Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-02T18:30:42Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 18:30
(Ingen forskjell)

nb>TorbjørnS: /* Beskrivelse */ korr. (flertall)

2024-10-25T03:39:59Z

Beskrivelse: korr. (flertall)

Ny side

{{språkpeker|annet='''Tyrkisk''' kan også referere til landet [[Tyrkia]], folkeslaget [[tyrkere]] eller språkfamilien [[tyrkiske språk]].}}
{{Infoboks språk
| slektskap = [[Tyrkiske språk|Tyrkisk]]
| slekt2 = [[Sørtyrkiske språk|Sørtyrkisk]]
| slekt3 = '''Tyrkisk'''
| offisielt = {{flagg|Tyrkia|lenke}} {{flagg|Kypros|lenke}} (og [[Nord-Kypros]]) Stedvis i {{flagg|Republikken Makedonia|lenke|Nord-Makedonia}} Stedvis i {{flagg|Romania|lenke}} Stedvis i {{flagg|Irak|lenke}} Stedvis i {{flagg|Kosovo|lenke}}
}}
'''Tyrkisk''' er et [[tyrkiske språk|tyrkisk språk]] som tales av [[tyrkere|tyrkerne]] i [[Tyrkia]] og også på [[Kypros]], [[Bulgaria]], [[Hellas]], [[Irak]], [[Nord-Makedonia]] og andre land i det tidligere [[Det osmanske riket|osmanske riket]], samt av millioner av tyrkiske utvandrere i [[EU]]. Tyrkiske språk er dokumentert første gang i [[tyrkiske runer]] på [[orkhon-inskripsjonene]] fra 722-735 f.Kr.

'''Tyrkiske språk''' eller '''turkotatariske språk''' er en [[språkgruppe]] bestående av minst 35 [[språk]], som til sammen utgjør en [[språkfamilie]]. Språkene blir talt fra [[middelhavet]] og det sørøstlige [[Europa]] i vest til det vestlige [[Kina]], [[Mongolia]] og det nordøstlige [[Sibir]] i øst. De tyrkiske språkene er antatt utgått fra et [[prototyrkisk]] urspråk.

Tyrkiske språk blir talt av omkring 170 millioner mennesker; hvis vi tar med personer som benytter dem som [[andrespråk]], er tallet omkring 200 millioner. Talende av [[tyrkisk]], som brukes i [[Tyrkia]] og på [[Balkan]], utgjør omkring 40% av alle som snakker tyrkiske språk.

== Utbredelse ==
I Europa snakkes tyrkisk av ca. 80 mill. mennesker; i Tyrkia, på [[Kypros]], i det østlige [[Hellas]], på Syd-[[Balkan]] (blant annet i [[Bosnia]] og [[Albania]]) samt i Nord-Europa (det er for eksempel det største minoritetsspråket i [[Danmark]] og [[Tyskland]]).

== Beskrivelse ==
Tyrkisk er et [[agglutinerende språk]] hvor [[verb]] og [[substantiv]] bøyes i tid, [[kasus]], person og tall ved å legge til [[suffiks]]er på ordets rot. Det innebærer at det kan konstrueres meget lange ord, for eksempel, ordet: ''«Çekoslovakyalılaștıramadıklarımızdan mısınız?»'' som betyr: ''«Er dere en av dem, vi ''
ikke kunne/klarte/kunne klare å tsjekkoslovakisere? (få en person til å ligne på en som kommer fra Tsjekkoslovakia)»''.'' En kunstig konstruksjon som ikke brukes i dagligtale, men viser at det er mulig å lage veldig lange ord.

'''Særlige kjennetegn i tyrkisk:'''
* ikke [[Kjønn (grammatikk)|grammatisk kjønn]], ikke engang i pronomener, det skilles ikke mellom ''han'' og ''hun'' (det benyttes et kjønnsnøytralt ''«o», «șu»'' eller ''«bu»'')
* det er [[vokalharmoni]] mellom ord og suffikser på ordets rot (unntatt lånord og enkelte tyrkiske ord). E, İ, Ö og Ü (uttales U) harmonerer, og A, I, O (uttales Å) og U (uttales O) harmonerer.
* Sjelden blandes flere bokstaver til en lyd. Språket leses ofte nesten som det skrives (unntatt lånord og enkelte tyrkiske ord), og dermed følger reglene for Ortofoni. '''[[Ortofoni]]''' er lydrett skrivemåte, det vil si at [[Skriftspråk|skriftspråket]] i stor grad tilsvarer [[Uttale|uttalen]] av et språk.
* Vokalene uttales vanligvis korte (unntatt lånord, særlig arabiske ord)
* [[partisipp]]konstruksjoner som stilles først, anvendes i stedet for [[leddsetning]]er, for eksempel ''«Anadolu'da bulunan [[Ankara]] çok güzel bir șehir»'', som betyr: ''«Ankara, som ligger i Anatolia, er en meget vakker by»''.

Tyrkisk er sterkt påvirket av [[arabisk]] og [[persisk]] og ble inntil [[Kemal Atatürk]]s reform i [[1928]] skrevet med [[det arabiske alfabetet]]. Språket inneholder en rekke særegne bokstaver:
* ı – /ɯ/ – "i" uten prikk - [[trang bakre urunda vokal]]. Bokstaven ''«i»'' uttales som norsk ''i'' og har alltid en prikk over, selv som [[stor bokstav]], se [[I (med og uten prikk)]]
* ğ – /ɰ/ – i teorien samme lyd som den siste i omhyggelig dansk uttale av ''talg'', men i praksis ofte forlengelse av vokalen foran
* ș – /ʃ/ – uttales som normal norsk ''«sj»''-lyd
* ç – /ʧ/ – uttales som ''«ch»'' i det engelske ordet ''«chair»''
* c – /dʒ/ – uttales som ''«j»'' i det engelske ordet ''«joy»''

== Referanser ==
<references />

* (1) [https://web.archive.org/web/20090306165813/http://sprakradet.no/Sprakhjelp/Rettskriving_Ordboeker/Navn_paa_spraak Språkrådet: ''Navn på språk'']
* (2) [https://web.archive.org/web/20070205070509/http://www.srii.org/Map.pdf Lars Johanson: ''Discoveries on the Turkic Linguistic Map''], Svenska Forskningsinstitutet i Istanbul, Stockholm 2001 s. 4
* (3) [https://web.archive.org/web/20070104124747/http://www.hf.uio.no/ikos/studier/fag/tyrkisk/ UiO Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS): Studier > Fag > ''Tyrkisk'']
* (4) [http://www.ethnologue.com/show_family.asp?subid=90010 Ethnologue.com: Language family index > ''Altaic, Turkic'']

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter1=B. Brendemoen
| forfatter2=E. Hovdhaugen
| utgivelsesår=1992
| tittel=Tyrkisk grammatikk
| forlag=Universitetsforlaget
| utgivelsessted=Oslo
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111201009
| isbn=82-00-21591-1}}

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://titus.uni-frankfurt.de/didact/karten/turk/turklm.htm Kart over områder med tyrkiske språk.]
* [https://web.archive.org/web/20060821132620/http://daugenis.mch.mii.lt/karaimai/language.htm Om Karaim i Litauen]

{{Språk på Kypros}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Språk i Bulgaria]]
[[Kategori:Språk i Hellas]]
[[Kategori:Språk på Kypros]]
[[Kategori:Språk i Nord-Makedonia]]
[[Kategori:Språk i Romania]]
[[Kategori:Språk i Tyrkia]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Agglutinerende språk]]
[[Kategori:Tyrkisk språk| ]]

Tyrkisk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TorbjørnS: /* Beskrivelse */ korr. (flertall)