Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-16T20:51:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 20:51
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Norge */ ikke spire

2025-03-24T16:58:26Z

Norge: ikke spire

Ny side

{{Valgsystem}}
'''Utjevningsmandat''' er et [[mandat]] (en partirepresentant) som blir tildelt for å sikre at [[Liste over norske politiske partier|de politiske partiene]] ved et [[stortingsvalg]] får en større forholdsmessig representasjon etter stemmetallene på landsbasis enn det tildelingen av distriktsmandater tilsier. Ordningen med utjevningsmandater brukes også blant annet ved valg til [[Folketinget]] i Danmark, og til [[Sveriges riksdag]] og regionvalg i de svenske [[Sveriges regioner|regionene]].

== Norge ==
Det politiske valgsystemet ved [[stortingsvalg]] har flere ganger ført til en ''skjev'' fordeling mellom partiene. Dette skyldes at valgoppgjøret skjer [[fylke]]svis, slik at hvis 4–5 mandater fra et [[valgdistrikt]] (fylke) skal fordeles på 7–8 partier, kan det ikke bli en mandatfordeling som fullt ut representerer de stemmeberettigedes stemmer. Flere partier kan derfor ikke bli representert. For å rette på dette ble det i 1989 innført en ordning med åtte utjevningsmandater.<ref>Se Dok. nr. 10 (1983-1984) forslag nr. 5 (side 8-10), Innst. S. nr. 175 (1987-1988).[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=6783]</ref>

For at et parti skal kunne få et utjevningsmandat må det ha passert en [[sperregrense]], det vil si oppnådd en oppslutning på minst fire prosent på landsbasis ([[Norges grunnlov|Grunnloven]] § 59). Det er derimot ingen sperregrense for valget av distriktsrepresentantene.<ref>Et forslag om å innføre en sperregrense på fire prosent også for distriktsmandater ble avvist av Stortinget i mai 2003. Se Innst. S. nr. 205 (2002–2003) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra [[Gunnar Halvorsen]] om endring av Grunnloven § 59.[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=25144],[http://www.stortinget.no/global/pdf/dokumentserien/1999-2000/dok12-199900.pdf] (forslag 10, side 33) Et lignende forslag ble igjen fremmet av Gunnar Halvorsen i 2004, i dette forslaget ble det gjort unntak fra kravet om fire prosent oppslutning på landsbasis for partier som har oppnådd en oppslutning på minst 12 prosent i et [[valgdistrikt]] (fylke). Stortinget forkastet dette forslaget i mai 2007.[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=30237], [http://www.stortinget.no/global/pdf/dokumentserien/2003-2004/dok12-200304.pdf] (PDF)</ref>

Fra og med [[stortingsvalget 2005]] ble det innført ett utjevningsmandat fra hvert fylke, og den gamle ordningen med åtte utjevningsmandater fordelt på hele riket falt bort.<ref>Se Dokument nr. 12:7 (1999–2000)[http://www.stortinget.no/global/pdf/dokumentserien/1999-2000/dok12-199900.pdf] (side 17), Innst. S. nr. 209 (2002–2003). Forslag fra [[Gunnar Skaug]], [[Carl I. Hagen]], [[Einar Steensnæs]], [[Jan Petersen]], [[Kristin Halvorsen]] og [[Lars Sponheim]] om endringer av Grunnloven §§ 50, 53, 57, 58, 59, 61, 62, 63 og ny § 82. (Valgordningen).[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=25141]</ref>
Det velges dermed 169 stortingsrepresentanter: 150 som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter.

Ordningen med utjevningsmandater kan medføre at et parti som oppnår lav oppslutning i et fylke likevel mottar et utjevningsmandat der på grunn av oppslutningen i resten av landet. Ved [[Stortingsvalget 2005|valget i 2005]] fikk [[Venstre]] 5,9 prosent av stemmene på landsbasis og fikk i alt 10 mandater, hvorav fire utjevningsmandater. Ett av Venstres utjevningsmandater gikk til Finnmark, hvor representanten [[Vera Lysklætt]] ble valgt inn selv om partiet i fylket kun mottok 826 stemmer, eller 2,2 prosent av stemmene. Med andre ord ble Lysklætt innvalgt av Venstres velgere i andre fylker enn Finnmark – partiet hadde et stort antall reststemmer i det sentrale østlandsområdet som virket inn her. [[Høyre]] mottok til sammenligning 3<small> </small>439 stemmer i Finnmark, en oppslutning på 9,3 prosent og lå nærmest til å vinne et mandat ([[Sosialistisk Venstreparti]] lå nærmest til å tape sitt mandat, med 4 768 stemmer), men mistet likevel sitt ene finnmarksmandat.<ref>Se http://www.regjeringen.no/krd/html/valgresultat2005/bs4_20.html{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (valgresultatet for Finnmark), [http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/09/13/443224.html Dagbladet 13. september 2005].</ref>

En ordning med utjevningsmandater ved [[fylkestingsvalg]]ene, for å sikre representasjon fra alle kommuner i et fylke, ble praktisert fra [[Fylkestingsvalget 1975|1975]] til [[Fylkestingsvalget 1999|1999]].

== Sverige ==
Fra og med 1970 brukes et lignende system med utjevningsmandater ved valg til [[Sveriges riksdag]] og til regionvalg, tidligere kalt landstingsvalg (valg til de svenske [[fylkesting]]ene). Det er det en sperregrense på fire prosent til Riksdagen, og en grense på tre prosent i regionvalgene. Siden 1976 er det 39 utjevningsmandater i riksdagsvalget.<ref>[http://62.95.69.15/cgi-bin/thw?${APPL}=SFSR&${BASE}=SFSR&${THWIDS}=2.17/22889&${HTML}=sfsr_dok&${THWURLSAVE}=17/22889 Vallag (2005:837)] {{Wayback|url=http://62.95.69.15/cgi-bin/thw?%24%7BAPPL%7D=SFSR&%24%7BBASE%7D=SFSR&%24%7BTHWIDS%7D=2.17%2F22889&%24%7BHTML%7D=sfsr_dok&%24%7BTHWURLSAVE%7D=17%2F22889 |date=20071007094129 }} (Sverige).</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20090710135820/http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/stortingsvalg/valgoppgjor-hvem-blir-valgt.html?id=570018 http://www.regjeringen.no 2009: ''Valgoppgjør: hvem blir valgt ved stortingsvalg'']
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk politikk]]
[[Kategori:Valgordninger]]

Utjevningsmandat - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Norge */ ikke spire