Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-15T04:47:41Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 04:47
(Ingen forskjell)

nb>Anne-Sophie Ofrim: /* Referanser */

2025-10-31T08:44:11Z

Referanser

Ny side

{{koord|60|49|19.82|N|9|34|9.58|E|type:landmark_region:NO-34|vis=tittel}}
{{Infoboks kirke
| navn = <big>Ulekjørka</big><br /><small>(tapt stavkirke)</small>
| bilde=Ulekyrkja, portal.jpg
| bildetekst=Portalen, som kan være fra Ulekjørka, oppbevares ved [[Nationalmuseet]] i [[København]]
| prosti = [[Valdres prosti]]
| sogn = Bagn kirkesogn (nevnt første gang i 1375 og siste gang i 1556)
| plassering = [[Bagn]] i [[Valdres]]
| byggeår=cirka år 1200–1250
| endringer=
| viettil=
| teknikk=[[Stavkirke#Stavverk|stavverk]]
| materiale= [[treverk]]
| diverse=kirka knyttes til [[Olavskjelda på Leirskogen]]
| kirkegård=fredet (nå ubebygd), ikke arkeologisk utgravd
| kategori=
}}
'''[[Ulekjørka]]''', i dag også kjent som tidligere '''Ule kirke''' og '''Bagn stavkirke''', var ei [[kirke]] av [[Stavkirke#Stavverk|stavverk]] som ble reist øst for elva [[Begna]] i [[Bagn]] i [[Valdres]], i dag tilhørende [[Sør-Aurdal|Sør-Aurdal kommune]] i [[Innlandet]]. [[Riksantikvaren]] mener at kirka kan dateres til første halvdel av [[1200-tallet]] (i [[Kulturminnesøk]]), men det er ukjent akkurat når den gikk tapt.

Ulekjørka er en av mange [[Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger|tapte stavkirker]] og lite er kjent om kirkebygget, utover at den opptrer i noen få sporadiske skriftlige kilder og kanskje rester av en portal som nå er i [[København]].<ref name="hauglid" /> Christie, Storsletten og Hoff antar at den ble reist på en gård kalt ''Ule'' eller ''Urdi'' (nå tap i såfall), og at dette er bakgrunnen for navnet ''Ulekjørka''.<ref name="niku"/> Det finnes imidlertid andre teorier om navneopphavet.

== Bagn kirkesogn ==
[[Fil:Bagn gamle kirkested.jpg|mini|venstre|Minnestein og kors ved Bagn gamle kirkested.{{byline|Jan-Tore Egge}}]]
Bagn kirkesogn omtales første gang som «Bagns kirkiu sookn a Waldræs» i et [[middelalderdiplom]] ([[Diplomatarium Norvegicum|DN]] IX:168) datert [[25. august]] [[1375]] på gården Eiriksstad (''Æirikstodom'').<ref name="DN IX:168"/> Da hadde ikke kirka prest, for det var presten i [[Aurdal kirke]] som møtte på Eiriksstad.<ref name="DN IX:168"/>

I de pavelige [[nuntius|nuntiers]] (sendebuds) regnskaps- og dagbøker fra en reise i 1327 nevnes imidlertid «ecclesia de Reglir cum capella», som noen har tolket som om Ulekjørka var kapell kapell under [[Reinli stavkirke]] på den tiden.<ref name="Jørgensen (1999)"/> Dette mener imidlertid Riksantikvaren (i Kulturminnesøk) er mindre sannsynlig. Eksakt når kirken ble revet er ikke lenger kjent. Etter [[reformasjonen i Norge]] (1536/1537) ble imidlertid Bagn en del av [[Aurdal prestegjeld]], og da sognet befolkningen til Reinli stavkirke. Siste gang kirka nevnes i primære skriftlige kilder er som «Bangs kierke sognn y Vallers» i et middelalderdiplom (DN VII:786) datert [[11. november]] [[1556]] i [[Slidre]].<ref name="DN VII:786"/>

Ifølge Riksantikvaren nevnes ikke kirka i [[Stavanger bispedømmes jordebok]] ([[Graagaas]]) fra ca. 1620 og må være tatt ut av tjeneste før den tid.<ref name="Grågås 136–145"/> Den nevnes heller ikke blant Valdreskirkene i 1685, selv om Riksantikvaren antyder at den kan ha stått ute av bruk til innpå 1700-tallet. I ''Bagn kirkes historie'' (1968) anslås tidspunktet til rundt 1700, men så sent som i 1796 omtales et kapell som kan ha vært kirken.<ref name="niku"/>

Det er imidlertid på det rene at «Nedre Reinliens kirke» (trolig Ulekjørka) nevnes i [[Fredrik August Wessel-Berg|Wessel-Berg]]s Reskriptsamling (utgitt i 1847), datert [[5. november]] [[1734]] i forbindelse med at «Reinliens Annex kirke i Ourdals Præstegjeld maa forflyttes og af nyt opbygges paa Bangsmoen».<ref name="Wessel-Berg (1734-11-05)"/> Nye [[Bagn kirke]] ble i så måte tatt i bruk i 1736, og dette passer med [[Lorentz Dietrichson]] uttalelse om at rivningsåret var 1736.<ref name="Dietrichson (1888)"/> Dessuten blir Reinli stavkirke i 1819 nevnt som «Øvre Reinlids Lovekirke»,<ref name="Valdres (1934-04-24"/> noe som antyder at det også var ei «nedre kirke» i sognet.

=== Kirkeportalen i København ===
Da Ulekjørka ble revet skal deler av kirka ha blitt gjenbrukt andre steder i bygda. Portalen skal ha blitt benyttet på en bygning ved gården Tronhusåsen (også kjent som Aasen), som imidlertid ble revet omkring 1860. Portalen skal deretter i 1861 ha blitt kjøpt opp og sendt til [[Nationalmuseet]] i København, der det er bevart to dekorerte portalplanker og et rundbuet overstykke med usikker opprinnelse, men portalen har blitt knyttet til Ulekjørka i Bagn.<ref name="niku"/> Begge portalplankene har dekorert utside og er 233 cm høye, men har de har vært høyere, og døråpningen var 74 cm bred.<ref name="niku"/>

=== Bagn gamle kirkested ===
Deler av kirkegårdsmuren skal ha eksistert rundt 1840.<ref name="niku"/> Rundt 1860 skal det fortsatt ha vært godt synlige hauger som markerte gravene, som da hadde «1/2 alen høg» stenhelle i enden.<ref name="niku"/> Kirketomta ble ved denne anledningen pløyd opp og planert, så det ikke lenger var synlige rester etter tuften.<ref name="niku"/> Kirketomta er imidlertid fortsatt markert, og det er satt opp en minnestein og et enkelt trekors der. Det går dessuten en merket sti inn til området fra [[fylkesvei 2444]] ([[Bangslinna]]).

=== Olavskilden på Bangsmoen ===
[[Olavskilden på Bangsmoen]] ligger i dagens Prestgardshagin, på ei villatomt 150–200 m sør-sørvest for det gamle kirkestedet. Kilden knyttes til [[pilegrim]]er som passerte gjennom dalen og tok en hvil nær den tidligere Ulekjørka. Kilden gir klart vann og springer fram under en steinblokk. Betegnelsen «ule» kan ha sammenheng med både begrepet [[Olle (oppkomme)|olle]]<ref name="Bokmålsordboka"/> (oppkomme) og [[Hellige Olav]]. Den lokale uttalen av kirkenavnet («Ollekjørka») gir ingen avklaring og kan vise til både «kirka ved olla» og ei kirke med St. Olav som [[skytshelgen]].

==Se også==
* [[Sør-Aurdal prestegård]]
* [[Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger]].

==Referanser==
<references>
<ref name="Bokmålsordboka">«olle». I: ''Bokmålsordboka''. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/42030> (hentet 14.10.2025).</ref>

<ref name="Dietrichson (1888)">Dietrichson, L. (1888): Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling.</ref>

<ref name="DN IX:168">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1876 | tittel = Diplomatarium Norvegicum IX, brev 168 | utgivelsessted = Christiania | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310008?page=179 | side = 173 }}</ref>

<ref name="DN VII:786">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1869 | tittel = Diplomatarium Norvegicum VII, brev 786 | utgivelsessted = Christiania | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310002?page=423 | side = 832 }}</ref>

<ref name="Grågås 136–145">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Grågås, Valdres prosti 136–145 | isbn = 8290575025 | utgivelsessted = Kristiansand | forlag = Agder historielag i samarbeid med Statsarkivet i Kristiansand | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072108294?page=151 | side = 152–156 }}</ref>

<ref name="hauglid">Portalen finnes i København, Hauglid ''Norges stavkirker'', E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, s. 231</ref>

<ref name="Jørgensen (1999)">{{ Kilde bok | forfatter = Jørgensen, Torstein (1951-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Brev til paven: norske forbindelser med Den hellige stol i senmiddelalderen | isbn = 8277210310 | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Misjonshøgskolens forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010091403001 | side = 160}}</ref>

<ref name="niku">Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff. [http://www.norgeskirker.no/wiki/Ule,_forsvunnet_kirke Ule, forsvunnet kirke] i ''Norges kirker'' utgitt av [[Norsk institutt for kulturminneforskning|NIKU]] og [[Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon|KA]]</ref>

<ref name="Valdres (1934-04-24">{{ Kilde avis | dato = 1934-04-24 | tittel = Valdres: Ulekirken | utgivelsessted = Norge; Innlandet; Nord-Aurdal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_19340424_32_46_1 | side = 2–3 }}</ref>

<ref name="Wessel-Berg (1734-11-05)">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1841 | tittel = Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813 | utgivelsessted = Christiania | forlag = Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111103067?searchText=Reinliens&page=591 | side = 579 }}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|21278|Bagn gamle kirkested}}
* {{Kulturminne|56340|Olavskilden på Bagnsmoen}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Revne stavkirker i Norge]]
[[Kategori:Tidligere kirker i Innlandet]]
[[Kategori:Kulturminner i Sør-Aurdal]]
[[Kategori:Byggverk i Sør-Aurdal]]

Ulekjørka - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Anne-Sophie Ofrim: /* Referanser */