Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-27T22:13:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 22:13
(Ingen forskjell)

nb>Avilena: /* Analysemetoder i uorganisk kjemi */

2025-10-26T10:17:13Z

Analysemetoder i uorganisk kjemi

Ny side

[[Fil:Inorganic-montage.png|thumb|right|150px|'''Uorganiske forbindelser omfatter svært mange ulike forbindelser:'''
*'''A:''' [[Diboran]] har [[Tresenter to-elektronbindingng]].
*'''B:''' [[Cesiumklorid]] har en arketypisk [[krystallstruktur]].
*'''C:''' [[Syklopentadienyljerndikarbonyl dimer|Fp2]] er et [[organometallisk]] kompleks.
*'''D:''' [[Polydimetylsiloksan|Silikon]]'s anvendelse varierer fra [[brystimplantat]] til [[Silly Putty]].
*'''E:''' [[Grubbs' katalysator]] vant [[Nobelprisen i kjemi 2005]] for [[Robert H. Grubbs]].
*'''F:''' [[Zeolitt]]er er anvendelige som [[molekylfilter]].
*'''G:''' [[Kobber(II)acetat]] overrasket [[Teoretisk kjemi]] med sin [[diamagnetisme]].]]
'''Uorganisk kjemi''' er læren om all [[kjemi]] som ikke omhandler organiske [[molekyl]]er. Organiske molekyler er alle molekyler som inneholder [[grunnstoff]]et [[Karbon (grunnstoff)|karbon]], med noen få unntak: [[karbonmonoksid]] (CO), [[karbondioksid]] (CO2), [[karbonsyre]] (H2CO3) og karbonationets [[salt]]er. Skillet er egentlig ikke nødvendig for annet enn kategorisering, da alle de samme [[fysikk|fysiske]] prinsipper gjelder for begge delene av kjemien, og begge fagene bruker de samme hovedteorier.

==Kjennetegn ved uorganiske forbindelser==
[[Fil:Potassium-oxide-3D-vdW.png|thumb|left|Ionegitteret til [[kaliumoksid]], K2O]]
De fleste [[uorganisk forbindelse|uorganiske forbindelser]] forekommer som [[salter]], som består av [[kation]]er og [[anion]]er bundet sammen med [[ionebinding]]: [[Oksid]]er, [[karbonat]]er, [[sulfat]]er og [[halid]]er. Mange uorganiske forbindelser har høyt [[smeltepunkt]], de er dårlige [[elektrisk ledningsevne|ledere]] i fast tilstand, de fleste er vannløselige og har tendens til [[krystallisering]].

Den enkleste typen [[uorganisk kjemisk reaksjon|uorganisk reaksjon]] er [[dobbelbyttereaksjon]]. I [[redoksreaksjon]]er får ''oksidanten'' lavere oksidasjonstrinn og ''reduktanten'' øker tilsvarende.

Når en reaktant inneholder hydrogenatomer, kan reaksjon skje ved bytte av protoner i [[syre-base reaksjon]]er. En mer generell definisjon er at stoffer som kan ta opp elektronpar, kalles [[Lewis-syre]]; stoffer som kan avgi elektronpar kalles [[Lewis-base]].

Uorganiske forbindelser finnes i naturen som [[mineral]]er. Jord kan inneholde jernsulfid som [[pyritt]] eller kalsiumsulfat som [[gips]]. Uorganiske forbindelser finnes også som [[biomolekyl]]er: som elektrolytter ([[natriumklorid]]), i energilager ([[Adenosintrifosfat|ATP]]) eller i kroppens byggesteiner ([[polyfosfat]] ryggrad i [[DNA]]).

Første viktige kunstige uorganiske forbindelse var [[ammoniumnitritt]] for gjødsel ved [[Haber prosessen]]. Uorganiske forbindelser fremstilles til [[katalysator]]er som [[vanadium(V)oksid]] og [[titanium(III)klorid]], eller som [[reagens]]er i [[organisk kjemi]] som [[litiumaluminiumhydrid]].

==Uorganiske forbindelser==
Vanlige stoff som beskrives i uorganisk kjemi:
*[[Mineral]]er, så som [[salt]]er, [[asbest]], [[silikat]]er, ...
*[[Metall]]er og deres [[legering]]er, som for eksempel [[jern]], [[kobber]], [[aluminium]], [[messing]], [[bronse]], ...
*[[Ikke-metall]]er, så som [[silisium]], [[fosfor]], [[klor]], [[oksygen]], for eksempel [[vann]]
*[[Metallkomplekser]]

Uorganisk kjemi overlapper med [[mineralogi]], [[geokjemi]], [[analytisk kjemi]], [[miljøkjemi]], [[fysikalsk kjemi]] og [[organometallkjemi]].

==Analysemetoder i uorganisk kjemi==
Eldre metoder omfattet bulkanalyse som elektrisk ledningsevne i løsning, [[smeltepunkt]], [[løselighet]] og [[pH|surhet]]. Med oppdagelsen av [[Kvantemekanikk]] og bedre electronisk utstyr er nye analysemetoder introdusert:

*[[Røntgenkrystallografi]] for 3D bestemmelse av [[molekylstruktur]].
*Ulike former for [[spektroskopi]]
**[[Ultrafiolett-synlig spektroskopi]]: Dette har vært et viktig verktøy siden mange uorganiske har sterke farger.
** [[NMR spektroskopi]]: Ved siden av 1[[Hydrogen|H]] og 13[[Carbon|C]] mange andre "gode" NMR kjerner (e.g. 11[[Bor (grunnstoff)|B]], 19[[Fluor|F]], 31[[Fosfor|P]] og 195[[Platina|Pt]]) gir viktig informasjon om stoffegenskaper og struktur. Også NMR of paramagnetiske forbindelser kan resultere i viktig strukturinformasjon. Proton NMR er også viktig fordi den lette hydrogenkjernen ikke er lett å detektere ved røntgenkrystallografi.
**[[Infrarød spektroskopi]]: Mest for absorpsjoner fra [[:kategori:karbonyl komplekser|karbonylligander]]
**[[Elektronkjerne dobbel resonans]] (ENDOR) spektroskopi
**[[Mossbauer spektroscopi|Mössbauer spektroskopi]]
**[[Elektronspinnresonans]]: ESR (eller EPR) for måling av miljøet til [[paramagnetisk]]e metallsentra.
*[[Elektrokjemisk|Elektrokjemi]]: [[Syklisk voltametri]] og relaterte teknikker måler redoks karakteristika til forbindelser.

==Litteratur==

* {{Kilde bok|ref=kofstad|fornavn1=Per|etternavn1=Kofstad|tittel=Uorganisk kjemi. En innføring i grunnstoffenes kjemi|byrå=Universitetsforlaget|dato= 1992|isbn=978-82-51830423}}
* {{Kilde bok|ref=descriptive5|fornavn1=Geoff|etternavn1=Rayner-Canham|fornavn2=Tina|etternavn2=Overton|tittel=Descriptive inorganic chemistry|sted=New York|byrå=Freeman|dato=2010|isbn=1429218142|utgave=5}}
* {{Kilde bok|ref=descriptive6|fornavn1=Geoff|etternavn1=Rayner-Canham|fornavn2=Tina|etternavn2=Overton|tittel=Descriptive inorganic chemistry|sted=New York, N.Y|byrå=Freeman|dato=2014|isbn=9781464125577|utgave=6}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Uorganisk kjemi| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

Uorganisk kjemi - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena: /* Analysemetoder i uorganisk kjemi */