediket hevet 11 meter, slik at vannet steg over Garmannslund.<ref>[https://www.arstadposten.no/2018/10/10/garmannslund-garden-som-havnet-i-svartediket/ «Garmannslund, gården som havnet i Svartediket»,] ''[[Årstadposten]]</ref> Johan Garmann Schanke var i sin tid fransk visekonsul i Bergen og ridder av den franske [[æreslegionen]]; i hans [[begravelse]] var det 400 fremmøtte, deriblant 12 prester som fulgte kisten til [[Sankt Jacobs kirkegård]]. Schanke fikk 11 barn i sine to ekteskap. Ved Garmannslund lå Krutthuset, [[ammunisjon]]slager for [[Bergenhus festning]]. Stien fra Krutthuset leder like ut i Svartediket.<ref>«Isdalsfolket», ''Bergensavisen'' 18. oktober 2004</ref>

==Vann og elv==
Fra Tarlebøvatnet på 379 [[moh.]] renner elven, i møte med elven fra Hardbakkedalen ut i Svartediket på 76 moh.

==Friluftsliv==
I forbindelse med opparbeidingen av demningen ved Tarlebøvatnet mellom [[1919]] og [[1924]] ble det anlagt en kjørbar vei som strekker seg gjennom hele dalen og som i dag er mye brukt av friluftsfolk. Dalen ligger 1 times spasertur fra Bergen sentrum. Det kan anbefales å følge [[kulturminne]]løypen opp til Tarlebøvatnet.

Dersom man i stedet for å gå til Rundemanen og Fløyen vil ha en litt annen tur, kan man ta av ved stien til høyre ved demningen der veien slutter, og følge stien opp på Såtene vest for Langelivatnet på 486 moh. Her er flotte utsiktspunkt, hvoretter man ved nedstigning i Hardbakkedalen får et like flott utsyn hele veien nedover.

Dersom man går langs innsiden av Langelivatnet, kan man i stedet gå opp på Vidden og til Ulriken. Disse stiene er litt høyereliggende løyper i Bergens [[høyfjell]]sterreng, og anbefales ikke ved [[uvær]] og tåke/dis. Leteaksjoner forekommer flere ganger årlig i området, og det finnes ikke ly mot vær og vind.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*''Bak Blåmannen, Våkendalen – et samfunn som forsvant'', Dag Sletten, Bodoni Forlag 2008, ISBN 9788271285043

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423878?s=Våkendalen Bergen byleksikon på nett, om Våkendalen]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Daler i Vestland]]
[[Kategori:Bergens geografi]]
[[Kategori:Bergenhus]]

Våkendalen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nordfra: Historie.