Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-09T04:43:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 04:43
(Ingen forskjell)

nb>BjornNbot: bot korrigerer bindestrek

2024-02-14T12:58:45Z

bot korrigerer bindestrek

Ny side

{{koord|58|58|17.303|N|5|43|44.497|E|type:waterbody|vis=tittel}}
[[Fil:Stavanger Sentrum-Airphoto-modf.jpg|thumb|Vågen og [[Stavanger]] sentrum sett fra luften.{{byline|2007}}]]
[[Fil:Stavanger kart 1889.jpg|thumb|Stavanger [[1889]] med Vågen midt på kartet.{{byline|Boye Strøm: ''Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Stavanger Amt'' / Den Private Opmaaling, Kristiania|type=Kilde}}]]

'''Vågen''' er en vik av [[Byfjorden (Rogaland)|Byfjorden]] i [[Sentrum (Stavanger)|Stavanger sentrum]]. Det er denne delen av Byfjorden som har gitt navn og utspring til byen [[Stavanger]]. Det historiske og dagens sentrum ligger langs Vågen.

En regner Vågen på [[Skagen (Stavanger)|Skagen]]-siden til [[Skansen (Stavanger)|Skansen]] på [[Holmen (Stavanger)|Holmen]] og på [[Straen]]-siden til [[Sandvika (Stavanger)|Sandvika]]. Nedre Strandgate 3 i den inderste delen av Vågen ble tidligere omtalt som [[Kriken (Stavanger)|Kriken]].

Navnet Stavanger kommer fra det norrøne navnet ''Stafangr'', som er sammensatt av ''stafr'', som betyr stav, og ''angr'', som betyr [[fjord]]. Ifølge historikeren [[Knut Helle]] må det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vågen, med ''stafr'' som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vågen. Bybebyggelsen i startet øst for vågen og opp mot [[Torget i Stavanger|Torget]] og [[Domkirken i Stavanger|Domkirken]].

Nå ligger det nyoppussede tusenårstedet torget innerst i Vågen. Langs begge sider av Vågen ligger det flere puber, barer, restauranter, hoteller, butikker og museer. Fisketorget og «Sjøfartsmonumentet» av [[Arnold Haukeland]] ligger innerst. Vågen er også viktig i for flere av festivalene som arrangeres i Stavanger, blant annet [[sandvolleyball]]turneringen, [[Gladmatfestivalen]] og [[Stavanger2008]]-arrangementer.

Ved sjeldne anledninger har Vågen frøset til. Det skjedde to ganger i løpet av 1900-tallet.

== Museer langs Vågen ==
[[Stavanger Sjøfartsmuseum]] ligge ved [[Rosenkildetorget (Stavanger)|Rosenkildetorget]] innerst i Vågen. [[Norsk Hermetikkmuseum]] holder til i en tidligere hermetikkfabrikk i Øvre Strandgate 88 i bydelen [[Gamle Stavanger]] på vestsiden av vågen. [[Det norske utvandrersenteret]] ligger i Vågen i Stavanger, fordi det var her i fra at sluppen [[«Restauration»]] seilte med de første emigrantene [[4. juli]] [[1825]] til Amerika. Ellers av severdigheter langs Vågen kan nevnes [[Gamle Tollbod]] i Nedre Strandgate, [[Tollboden (Stavanger)]], [[Victoria Hotel]] og ikke minst symbolet på Vågen, [[Valbergtårnet]].

== Torvbrygga ==
[[Fil:Vågen i Stavanger.jpg|thumb|Utsyn innover Vågen i Stavanger {{byline|2005}}]]
Brygga innerst i Vågen har trolig fra [[middelalderen]] hørt til [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]], og er i de kildene vi har fra 1600-tallet omtalt som «Gårdsbryggen». Senere blir den omtalt som «Torvbryggen». Det har vært diskutert om Bispebryggen som omtales i 1297 var det samme som Gårdsbryggen eller [[Bispebryggen]] i [[Østervåg]]. Mest trolig var Bispebryggen i 1297 på Torget.

Omkring 1850 var Torvbryggen en trebrygge som var ca. 8 [[alen]] bred og omkrets 20 alen. I 1867 var den nye steinbryggen ferdig. Torvbryggen ble bygget i T-form. Det var trapper på begge sider av «T-en», men ikke på «tverrstreken øverst». Torvbryggen var forsynt med to flaggstenger, to [[gasslykt]]er og et lite rekkverk. Senere ble det tre flaggstenger – for byens flagg, unionsflagget og [[det norske flagget]].

Kaiene rundt Vågen ble bygget ut på begynnelsen av 1900-tallet. Dagens kaifront innerst i Vågen er flyttet 25 meter ut etter 1800-tallet. Undersøkelsen i 2004 viste et steindekke fire-fem meter utenfor kaifronten i selve Vågsbunnen. Dette er sannsynligvis en fylling som ble lagt i forbindelse med kaiutvidelsen i begynnelsen av 1900-tallet. Innerst i Vågen var det tidligere svært grunt, spesielt i den vestre delen. Større skip kunne ikke gå inn verken her eller til sjøhusene der sjødybden varierer mellom en og to meter. En tenker seg derfor en viss omlasting i Vågen eller at større skip gikk til Holmen eller Østervåg.

Ut fra Michael Leegaards kartlegging i 1898 som grunnlag for utvidelsen av kaiene rundt Vågen, kan en danne seg et bilde av gamle seilingsforhold og sjøhusbebyggelsen.

Landhevingen har sannsynligvis vært fra 0,2 til 0,6 meter fra 1200-tallet og fram til i dag.
<gallery widths="160">
Fil:Fish market in Norway 1950s.jpg|Fiskehandel på Torvbrygga tidlig på 1950-tallet
Fil:Torget i Stavanger.jpg|Vågen i Stavanger sett fra [[Torget i Stavanger|torget]].{{byline|2005}}
Fil:Vågen i Stavanger ut.jpg|Utsikt fra innerst i Vågen. Skulpturen er del av [[Antony Gormley]]s prosjekt «Iron: Man».{{byline|2005}}
Fil:Stavanger Vågen Skagenkaien Norway (2022.06.23).jpg|[[Skagenkaien]] ved Vågen i Stavanger (foto: Geir J. M. Hval, 2022)
Fil:Stavanger Vågen Skagenkaien Norway (2022.06.24).jpg|[[Skagenkaien]] ved Vågen i Stavanger (foto: Geir J. M. Hval, 2022)
</gallery>
== Litteratur ==
* Rygh, Sigurd: "Grundeleie-forhold i indre deler av Stavanger 1600–1850". Stavanger, 1974.
* Rygh, Sigurd: "Kleven og Torget". Stavanger, 1991.
* Kvitrud, Arne: Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger, Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2006.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjorder i Stavanger]]
[[Kategori:Stavanger havn]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Vågen (Stavanger) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>BjornNbot: bot korrigerer bindestrek