Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T03:58:39Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 03:58
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2024-02-16T17:32:38Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks arkitektur
| navn = Ulriksbanen
| sted = [[Bergen]]
| byggeår = 1961
| endringer = 2021: Nye gondoler, stasjoner og master.
| periode =
| arkitekt =
| teknikk =
| materiale =
| mål = 1120m lang
| tårn = Tre master til kabelbanen
}}
[[Fil:Ulriken643-UTS-00239-+Foto Christin Eide.jpg|thumb|Toppstasjonen. {{Byline|Christin Eide}}]]
'''Ulriksbanen''' er en [[taubane|totausbane]] i [[Bergen]] som går fra Haukelandsbakken ovenfor [[Haukeland universitetssykehus]] og opp til byens høyeste fjell, [[Ulriken]] (643 moh). Svevebanen har en lengde på 1120 meter og turen tar seks minutter. Utsikten underveis og fra toppen er formidabel. De to gondolene heter ''Perle'' og ''Bruse'' og hver har plass til 51 passasjerer. Ved øvre stasjon (607 moh) ligger restauranten Skyskraperen, en kiosk og et turterreng.

== Historikk ==
I 1938 forelå forslag om en bilvei fra [[Fløyen]] til Ulriken som en «alle tiders turistattraksjon». Samme år ble en «[[svevebane]]» til Ulriken diskutert under den tiende vestlandske turisttrafikk-konferanses festmiddag på hotell Bristol, bare avbrutt av direkteoverføringen av [[Hitler]]s [[radio]]tale om [[annektering]]en av [[Tsjekkoslovakia]]. Reiselivsdirektør Christen Gran Bøgh fremførte sitt forslag om en «svevebane» fra Knatten på Fløyens sørside over [[Svartediket]] til Ulrikens topp. En slik bane ble anslått å koste kr {{formatnum:470000}}.<ref name="høytflyvende">{{Kilde avis |fornavn=Prof. Morten |etternavn=Hammersborg |tittel=Høytflyvende planer da Ulriken ble erobret |avis=Bergensavisen |dato=1921-03-27}}</ref>

Planene ble ingenting av, men i 1954 var kjøpmann Frithjof Meidell Andersen (1903–1992)<ref>{{Kilde www |url=https://www.findagrave.com/memorial/20975973/frithjof-meidell-andersen |tittel=Frithjof Meidell Andersen (1903–1992) |utgiver=Find a Grave |besøksdato=2021-10-09 |språk=en}}</ref> på båttur i [[Nordfjord]]. Da båten [[havari|havarerte]], måtte de reisende holde seg i [[Sandane]] noen dager, der de oppga å bestige [[Hornelen]]. Senere fortalte [[oberstløytnant]] Johan Møinichen at [[militæret]] hadde ordnet med [[taubane]] til Hornelen, slik at man kunne komme seg opp uten å gå. Dette fikk Meidell Andersen til å relansere Gran Bøghs førkrigsplaner i 1954, men med et annet startpunkt. Et [[aksjeselskap]] ble konstituert i 1959, og banen bygd av det [[sveits]]iske firmaet Von Roll som aldri hadde hatt noen uhell med noen av de 250 kabelbanene de hadde levert. Våren 1960 ble nedre stasjon påbegynt. I august ankom de sveitsiske ingeniørene som stod for selve kabelbanen, og søndag 26. februar 1962 skulle den åpnes. Men [[tørke]] hadde ført til strøm[[rasjonering]], og [[BKK]] avslo å ta spesielle hensyn til den nye banen. Åpningsdagen ble reddet fordi Alfred Martin Bruvik (1886–1978), eier av [[Safa fabrikker]],<ref>{{Kilde www |url=https://tekstilindustri.wordpress.com/2017/12/18/luke-18-neppe-som-fot-i-hose/ |tittel=Safa: neppe som fot i hose |utgiver=Tekstilindustrimuseet |dato=2017-12-18 |besøksdato=2021-10-09}}</ref> donerte fabrikkens strømkvote til Ulriksbanen. Like velvillig var ikke været, det blåste [[stiv kuling]] på åpningsdagen. [[August D. Michelsen|Ordfører Michelsen]] våget først å ta turen etter å ha bevitnet en vellykket prøvetur, og politimester [[Erling Brinchmann]] etterlyste [[spypose]]r.<ref name="høytflyvende" />

Årstrafikken kulminerte med {{formatnum:164000}} reisende i 1962. I 1974 var passasjertallet første halvåret {{formatnum:91000}}, men 9. juli samme år løsnet og styrtet en av gondolene. Fire mennesker omkom i [[ulykken på Ulriksbanen]], og banen var deretter stengt i fem år.

Etter refinansiering ble banen gjenåpnet i 1979. Dårlige værforhold og liten trafikk førte imidlertid til underskudd. I 1983 overtok [[Bergen Turlag]] forretningsførselen, men driften var innstilt i 1988–1989 på grunn av mangel på kommunal støtte. [[Bergen kommune]], som hadde [[kausjonist|kausjonert]] for utleggene, slettet gjelden i 1992. Selskapet A/S Nye Ulriksbanen overtok i 1992 eieransvaret og gjenåpnet banen og kafeen på toppen. Driften av banen har senere svart seg. I januar–mars 2006 var banen midlertidig stengt grunnet en teknisk svikt.<ref>{{Kilde oppslagsverk |url=https://snl.no/Ulriksbanen |tittel=Ulriksbanen |oppslagsverk=Store norske leksikon |besøksdato=2021-10-09}}</ref>

Banen ble stengt i 2008, og det var usikkert om den ville åpnet igjen, men det skjedde 1. mai 2009.<ref>[http://www.ulriken.no/ Ulriken.no]''«Tour begins 1.st of May 2009»'' {{Wayback|url=http://www.ulriken.no/ |date=20071122055132 }}</ref>

I august 2019 ble det kjent at det sveitsiske selskapet Garaventa AG kjøpte seg inn i selskapet som drifter Ulriksbanen.<ref name="sveitsiskeeiere">{{Kilde avis |url=https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/kJbzOj/ulriksbanen-faar-sveitsiske-eiere |tittel=Ulriksbanen får sveitsiske eiere |avis=Bergens Tidende |fornavn1=Trygve |etternavn1=Opheim |fornavn2=Hanne Ørnhaug |etternavn2=Eskeland |dato=2019-08-29 |besøksdato=2021-10-09 |url-tilgang=abonnement}}</ref>

== Opprustning ==
I mars 2020 begynte opprustning av banen.

Opprustningen omfattet nye vogner (51 passasjerer, mot 17 i daværende vogner), daværende fire master skulle erstattes med tre nye og større master. Siden gondolene ble mye større, måtte både øvre og nedre stasjon bygges helt om. I tillegg skulle restauranten Skyskraperen på toppen utvides mot nord og få økt kapasitet fra 95 til 170 plasser.<ref name=":0">{{Kilde avis |url=https://www.ba.no/5-8-1499412 |tittel=Har Ulriken som arbeidsplass: – Friskere enn vi er vant til, kan du si! |besøksdato=2020-12-12 |dato=2020-12-12 |avis=Bergensavisen |fornavn=Vibeke |etternavn=Kroken |url-tilgang=abonnement}}</ref><ref>{{Kilde avis |url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/21kd9l/nye-ulriksbanen-utsettes-ett-aar |tittel=Nye Ulriksbanen utsettes ett år |avis=Bergens Tidende |fornavn=Rune |etternavn=Christophersen |dato=2018-05-08 |besøksdato=2021-10-09 |url-tilgang=abonnement}}</ref>

Den nye banen skulle opprinnelig være klar våren 2020, men åpningsdatoen ble forskjøvet en rekke ganger.<ref>{{Kilde www |url=https://www.instagram.com/p/CUFZ4djM4lm/ |tittel=Etter over et år med intensivt arbeid på Bergens tak, er det straks klart for åpning av Norges største gondoler! |nettside=instagram.com |besøksdato=2021-10-09}}</ref><ref>{{Kilde avis |url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/Jo467m/130-millioner-skal-fornye-Ulriksbanen |tittel=130 millioner skal fornye Ulriksbanen |avis=Bergens Tidende |fornavn=Anders |etternavn=Haga |dato=2020-02-18 |besøksdato=2021-10-09 |url-tilgang=abonnement}}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://ulriken643.no/blogg/vi-starter-na-ombygging-av-ulriksbanen |tittel=Vi starter nå ombygging av Ulriksbanen. |utgiver=Ulriken643 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20200930095334/https://ulriken643.no/blogg/vi-starter-na-ombygging-av-ulriksbanen |arkivdato=2020-09-30 |besøksdato=2021-10-09}}</ref><ref name=":0" /><ref>{{Kilde avis |url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/PRWXre/her-avdukes-ulriksbanens-nye-gondol-bli-med-paa-innsiden |tittel=Her avdukes Ulriksbanens nye gondol. Bli med på innsiden. |avis=Bergens Tidende |fornavn=Hanne Ørnhaug |etternavn=Eskeland |dato=2021-06-30 |besøksdato=2021-10-09 |url-tilgang=abonnement}}</ref> Sideløpende ble Skotbergkleiven, snarveien fra Ulriksbanens nedre stasjon opp til Johan Blytts vei, rustet opp. Den 400 meter lange stien var planlagt å koste rundt 3,5 millioner kroner å utbedre. Nedre del av Skotbergkleiven krevde ekspertise på trapper, men grunnet [[koronaviruspandemien]] var det ikke mulig å få tak i [[sherpa]]er.<ref>{{Kilde avis |fornavn=Tom |etternavn=Hjertholm |tittel=Nå skal snarveien rustes opp |avis=Bergensavisen |dato=2020-11-25}}</ref>

Banen gjenåpnet 9. oktober 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://ulriken643.no/arrangementer/%C3%A5pningsdag|tittel=Åpningsdag Ulriken643|besøksdato=2021-10-09|verk=Ulriken643|arkiv-dato=2021-10-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211009144855/https://ulriken643.no/arrangementer/%C3%A5pningsdag|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde avis|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/MLjx3o/endelig-er-ulriksbanen-aapen-vi-har-gledet-oss-til-dette-saa-utrolig|tittel=Endelig er Ulriksbanen åpen: – Vi har gledet oss til dette så utrolig lenge|besøksdato=2021-10-09|avis=Bergens Tidende|url-tilgang=abonnement}}</ref><ref>{{Kilde avis|url=https://www.ba.no/5-8-1716122|tittel=Nå er Ulriksbanen offisielt åpen!|besøksdato=2021-10-09|dato=2021-10-09|fornavn=Katrine Hamre|etternavn=Gundersen|avis=Bergensavisen|url-tilgang=abonnement}}</ref>

== Stasjoner ==
{{BS-tabell}}
{{JBS|utKBHFa||[[Ulriken]]||607 moh <ref>{{kilde www |url=http://ulriken643.no/ulriksbanen/historie/ |tittel=Ulriken er det høyeste av de «klassiske» 7 fjell og rager 643 moh. |besøksdato=2015-12-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151208090829/http://ulriken643.no/ulriksbanen/historie/ |arkivdato=2015-12-08 }}</ref>.}}
{{JBS|uSTR|||}}
{{JBS|uSTR|||}}
{{JBS|uSTR|||}}
{{JBS|utKBHFe||Sentrum (Haukeland)||44 moh.}}
|}

== Se også ==
* [[Ulykken på Ulriksbanen]]
* [[Fløibanen]]

=== Andre taubaner i Norge ===
* [[Fjellheisen Narvik|Fjellheisen – Narvik]]
* [[Fjellheisen|Fjellheisen – Tromsø]]
* [[Voss Gondol|Voss Gondol – Voss]]
* [[Krossobanen|Krossobanen – Rjukan]]
* [[Loen Skylift|Loen Skylift – Loen i Nordfjord]]
* [[Zeppelinfjellet]] ved [[Ny-Ålesund]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.visitbergen.com/no/Produkt/?TLp=179532 Ulriksbanen - Visitbergen.com]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424378 Bergen byleksikon på nett, om Ulriksbanen]
* [http://www.bt.no/lokalt/bergen/article471567.ece Bergens Tidende «Ulriksbanen kan bli stengt for godt»] – 7. januar 2008
* [http://www.ba.no/nyheter/article1186443.ece Bergensavisen «Ulykken som ikke skulle skje»] – 19. juli 2004
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Taubaner i Norge]]
[[Kategori:Transport i Bergen]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Vestland]]
[[Kategori:Severdigheter i Bergen]]
[[Kategori:Transportbyggverk i Vestland]]
[[Kategori:Byggverk i Bergen]]

Ulriksbanen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5