Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-11T19:46:39Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 19:46
(Ingen forskjell)

nb>Patandor: tankeskreker mellom årstall

2026-01-10T13:55:30Z

tankeskreker mellom årstall

Ny side

[[File:Periander Pio-Clementino Inv276.jpg|thumb|right|Byste av Periander sønn av Cypselus som etterfulgte sin far som tyrann i [[Korint]] i 627 f.Kr.]]
'''Tyranner''' ([[gresk]] τύραννος ''týrannos'', et [[lånord]] fra [[lydisk]];<ref>{{Kilde www|url=https://www.etymonline.com/word/tyrant|tittel=tyrant {{!}} Etymology of tyrant by etymonline|besøksdato=2025-02-18|språk=en|verk=www.etymonline.com}}</ref> ikke-[[indoeuropeisk]] i opprinnelse og knyttet til [[hebraisk]] ''seran'' som var [[israelitt]]enes betegnelse på [[filister]]nes regenter.<ref>Oswyn Murray: ''Early Greece'' (s. 132), Fontana paperbacks, 1980</ref>) var [[aristokrat]]er som gjorde seg til [[enevelde|eneherskere]] i [[bystat]]ene i [[antikken]]s [[Hellas]], uavhengig av loven.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/tyrant|tittel=Tyrant {{!}} Definition & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2025-02-18|dato=2025-02-01|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> Styreformen til en tyrann kalles «et tyranni».

[[Hippias fra Elis]] fra 400-tallet f.Kr. påpekte at [[Homer]] ikke brukte betegnelsen, som først kom inn i gresk på [[Arkhilokhos]]' tid på 400-tallet f.Kr.<ref>Oswyn Murray: ''Early Greece'' (s. 132)</ref> [[Aristoteles]] beskriver tyrannens virke slik i ''Politikken'':
:«''Tyrannen kommer fra folket og mobben mot de ledende kretser, for å hindre at folket skal lide vondt fra dem.''»<ref>Oswyn Murray: ''Early Greece'' (s. 133)</ref>

Ordet «tyrann» var den gang nøytralt, men fikk senere en negativ klang. [[Platon]] omtalte i ''Republikken'' tyrannen som den som kommer for å «avslutte [[gjeld]] og [[enerett|monopolet]] på landjord», men gjør seg uunnværlig ved å konstant å føre krig, og kan da skattlegge de fattige og la de modige dø, helt til de legger ham for hat.<ref>{{Kilde www|url=https://gutenberg.org/files/1497/1497-h/1497-h.htm|tittel=The Project Gutenberg eBook of The Republic, by Plato|besøksdato=2025-02-18|verk=gutenberg.org}}</ref>

Aristoteles definerte også tyranni slik: «''Enhver enehersker som ikke trenger å rettferdiggjøre seg, og hersker over likemenn og dem bedre enn ham selv, ut fra sine egne interesser og ikke deres, kan bare styre via tyranni.''»<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/tyranny|tittel=Tyranny {{!}} Meaning & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2025-02-18|dato=2024-12-24|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> Aristoteles skrev også at i [[demokrati]]er må den som velges, smiske for velgerne, mens i et tyranni er det tyrannens nærmeste krets som smisker. Gode menn med integriteten intakt er en trussel for tyrannen, da ingen med integritet antas å nedverdige seg til smisking. Der en konge beholder makten gjennom vennskap, vil tyrannen ikke stole på kretsen rundt seg, ettersom de kan ta fra ham makten.<ref>{{Kilde www|url=https://voegelinview.com/advice-for-tyrants-and-the-possibility-of-the-good-life-in-aristotles-politics/|tittel=Advice for Tyrants and the Possibility of the Good Life in Aristotle’s Politics|besøksdato=2025-05-12|dato=2021-01-27|fornavn=Andrew Lawrence|etternavn=Crown|språk=en-US|verk=VoegelinView}}</ref>

Tyrannen Falaris fra Akragas på [[Sicilia]] (570–554 f.Kr.) brente angivelig sine fiender mens de levde, mens Pittakos fra [[Mytilene]] (640-568 f.Kr.) ble kjent for å skape fred og rikdom<ref name=":0" /> - og for å straffe fulle kriminelle hardere enn de som holdt seg edru. Periander i [[Korinthos]] (627–585 f.Kr.) økte eksporten av varer, men drepte sin gravide kone Melissa,<ref>[https://www.worldhistory.org/Periander/ «Periander», ''worldhistory.org]</ref> brente inne sine [[konkubine]]r, sendte sin sønn i eksil og forsøkte å [[kastrasjon|kastrere]] sønner av sine antatte fiender.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Life of Greece. New York: Simon & Schuster. pp. 90–91.|etternavn=Durant|fornavn=Will|utgiver=New York: Simon & Schuster|år=1939|side=90-91}}</ref>

[[Niccolò Machiavelli]] beskrev i ''[[Fyrsten]]'' hvordan en tyrann kan t ta alle midler i bruk for å beholde makten.

== Moderne bruk ==
I dag betegner ordet en maktsyk enehersker som styrer brutalt, eller en maktsyk person. «Tyranni» beskriver en [[styreform]] hvor én person, tyrannen, eneveldig setter grensene for sin maktutøvelse og styrer alt ut fra egne interesser.<ref name=":0" /> Med uinnskrenket makt kan statslederen definere lover og regler som skal gjelde i samfunnet, men også vilkårlig neglisjere retningslinjer han har satt for andre, til ikke å gjelde ham selv.

I dag beskriver «diktator» mer nøytralt en eneveldig hersker, mens «tyrann» har en mer negativ valør.<ref>Berg, Ole T.; Thorsen, Dag Einar: «tyranni» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. mai 2025 fra [https://snl.no/tyranni]</ref>

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* [[Johan Henrik Schreiner]]: ''Antikkens historie'' Oslo 1998

{{Styresett}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Statssjefer]]
[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Styreformer]]

Tyrann - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Patandor: tankeskreker mellom årstall