https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=UrnesstilUrnesstil - Sideversjonshistorikk2026-04-16T15:17:23ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Urnesstil&diff=60114&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-02T02:42:39Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 02:42</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-60113:rev-60114 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Urnesstil&diff=60113&oldid=prevnb>Jafloi: referanse2026-01-30T10:59:13Z<p>referanse</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:UrnesChurchRelief.jpg|thumb|Detalj av portalen på [[Urnes stavkirke]], i urnesstil.]]<br />
'''Urnesstilen''' er en [[norrøn kunst]]- eller [[kunsthåndverk]]sstil som oppsto i [[Norden]] i løpet av den andre halvdelen av [[1000-tallet]]. Stilen fikk sitt navn av den norske arkeologen [[Haakon Shetelig]] i [[1909]] etter [[Urnes stavkirke]] i [[Norge]], og den typiske [[ornamentikk]]en som er på stavkirkens nordportal. <br />
<br />
Sentralt i urnesstilen er «det store dyret» som avbildes med meget smale ekstremiteter, lang hals og et smekkert hode. Andre trekk er en tydelig asymmetri, en vekselvirkning mellom brede og smale linjer, lange, smale motiv og en jevn og en gradvis smalere linjeføring. Stilen omfatter også et flettemønster med smale S- eller 8-formete slynger, og omriss som er bueformet uten linjeknekk. Stilen i sin helhet omfattes som luftig, spenstig og elegant.{{hvem}}<br />
<br />
På Urnes stavkirke finnes to rikt utskårne veggplanker fra midten av 1000-tallet. Figurene er skåret ut i dyp [[relieff]]. Det er gjort mange funn i denne stilen i Norge, men den var utbredt over hele Norden. I [[Danmark]] finnes det over 100 smykker i urnesstil, og det er et åpenbart slektskap mellom utsmykninger i [[insulær kunst]] på [[De britiske øyer]] og [[Irland]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Manuskriptkunst på veggen? Urnesstilen og annan tidlig kirkedekor i Norge – en teori om opphav|forfattere=Magerøy, Ingeborg|dato=2024|publikasjon=Fortidsminneforeningens årbok|bind=178|sider=119-150}}</ref> Munkene på [[Lindisfarne]] som illustrerte de fire evangeliene i [[Bibelen]] på 600-tallet, hadde tegnet inn den samme typen spiraler som også finnes nordportalen i Urnes stavkirke. Urnesportalen er den eneste noenlunde komplette som er bevart i urnesstilen i Norge. Utenom denne er dekor i urnesstil funnet på en planke fra den revne [[Rinde stavkirke]], på fragmenter av en eller to hjørnestolper fra en forløper for [[Hopperstad stavkirke]],<ref>Krogh 2011. Side 204-207</ref> på fragmenter av en portal i [[Torpo stavkirke]], og på portalplanker fra den revne stavkirken på [[Bjølstad gård|Bjølstad]] i [[Heidal i Sel|Heidal]].<ref>Hohler 1981. Side 261. Her finnes en detaljert analyse av Urnesportalen.</ref> <br />
<br />
Bjølstadportalen er bevart og gjenbrukt i gjenreiste [[Bjølstad kapell]] og har treskurd med kjempende drager<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011203027|tittel=Arkitekturguide for Norge|forfatter=Gunnarsjaa, Arne|forlag=Abstrakt forl.|utgivelsesår=2002|isbn=8279350314|utgivelsessted=Oslo|side=116}}</ref> i en germansk dyreornamentikk. Tømmer til den eldste stolpen ble ifølge [[Dendrokronologi|dendrokronologisk]] datering felt en gang etter år 1014 (treet spiret før år 880), noe som kan bety at Urnes-stilen ble holdt i hevd til ut på 1200-tallet. Bjølstadportalen kan være Norges eldste, eldre enn den i [[Urnes stavkirke]].<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://riksantikvaren.no/mysteriet-bjolstad-stavkirkeportal/|tittel=Mysteriet Bjølstad stavkirkeportal - Riksantikvaren|besøksdato=2026-01-29|dato=2024-08-29|språk=nb-NO}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.gd.no/5-18-2088085|tittel=Kan fortsatt være landets eldste – men undersøkelsene avslørte et nytt mysterium|besøksdato=2026-01-29|dato=2024-08-29|fornavn=Einar|etternavn=Almehagen|språk=no|verk=Gudbrandsdølen Dagningen}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000043938|tittel=Portal propagations|forlag=The Oslo School of Architecture and Design|utgivelsesår=2025|isbn=9788254703762|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> <br />
<br />
==Se også==<br />
<br />
[[Fil:Tidstabell norron kunst.svg|thumb|right|400px|Omtrentelig tidslinje for stilretninger innen [[norrøn kunst|norrønt kunsthåndverk]]:<br />
[[osebergstil|oseberg-]], [[berdalstil|berdal-]], [[Borrestil|borre-]], [[Jellingstil|jelling-]], [[Mammenstil|mammen-]], [[Ringerikestil|ringerike-]] og [[urnesstil]].<ref>Klæsøe, Iben Skibsted: [http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=15804560 ''How they came to be Viking-period style groups from Broa to Urnes'']</ref><br />
]]<br />
<br />
* [[Stavkirke]]<br />
* [[Dyreornamentikk]]<br />
* [[Norrøn kunst]]<br />
<br />
Andre stiler innen norrøn kunst:<br />
* [[Osebergstil]]<br />
* [[Berdalstil]]<br />
* [[Borrestil]]<br />
* [[Jellingstil]]<br />
* [[Mammenstil]]<br />
* [[Ringeriksstil]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Hohler, Erla Bergendahl (1981): ''Stavkirkene – Den dekorative skurd i Norges kunsthistorie'', bind 1, Oslo. ISBN 82-05-12265-2<br />
* Krogh, Knud J. (2011): ''Urnesstilens kirke – Forgængeren for den nuværende kirke på Urnes'', Oslo. ISBN 978-82-530-3400-3<br />
<br />
<br />
{{Stiler i norrøn kunst}}<br />
{{Stavkirker}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
{{Portal|Kunst}}<br />
[[Kategori:Stilarter]]<br />
[[Kategori:Kunsthistoriske perioder]]<br />
[[Kategori:Arkeologi]]</div>nb>Jafloi