Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-07-28T04:40:14Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2026 kl. 04:40
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-04-19T18:22:16Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Ulrich Herman Fredrik Stang''' (født [[20. januar]] [[1887]] i [[Stavanger]], død [[23. oktober]] [[1972]]) var en norsk [[diplomat]].<ref>Fødselsdato hentet fra [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/140572 gravferdsetaten i Oslo] {{Wayback|url=http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/140572 |date=20160311194722 }} og familiegraven.</ref><ref>''[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1972_20/1972_20_3.pdf Legasjonsråd Ulrich Stang er død]'' i [[Folk og Land]] den 11. november 1972.</ref><ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006?page=397 Ulrich Stang - Norsk krigsleksikon s. 394]</ref> <ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392074438 Folketellingen 1910 da han bodde i Balders gate 9 i Kristiania] - digitalarkivet.no</ref>

Han var sønn av kjøpmann Aimar (Annar) Theophil Herman Fredrik Stang (1857-1898)<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=213&uid=3580&urnread_imagesize=full&hode=nei&ls=1&lc=x%259CK%25B42%25B2%25AA.%25B62%25B4R%25CAT%25B2.%25B62%25B1R2366%25041%2581B%25C5J%25D6%2599VF%2586%25C6%25D6%25B5%2500%25C9%2507%2509%25E5 Fødselsprotokoll]</ref> og Bertha Rønneberg (1859–1924) fra Stavanger,<ref> [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037252022150 Folketellingen 1900]. Han bodde i Engelsmindegaten 18.</ref> hvis bror var høyesterettsadvokaten Hans Johndahl Rønneberg (1867-1941), som fra 1928 hadde vært Den norske frimurerordens stormester. Ulrich Stang var elev ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgård skole i Stavanger]].<ref>Stavanger Aftenblad: "Studentene fra 1905", 2. september 1955 s.6.</ref>Han ble [[cand.jur.]] 1911 og var et par år i ansettelse hos en fjern slektning, skipsreder [[Jørgen Breder Stang]] (1874–1950). Fra 1914 var han tilknyttet utenrikstjenesten.

Han var under [[Andre verdenskrig|krigen]] medlem av [[Nasjonal Samling]].

Stang ble i 1949 dømt til 8 års [[Straffarbeid|tvangsarbeid]], rettighetstap, tap av stillingen som legasjonsråd og inndragning av 15 000 kroner. Han ble frifunnet for tiltalen om å ha holdt tilbake opplysninger om planene for [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen av Norge]], men ble funnet skyldig i bistand til fienden.<ref>{{Kilde avis|tittel = Ulrich Stang dømt til 4 års tvangsarbeid|avis = Aftenposten Morgen|url = |dato = 28. august 1948|side = 1|sitat = Forøvrig ble han funnet skyldig bl.a. i bistand til fienden ved sin ondartede propagandavirksomhet.}}</ref> Dommen fra 1948 var først på 4 års tvangsarbeid, men dette ble doblet av [[Høyesterett]] i 1949 etter en anke fra [[Påtalemyndigheten i Norge|påtalemyndighetene]].<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Nordlandsposten 1949.02.28|utgivelsessted=Norge;Nordland;;Bodø;;;;|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19490228_87_49_1|side=1|avis=|dato=}}</ref> Han ble samme år fratatt [[St. Olavs Orden]].<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Bergens Arbeiderblad 1949.05.05|utgivelsessted=Norge;Vestland;;Bergen;;;;|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensarbeiderblad_null_null_19490505_23_103_1|side=3|avis=|dato=}}</ref>

== Posteringer ==
* 1914–1915 sekretær og [[visekonsul]] ved [[konsulat]]et i [[Bahia]], [[Brasil]].<ref>Ifølge ''17de mai i Rio de Janeiro'' i Aftenposten den 18. juni 1914, var Stang sekretær ved konsulatet i Bahia. Dette bekreftes av Øvre Richter Frisch i reisebrevet ''Bahia, tobak og kakao'' på trykk i Aftenposten den 30. mai 1915</ref>
* 1915–1922 sekretær i UD, senere [[byråsjef]].
: Stang var sekretær for Utenrikskommisjonen av 1919 som utredet status og videre retning for den norske utenrikstjeneste.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120700039 Innstilling fra Utenrikskommisjonen av 1919–1920. 2 : Organisasjon av Norges diplomatiske og konsulære representasjon] fra 1920.</ref>
* 1922–1928 [[legasjonssekretær]] ved [[Norges ambassade i Berlin|legasjonen i Berlin]]<ref name="berlin">''Den nye legationssekretær i Berlin'' i Aftenposten den 7. juli 1922.</ref>
* 1928–1930 legasjonssekretær ved [[Norges ambassade i Stockholm|legasjonen i Stockholm]]
* 1930–1934 legasjonssekretær ved [[Norges ambassade i Paris|legasjonen i Paris]]
* 1934–1940 legasjonssekretær ved [[Norges ambassade i Berlin|legasjonen i Berlin]] under minister [[Arne Scheel]]
: Det var Stang som den 4. april 1940 mottok de første meldinger fra en nederlandsk militærattaché, om at Tyskland planla å angripe Norge, bekreftet den 7. april da Ulrich besøkte den danske legasjonen som kunne fortelle at flåten i Stettin skulle opp til Danmark og Norge.<ref>[[Bjørn Bjørnsen]] omtaler Stang flere ganger i boka ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072604062 Det utrolige døgnet]'' fra 1999.</ref>
* 1940–1945 sentraladministrasjonen i Oslo

== Se også ==
* [[Stang (slekt)]]
* [[Stang (slekt fra Halden)]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stang, Ulrich}}
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]]
[[Kategori:Norske diplomater]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]

Ulrich Stang - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5