Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T03:21:33Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 03:21
(Ingen forskjell)

nb>JhsBot: Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er

2025-07-17T07:41:05Z

Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er

Ny side

{{Infoboks museum}}
[[Fil:Bergen-University-modf.jpg|thumb|Muséplassen med statue av grunnleggeren av «Bergens museum», [[Wilhelm Frimann Koren Christie]]]]
[[Fil:Bergen Museum, Cultural History Collections, University of Bergen.jpg|thumb|De Kulturhistoriske samlinger]]
'''Universitetsmuseet i Bergen''', opprinnelig '''Bergens museum''', består av Seksjon for ytre kulturminnevern, [[Naturhistorisk museum (Bergen)|De naturhistoriske samlingene]] med [[Muséhagen]], og [[Arboretet og Botanisk hage]] på Milde. Museet var en viktig del av grunnlaget for etableringen av [[Universitetet i Bergen]] i 1946, og er nå en integrert del av universitetet.

Det er store museale samlinger innen kultur- og naturhistorie samlet ved institusjonen. Flerfaglig forskning og formidling har hele tiden hatt høy prioritet. Som landsdelsmuseum på [[Vestlandet]] skal Bergens museum fungere som et regionalt kompetanse- og formidlingssenter for andre museer, skoleverket, politiske miljø, næringsliv og publikum. Museet ble i 2021 kåret til «Årets museum». <ref>
[https://www.forskerforum.no/dette-er-karet-til-arets-museum/ Forskerforum.no]</ref>

== Museets avdelinger ==

=== De kulturhistoriske samlingene ===
Denne delen av Universitetsmuseet bar tidligere navnet «Historisk Museum». De kulturhistoriske samlingene tilbyr publikum utstillinger knyttet til fagene [[etnografi]], [[arkeologi]], [[kunsthistorie]] og [[kulturhistorie]]. Samlingene holder til i en bygning som er tegnet av arkitekt [[Egill Reimers]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Egill Reimers|url=https://nbl.snl.no/Egill_Reimers|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2025-01-22|språk=no|fornavn=Nils|etternavn=Anker}}</ref> Reimers ble tildelt oppdraget etter en reguleringskonkurranse i 1918 og bygget sto ferdig i 1927.<ref>{{Kilde www|url=https://www.uib.no/eia/77978/de-kulturhistoriske-samlinger|tittel=De kulturhistoriske samlinger.|besøksdato=2025-01-22|språk=nb|verk=Universitetet i Bergen}}</ref>

=== Seksjon for ytre kulturminnevern ===
Seksjonen har ansvar for saksbehandling og faglige undersøkelser av arkeologiske kulturminner. Hvert år gjennomfører Universitetsmuseet større og mindre arkeologiske undersøkelser i Bergens distrikt. Seksjon for ytre kulturminnevern er også tillagt en sentral funksjon som kompetansemiljø for dokumentasjon og konservering av bergkunst, herunder [[FoU]] – oppgaver og metodeutvikling.

=== De naturhistoriske samlingene ===
[[Fil:Bergen museum 1865.jpg|thumb|[[Naturhistorisk museum (Bergen)|De Naturhistoriske samlinger]]]]
[[Naturhistorisk museum (Bergen)|De naturhistoriske samlingene]] omfatter samlinger innen [[geologi]], [[zoologi]] og [[botanikk]]. [[Naturhistorisk museum (Bergen)|Bygningen]] var ferdig i [[1865]], og museet åpnet for publikum to år senere. Den er tegnet av [[Johan Henrik Nebelong]] fra [[København]].

En del av gjenstandene og montrene er beholdt fra den gang museet var nytt, og et besøk i de naturhistoriske samlingene gir derfor også innblikk i norsk museumshistorie.

Utenfor hovedbygningen ligger [[Muséhagen]], med over 3 000 arter som ble anlagt som botanisk hage i årene 1887-1889.

Bygget stengt for rehabilitering i 2013, og åpnet igjen 14. oktober 2019.

=== Muséhagen ===
[[Fil:Botanisk hage - Bergen.jpg|thumb|Fra Muséhagen på Nygårdshøyden.]]
[[Muséhagen]] er den gamle botaniske hagen som ligger rundt De Naturhistoriske samlingene på Nygårshøyden. Hagen ble anlagt i årene 1897-99 etter en plan av botanikeren [[Jørgen Brunchorst]] som senere ble direktør for museet. Plantehuset ble oppført i 1900-1901. I årene 1926-30 ble hagen omformet etter professor [[Rolf Nordhagen (botaniker)|Rolf Nordhagen]] og bygartner Rosenkilde.

=== Arboretet og Botanisk hage ===
[[Fil:Oversikt rhododendronsorter Nydalen.jpg|thumb|Rhododendronkultivarene i Nydalen på Milde.]]
[[Fil:Inngang Bot hage.jpg|thumb|Inngangspartiet for Botanisk hage, på Milde.]]
[[Arboretet og Botanisk hage]] ligger på Milde og er en del av Universitetsmuseet i Bergen. Det består av [[Det norske arboretet‎]] og [[Botanisk hage (Bergen)|Botanisk hage]]. Samlingene inneholder brede samlinger av planter fra Norge, Europa og fjernere himmelstrøk. Her finnes en stor samling av [[rhododendron]], et stort Rosarium, Japanhage, Fjellhage, historiske hageplanter og mye mer.

== Museets historie ==
[[Fil:Bergen barneasyl.jpg|mini|Etter opprettelsen i 1825, leide Bergens museum lokaler hos Bergens realskole, [[Seminarium Fredericianum]].]]

=== Etableringen ===
[[Fil:Jørgen Brunchorst.jpg|mini|Museumsdirektør [[Jørgen Brunchorst]]]]
Bergens Museum ble grunnlagt i 1825 med stortingspresident [[Wilhelm Koren Christie]] (1778–1849) og biskop [[Jacob Neumann]] (1772–1848) som to av grunnleggerne. De to var også i redaksjonen for tidsskriftet ''[[Urda (tidsskrift)|Urda]]'' som formidlet museets samlinger 1837-42. Christie troner i dag på sin støtte på Muséplass, skuende ned mot sentrum av byen. I kraft av sin posisjon og entusiasme var Christie viktig for å skape giverglede og godvilje for det nye museet. De store museumsbygningene slik de står i dag, reiste seg på [[Nygårdshøyden]] i løpet av [[1860-årene]].

=== Bygningshistorie ===
[[fil:No-nb digibok 2014091908068 V1 1.jpg|thumb|Plan over ''den internationale Fiskeriudstilling i Bergen 1865''.]]
Museets første fysiske tilhold var i leide lokaler i den gamle bygningen til Bergens realskole, [[Seminarium Fredericianum]]. I 1831 kjøpte museet det som må regnes som Norges første museumsbygning, «Præsidentboligen», «Det Klagenbergske Hus» (etter Reinholt Jacob Klagenberg (1757-1830), Bergens siste [[Bergen magistrat|magistratspresident]] og justitiarius i politiretten) ved [[Lille Lungegårdsvann]]. I 1840 fikk museet oppført et større tilbygg etter [[stadskonduktør]] [[Ole Peter Riis Høegh]]s tegninger, Norges første museumsbygning bygget til museumsformål. I 1853 ble stadskonduktør [[Hans Hansen Kaas]] engasjert for å lage planer for et nytt tilbygg for den naturhistoriske avdeling. I 1855 vurderte man tomtealternativ, og i 1856 ble tomten på Rakkerhaugen<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422799</ref> overdratt til museet fra Bergen by. I 1857-58 tegnet arkitektene [[Christian Christie]] og [[Franz Wilhelm Schiertz]] to utkast til ny museumsbygning. Forslagene ble sendt arkitekturprofessor Christian Hansen (1803-1883) i København til vurdering. Eventuelt skulle han selv lage et alternativ. Hansen videreformidlet forespørselen til sin kollega, arkitekt [[Johan Henrik Nebelong]], som leverte sitt utkast til nytt museumsbygg på Nygårdshøyden i januar 1859. I 1863 startet byggingen. For å få ned kostnaden måtte en motvillig Nebelong godta at sprosseverket ikke ble hugget i stein, men industrielt produsert av [[støpejern]]. Bygningen sto ferdig i 1865, og 7. august samme år kunne bygningen tas i bruk til Norges første internasjonale fiskeriutstilling. I 1892 ervervet museet mer eiendom og startet planleggingen av en botanisk hage. Året etter tegnet bygningsinspektøren i Bergen, arkitekt [[Hans Jacob Sparre]] (1861-1937), et utkast til utvidelse av museet med sidefløyer i sør og nord. Tilbyggene ble oppført 1896-1898. Arkitekt for innredningsarbeidene, bl.a. den store foredragssalen i 2. etasje, var [[Jens Zetlitz Kielland]]. Under universitetsmuseumsdirektør Henrik von Achens ledelse ble foredragssalen fra 1898 revet i 2013 for å gi plass til en ny, større aula.<ref>https://www.uib.no/universitetsaulaen</ref> Samme året ble både det botaniske hageanlegget fra 1930-tallet og museumsbyggets eksteriør og deler av interiøret [[Fredning (kulturminnevern)|fredet etter forskrift]] av [[Miljøverndepartementet]].

Løvehoder på rekke og rad under vinduene er en del av bygnings[[fasade]]n. De eldste er laget av [[kleberstein]] fra [[Munkeliv kloster]] som ble utgravd på [[Nordnes]] høsten 1860. På den tiden ble Nordnes utbygd, med graving for [[vannrør]] og gassledninger. Slik kom arbeiderne over ruiner etter murene på Munkeliv kloster. I 1860 var museet også på jakt etter kleberstein, som ikke noe vanlig bygningsmateriale på den tiden. Dermed endte stein fra en av Bergens første kirker i murverket på museumsbygget.<ref>Vetle Mikkelsen: «Kleberstein frå Russøy», ''Tysnes'' 1. oktober 2020</ref> 15. oktober 1860 bevilget direksjonen i Bergens Museum 22 [[spesiedaler]] til frakt av steinen - opprinnelig hentet fra klebersteinsbruddet på Russøy ved [[Tysnes]] på 1100-tallet - til museumstomten på Rakkerhaugen. Da museet stod ferdig i 1865, var klebersteinen blitt gjenbrukt til 29 løvehoder. De to nye fasadene fra 1898 er også utstyrt med løvehoder, men da spanderte man ikke kleberstein. De nye er støpt i [[betong]].<ref>[https://www.ba.no/hva-skjer-i-bergen/naturhistorisk-museum/universitetet-i-bergen/lovehodenes-ukjente-historie/s/5-8-1156669] Tom Hjertholm: «Løvehodenes ukjente historie», ''[[BA]]'' 18. oktober 2019</ref>

=== Forskning og undervisning ===
Museets første [[konservator]] var [[Johan Koren (zoolog)|Johan Koren]] som tiltrådte i 1846. I ledelsen fant man fra 1851 [[Michael Sars]] som flyttet til et nytt professorat i Oslo i 1854. I 1852 ble [[Daniel Cornelius Danielssen]] med i direksjonen, og var dets preses fra 1864 til 1894, samt med på [[Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]] som utforsket [[Norskehavet]] med utgangspunkt i miljøet ved Bergens Museum. Med på turen var også [[Herman Friele (1838–1921)]] som hadde sittet i direksjonen fra 1870. Det var her [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) ble 1.konservator i 1882, han overtok etter Koren. Etter at Nansen gikk til det zoologiske miljøet i [[Oslo]] i 1887, ble han etterfulgt av [[Jørgen Brunchorst]] (1862–1917). Allerede på denne tiden antydet noen at museet skulle arbeide for «... opprettelsen av en vitenskapelig høyskole for Vestlandet i Bergen». Universitetstanken var sådd. Det fremdeles eksisterende tidsskriftet ''[[Naturen (tidsskrift)|Naturen]]'' har vært utgitt herfra siden 1887 med nevnte [[Jørgen Brunchorst]] som første redaktør. Han ble direktør for museet i 1902, men forlot det i 1906.

I [[1907]] kom «den Sundtske Lærestol i Zoologi» til. For første gang kunne Bergens Museum tilby undervisning på universitetsnivå. I [[1914]] får de fem faglige lederne professortitler, den danskføde [[August Brinkmann]] (1878–1940) på Zoologisk avdeling, [[Bjørn Helland-Hansen]] (1877–1957) på Biologisk stasjon, [[Jens Holmboe (1880–1943)]] på Botanisk avdeling, [[Carl Fredrik Kolderup]] (1868–1942) på Mineralogisk-geologisk avdeling og [[Haakon Shetelig]] (1877–1955) på Historisk-antikvarisk avdeling. De nye avdelingene viser hvilke som var de sentrale fagområdene i bergensmiljøet. Kolderups sønn [[Niels-Henrik Kolderup]] (1898–1971) begynte i 1919 og overtok for faren i 1939 som professor. Etter Brinkmann (sr.) død 1940 ansatte de sønnen [[August Brinkmann jr.]] (1912–1991).

Ved inngangen til [[1940-årene]] hadde det utviklet seg solide forskningsmiljø ved og i tilknytning til Bergens Museum. I tillegg til forskningen drev museet nå høyere undervisning innenfor ulike fagområder, riktignok med eksamensavvikling i [[Oslo]]. Det var naturlig at særlig fagområder knyttet til været og havet fikk godt fotfeste i det akademiske miljøet i byen. Jordskjelvstasjonen i Bergen og [[Værvarslingen på Vestlandet]] var blitt kjent blant de fleste nordmenn. [[Havforskning]], [[oseanografi]], [[biologi]], [[geologi]] og [[meteorologi]] var fagområder som hadde tyngde i Bergen. Det nye [[Universitetet i Bergen]] ble i 1946 etablert med utgangspunkt i Det matematisk-naturvitenskapelige, Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet. Universitetet i Bergen ble et nytt, moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell konsentrert om de lange embetsstudiene.

[[Grunnstein]]en ble nedlagt [[25. oktober]] 1946 med [[Haakon VII|kong Haakon]] til stede.<ref>[http://marcus.uib.no/instance/event/b993b80e6e37d05cd21674a0edc46fe1bb17b962] Nedleggelse av grunnsteinen</ref>

== Referanser ==
<References />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{bergenbyarkiv|1424522|Bergen Museum}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.uib.no/universitetsmuseet/nyheter/2011/09/universitetsmuseet-i-bergen-vaart-nye-navn Bergen museum skifter navn] publisert 30.09.2011
* {{Språkikon|no}} [http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=41473 På Høyden: «Bergen museum kan bli ny storstue»] publisert 29.09.08
* {{Språkikon|no}} [http://www.regjeringen.no/pages/16578338/3371_UiB_De_kulturhist_sml.pdf Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet – Kulturhistorisk museum]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{UiB}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Museer i Bergen]]
[[Kategori:Arkeologiske museer i Norge]]
[[Kategori:Etableringer i 1825]]
[[Kategori:Zoologiske museer]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Museer etablert i 1820-årene]]
[[Kategori:Vitenskap i 1825]]
[[Kategori:1825 i Norge]]
[[Kategori:Egill Reimers]]

Universitetsmuseet i Bergen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>JhsBot: Bot: Fjerner sporingsparametre fra URL-er