Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-04T03:21:58Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 03:21
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3

2023-03-25T23:51:25Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3

Ny side

{{Infoboks geografi område
| navn =
| bilde = Europe location UKR.png
| motto-leadin =
| motto =
| land =
| koordinater = {{koord|49|00|N|32|00|E|type:country}}
| grenseland = [[Belarus]] 891 km [[Ungarn]] 103 km [[Moldova]] 939 km [[Polen]] 428 km [[Romania]] (sør) 169 km [[Romania]] (vest) 362 km [[Russland]] 1 576 km [[Slovakia]] 90 km
| areal = {{Linfo|Ukraina|areal}}
| areal_land = 603700
| areal_vann = 0
| høyeste = [[Hora Hoverla]] 2 061 m
| laveste = [[Svartehavet]] 0 m
| landegrenser = 4 558
| kystlinje = 2 782 km
| klima =
| terreng =
| naturressurser = [[jern]], [[kull]], [[mangan]], [[naturgass]], [[Petroleum|olje]], [[salt]], [[svovel]], [[grafitt]], [[titanium]], [[magnesium]], [[kaolinitt]], [[nikkel]], [[kvikksølv]], tømmer, dyrket mark
| areal_dyrket = 58%
| areal_avling = 2%
| areal_beite = 13%
| areal_skog = 18%
| areal_irrigert = 26 050 km² (1993 est.)
| areal_annet = 9% (1993 est.)
| kart = Ukraine map (disputed territory).png
| karttekst =
}}
'''[[Ukraina]]''' er det nest største landet i [[Europa]]. Det har en strategisk plassering i Øst-Europa, med grense til [[Svartehavet]] i sør, [[Polen]], [[Slovakia]] og [[Ungarn]] i vest, [[Hviterussland|Belarus]] i nord, [[Moldova]] og [[Romania]] i sørvest og [[Russland]] i øst. Grensen mot Russland går gjennom [[Azovhavet]].

Den nordlige delen av [[Karpatene]], med den høyeste toppen [[Hoverla]] på 2 061 m, strekker seg inn i Ukraina i vest, men mesteparten av landskapet består av grøderike sletter eller stepper og høysletter. Gjennom disse renner elver som [[Dnipro (elv)|Dnipro]], [[Donets|Sivers'kyj Donets']] (en bielv til [[Don]]), [[Dnestr]] (Dnistro) og [[Søndre Buh]], som alle renner ut i [[Svartehavet]] (''Чорне море'') eller det mindre [[Azovhavet]] (''Азовське море''). Dnipro har to store bielver: [[Prypjats|Prypjat]] fra vest og [[Desna]] fra nord-nordøst. De store, nord–sørgående elvene har gjerne en bratt vestbredd og en lav og ofte mmyrlendt østbredd. I sørvest danner [[Donau]]-deltaet ([[ukrainsk]]: Дунай, ''Dunaj'') grensen mot [[Romania]]. I vest renner [[Bug (elv)|Vestre Buh]] nordover. Et stykke følger den grensen mot Polen før den munner ut i [[Wisła]], som renner ut i [[Østersjøen]].

== Administrativ inndeling ==

Ukraina er delt inn i 24 regioner (''oblasti'', entall ''[[oblast]]'' ), én autonom republikk (''avtonomna respublika'' ) på [[Krim]], og de to selvstendige byene (''mista'', entall ''misto'' ) [[Kyiv]] og [[Sevastopol]]:

{| class="wikitable sortable"
! Oblast
! Administrasjonssentrum
|-
|[[Dnipropetrovsk oblast]]
|[[Dnipro (by)|Dnipro]]
|-
|[[Donetsk oblast]]
|[[Donetsk]]
|-
|[[Ivano-Frankivsk oblast]]
|[[Ivano-Frankivsk]]
|-
|[[Kharkiv oblast]]
|[[Kharkiv]]
|-
|[[Kherson oblast]]
|[[Kherson]]
|-
|[[Khmelnytskyj oblast]]
|[[Khmelnytskyj]]
|-
|[[Kyiv oblast]]
|[[Kyiv]]
|-;"
|[[Kirovohrad oblast]]
|[[Kropyvnytskyj]]
|-
|[[Luhansk oblast]]
|[[Luhansk]]
|-
|[[Lviv oblast]]
|[[Lviv]]
|-
|[[Mykolajiv oblast]]
|[[Mykolajiv]]
|-
|[[Odessa oblast]]
|[[Odessa]]
|-
|[[Poltava oblast]]
|[[Poltava]]
|-
|[[Rivne oblast]]
|[[Rivne]]
|-
|[[Sumy oblast]]
|[[Sumy]]
|-
|[[Ternopil oblast]]
|[[Ternopil]]
|-
|[[Tsjerkasy oblast]]
|[[Tsjerkasy]]
|-
|[[Tsjernihiv oblast]]
|[[Tsjernihiv]]
|-
|[[Tsjernivtsi oblast]]
|[[Tsjernivtsi]]
|-
|[[Vinnytsia oblast]]
|[[Vinnytsia]]
|-
|[[Volyn oblast]]
|[[Lutsk]]
|-
|[[Zakarpatska oblast]]
|[[Uzjhorod]]
|-
|[[Zaporizjzja oblast]]
|[[Zaporizjzja]]
|-
|[[Zjytomyr oblast]]
|[[Zjytomyr]]
|-
|}

==Klima==
[[Fil:Lwow-panorama-m.jpg|thumb|Utsikt over L'viv, hovedbyen i vest-Ukraina]]
[[Fil:Ukraine map of Köppen climate classification.svg|thumb|300px|Ukrainas klima etter Köppens klimaklassifisering.]]

Ukraina har for det meste et [[kontinentalklima]], mest utpreget i øst og et stykke innenfor kysten – og [[temperatur]]er og nedbør gir gode vekstvilkår for [[korn]]. Selv i [[Kyiv]], som ligger helt i nord, har man normal maksimumstemperatur på 22 °C eller høyere gjennom hele sommeren. Ukraina får vanligvis nok [[regn]]- og [[tordenvær|tordenbyger]] om sommeren til at [[jordbruk]]et får nok vann, men [[tørke]] kan av og til være et problem. Solen er sjelden langt borte om sommeren, og både våren og høsten får en del sol med færre byger enn på sommeren.

Normalt varer vinteren fra slutten av november til rundt midten av mars de fleste steder. Snødekket ligger vanligvis på bakken i månedsvis, og elvene er ofte islagt fra begynnelsen av desember til mars. Det kan forekomme kortere mildværsperioder med temperaturer over 0 °C, men også kuldeperioder med temperaturer godt under -20 °C. Middeltemperaturen i kaldeste måned er ca. -2,5 °C i Odessa, -5 °C i Kyiv og -7,6 °C i [[Sumy]] nordøst for Kyiv<ref>{{Kilde www |url=https://www.yr.no/sted/Ukraina/Sumy/Sumy/statistikk.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-04-15 |arkiv-dato=2017-04-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170415205546/https://www.yr.no/sted/Ukraina/Sumy/Sumy/statistikk.html |url-status=yes }}</ref> (-4 °C i Oslo, til sammenligning).

[[Krim]], som strekker seg ut i [[Svartehavet]] i sør, er omtrent 5 °C varmere om vinteren, men også her kan det være lange perioder med [[snø]]. Sommeren er også litt varmere her enn i Kyiv, og kysten helt sør og sørøst, inkludert [[Jalta]], har et tilnærmet [[middelhavsklima]]. Her er det mer kjølig enn kaldt om vinteren, men med litt mer nedbør enn resten av Krimhalvøya, med 1050 mm som årlig gjennomsnitt i Jalta. Snø er derimot sjelden her. Om sommeren kan været være nokså trykkende, og temperaturene holder seg stort sett mellom 20 °C og 27 °C gjennom døgnet.

De sørvestlige områdene av Ukraina, med blant annet [[Odessa]], ligger i le for [[Karpatene]] i vest og har forholdsvis tørre forhold, med en årsnedbør på vel 400 mm i Odessa. Vestavinden kan her avløse den iskalde nordøstlige [[vind]]en fra [[Russland]] om vinteren, og temperaturene kan variere en god del fra dag til dag.

[[Global oppvarming]] har bidratt til mildere vintre også i Ukraina.

==Miljø==

'''Miljøspørsmål:'''
Utilstrekkelig tilgang på rent vann, luft- og vannforurensning, strålingsfare i nordøst etter [[Tsjernobylulykken]] i [[1986]].

'''Miljøavtaler:'''
 ''Delaktig i avtaler som omhandler:''
luftforurensning, biologisk mangfold, klimaendringer, utrydningstruede dyrearter, miljømidifikasjoner, miljøfarlig avfall, marin dumping, forbud mot atomprøvesprengninger, skipsforurensning, beskyttelse av ozonlaget
 ''signert, men ikke stadfestet:''
[[Kyoto-avtalen]]

==Dyreliv==
Ukraina tilhører den [[Den palearktiske sone|palearktiske region]]. Landfaunaen er typisk for den østeuropeiske steppen, men er naturligvis preget av menneskeskapte påvirkninger.

Av fugler er [[rovfugler|rovfuglene]] godt representert, i den grad bestandene ikke er desimert av jakt, miljøgifter eller fordi levestedene er ødelagt. Vassdragene – særlig elvemunningene og våtmarkene – huser et mangfold av ender, måker, vadere, riksefugl osv. Dette gjelder ikke minst deler av [[Pripjatmyrene]], som ligger på begge sider av grensen mot [[Belarus]] – og nordvest for [[Tsjernobyl]]. Myndighetene fant ut at disse områdene var farlige for mennesker, og så ble de like godt fredet. Våtmarkene, i den grad de ikke fryser til, er også vinterkvarterer for trekkfugler nordfra. En del ukrainske [[trekkfugler]] overvintrer på Krim.

De store, stilleflytende elvene har en rik fauna av [[ferskvannsfisk]]. Når Svartehavet periodevis har vært en veldig innsjø, har disse fiskene lett kunnet spre seg fra elv til elv. Det samme kan fortsatt fisk som tåler brakkvann og fisk som går fra Svartehavet opp i elvene for å gyte. Til de siste hører [[stør]]en og dens slektninger [[Belugastør|beluga]] (husblas-stør, hus) og [[sterlet]] (noe tilsvarende laks og sjøørret hos oss). Støren finnes således i alle svartehavselvene, men er nå blitt sjeldne pga. forurensninger og overfiske. Siden 1960-årene har en drevet oppdrett av stør. [[Karpefisk]] – både [[karpe]]n selv og dens mange slektninger – er godt representert i de ukrainske vassdrag. Ikke bare er artsrikdommen stor; ofte blir individer av samme art betydelig større enn f.eks. i Norge. Dette, og mangelen på f.eks. [[sild]] og «edle» fiskeslag som [[laks]] og [[ørret]], har bidratt til at karpefisk – og ikke bare karpen selv – er mye brukt som matfisk. I Dnepr er det tatt en [[europeisk malle|malle]] (en slektning av karpefiskene) på 5 m og 306 kg (Muus & Dahlstrøm 1968), som skal være Europas største registrerte «rene» ferskvannsfisk (stør og beluga kan bli større, men vokser opp i havet). [[Laksefisk]] forekommer knapt i lavlandet, og heller ikke i Svartehavet

==Se også==
*[[Liste over byer i Ukraina]]

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
*Bent J. Muus og Preben Dahlstrøm 1968. Europas ferskvannsfisk. Norsk utgave ved Kjell W. Jensen. Gyldendal Norsk Forlag.

== Eksterne lenker ==
{{commonsatlas|Ukraine|Ukraina}}

{{Europas geografi}}
{{koord|49|00|N|32|00|E|vis=tittel}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ukrainas geografi| ]]

Ukrainas geografi - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3