Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-27T03:34:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 03:34
(Ingen forskjell)

nb>GAD: utvidelser

2025-02-02T09:54:01Z

utvidelser

Ny side

{{Infoboks biografi
| navn = Ulrik Frederik Lange
| navn2 = U.F. Lange
| fødselsnavn =
| fsted = Jevnaker
| dsted = Lillehammer
| dødsårsak =
| ektefelle =
| far =
| mor =
| barn =
| utdannelse =
| beskjeftigelse = Rektor
| parti =
| nasjonalitet = Norsk
| språk =
| alma mater =
}}
'''Ulrik Frederik Lange'''<ref>I kildene forekommer navnet skrevet både som Frederik og Fredrik. Ofte utelates også fornavnet Ulrik.</ref> (1808–1878) var en norsk [[Rektor i norsk offentlig skole|rektor]], [[stortingsrepresentant]] og [[ordfører]] i [[Tromsø]] og [[Lillehammer]].

== Familie og utdanning ==
Lange var født 28. juli 1808 på [[Jevnaker]] prestegård.<ref name=":0" /><ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01053327000544 «Ulrik Frederik Lange»]. Folketeljing 1870 for 0501 Lillehammer kjøpstad (nettside besøkt 14. oktober 2015).</ref> Han gikk på [[Oslo katedralskole|Katedralskolen i Kristiania]] med eksamen i 1826. Han tok [[teologisk embetseksamen]] i 1832. I studietida var han timelærer ved [[Latinskole|latinskoler]] i Drammen og Kristiania.<ref name=":0" />

Han var sønn av [[sokneprest]] Johan Jørgen Lange og Dorothea Helene Larsen, men ble tidlig foreldreløs. Han var bror av stortingsrepresentant og sokneprest [[Hans Nicolai Lange]] og stortingsrepresentant og finansminister [[Otto Vincent Lange]]. Han var gift med Charlotte Cathrine Blix.<ref name=":0" /><ref name=":1">Nils A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie'', bind 1, Tromsø 1946, side 335.</ref> De hadde sju barn.<ref>O. Delphin Amundsen: ''Lange. Stamtavle over en norsk slegt'', Nationaltrykkeriet 1921, side 128 ff.</ref>

Lange døde 8. september 1878 på Lillehammer.<ref>[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=parliament&lan=eng&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11766 «Ulrik Frederik Lange»] {{Wayback|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=parliament&lan=eng&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=11766|date=20160303174112}}. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (nettside besøkt 14. oktober 2015)</ref>

== Virke i skoleverket ==
Bare 24 år gammel ble Lange i 1833 ansatt som overlærer og bestyrer ved den nylig opprettede [[Kongsbakken videregående skole|Tromsø middel- og realskole]].<ref name=":1" /> Seksten år senere flyttet han til Lillehammer, og fra 1849 til 1854 var han den første overlærer og bestyrer ved [[Lillehammer videregående skole|Lillehammer Middel- og Realskole]], og videre med tittel som rektor ved samme skole til sin død i 1878.<ref name="høyere">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110506035|tittel=Lillehammer høyere skole 1849-1949: jubileumsskrift|forfatter=Lillehammer høyere skole|forlag=[Skolen]|utgivelsesår=1949|utgivelsessted=Lillehammer|side=46}}</ref>

Skolepolitisk var Lange en reformvennlig tilhenger av [[Hartvig Nissen]]s ideer, og medvirket også til utvikling i egenskap av stortingsrepresentant og medlem av den kongelige kommisjonen av 1857 som utarbeidet ny normalplan for undervisningen og nytt reglement for [[examen artium]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Lillehammer høyere skole | utgivelsesår = 1949 | tittel = Lillehammer høyere skole 1849-1949: jubileumsskrift | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = [Skolen] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110506035 | side = 67}}</ref>

[[Fil:Ulrik Fredrik Lange ved Lillehammer VGS.jpg|miniatyr|Minnesmerke over Ulrik Frederik Lange ved Lillehammer videregående skole. Minnestenen reist alt i 1881, med portrettmedaljong gjort av den tidligere eleven [[Stephan Sinding]].<ref name="gutu">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071601002|tittel=Gate og gutu: historien bak gatenavnene i Lillehammer|forlag=I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl.|utgivelsesår=1996|isbn=8290385188|utgivelsessted=Lillehammer|side=60}}</ref>. {{Byline|Jan-Tore Egge}}]]
== Politisk virke ==

=== Stortinget ===
I til sammen fem perioder satt Lange som representant på Stortinget. I periodene [[Liste over stortingsrepresentanter 1842–1844|1842–1844]] og [[Liste over stortingsrepresentanter 1845–1847|1845–1847]] var han valgt som representant for Tromsø by, og senere i periodene [[Liste over stortingsrepresentanter 1854–1856|1854–1856]], [[Liste over stortingsrepresentanter 1857–1858|1857–1858]] og [[Liste over stortingsrepresentanter 1859–1861|1859–1861]] som representant for Lillehammer og Hamar. Han var vararepresentant fra Tromsø i 1848.

Han satt i løpet av sin stortingskarriere i flere komiteer:<ref name=":0">Lindstøl, side 289.</ref>

* [[Gasje- og pensjonskomiteen]] i 1842
* [[Kirkekomite nr. 2]] i 1845
* [[Kirkekomiteen]] fra 1854 (formann i 1857)

=== Lokalt ===
Lange var den første valgte ordfører i Tromsø, fra 1837.<ref>Lars Thøring: «Formannskapslovens 100 aars jubileum», ''Tromsø'' 14. januar 1937.</ref> Han ble gjenvalgt flere ganger. Han var «rolig og behersket i sin opptreden, med uvanlig innsikt og interesse i skole- og samfunnsspørsmål» og vant «sine medborgeres aktelse og tillit».<ref name=":1" />

Lange satt i sin tid på Lillehammer også som ordfører der i rundt fem år: 1853, 1855 og 1861–1863.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1927 | tittel = Lillehammer 1827-1927: [festskrift] | utgivelsessted = Lillehammer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101006012 | side = 139}}</ref>

== Annet ==
Lange var fra 1855 til 1861 direktør for Lillehammer sparebank.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090808059|tittel=Lillehammer sparebank: 1841 - 1941 : en beretning ved hundreårs jubileet den 26. oktober 1941|utgivelsesår=1941|utgivelsessted=Lillehammer|side=}}</ref>

Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og ble i 1860 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]].<ref name="høyere" />

== Ettermæle ==
En [[skonnert]] som ble bygd ved det nyetablerte Tromsø Skipsverft i 1853 fikk navnet «Frederik Lange» etter rektoren. Skipet gikk i omfattende fart både på [[Arkhangelsk]] og til havner i [[Middelhavet]].<ref>Nils A. Ytreberg: ''Tromsø bys historie'', bind 1, Tromsø 1946, flere steder.</ref>

Ved skolen på Lillehammer ble det i 1881 reist et minnesmerke over Ulrik Fredrik Lange. Det var i rød [[iddefjordsgranitt]] og bar en bronsemedaljong med hans portrett, utført av [[Stephan Sinding]], tidligere elev. Avdukingen skjedde med stor stas, byens butikker stengte tidlig, og det gikk et borgertog med faner. Etter noen år med dårlig vedlikehold ble minnesmerket restaurert og «gjeninnviet» i 1992.<ref>Johan Storm Munch: ''Lillehammer videregående skole 150 år'', Lokalhistorisk forlag 1999, side 20–21.</ref>

Lange har en gate oppkalt etter seg i Tromsø sentrum, [[Fredrik Langes gate]],<ref>[http://www.tromso.kommune.no/kart-over-fredrik-langes-gate.5128747-274454.html «Fredrik Langes gate»] {{Wayback|url=http://www.tromso.kommune.no/kart-over-fredrik-langes-gate.5128747-274454.html |date=20161120221728 }}. Bibliotek og byarkiv - Tromsø kommune (side besøkt 20. november 2016)</ref> og en på Lillehammer, [[Langes gate (Lillehammer)|Langes gate]].<ref name="gutu" />

Da man rundt 1976 gikk over til å kalle gymnas for videregående skole, var det et ønske fra både lærere og administrasjon at Tromsø gymnas skulle få navn etter Lange. Fylkesskolestyret valgte imidlertid med 6 mot 5 stemmer navnet Kongsbakken videregående skole, slik blant annet elevrådet hadde tilrådd.<ref>Georg P. Harbitz: ''Kongsbakken gjennom 150 år'', Tromsø 1983, side 146.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Lindstøl, Tallak (1857–1925)|utgivelsesår=1914|tittel=Stortinget og statsraadet: 1814–1914|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Steen'ske bogtrykkeri|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500013|side=}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Wilhelm Lorange]]|Hva=[[Liste over ordførere i Lillehammer|Ordfører i Lillehammer]]|Startår=[[1853]]|Sluttår=[[1853]]|Etterfølger=[[Wilhelm Lorange]]|}}
{{Verv|Forgjenger=[[Wilhelm Lorange]]|Hva=[[Liste over ordførere i Lillehammer|Ordfører i Lillehammer]]|Startår=[[1855]]|Sluttår=[[1855]]|Etterfølger=[[Karl Nilsen]]|}}
{{Verv|Forgjenger=[[Wilhelm Lorange]]|Hva=[[Liste over ordførere i Lillehammer|Ordfører i Lillehammer]]|Startår=[[1861]]|Sluttår=[[1863]]|Etterfølger=[[Karl Nilsen]]|}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lange, Ulrik Frederik}}
[[Kategori:Ordførere i Lillehammer]]
[[Kategori:Norske skoleledere]]
[[Kategori:Norske bankfolk]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1842–1844]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1845–1847]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1854–1856]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1857–1858]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1859–1861]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Jevnaker kommune]]

Ulrik Frederik Lange - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>GAD: utvidelser