Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-15T19:32:08Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2026 kl. 19:32
(Ingen forskjell)

nb>Avilena: WPCleaner v2.05 - Fixed using Wikipedia:WikiProject Check Wikipedia (Feil avslutning på mal - Feil hakeparentes i begynnelsen av lenke - Feil begynnelse på mal)

2025-07-23T19:13:34Z

WPCleaner v2.05 - Fixed using Wikipedia:WikiProject Check Wikipedia (Feil avslutning på mal - Feil hakeparentes i begynnelsen av lenke - Feil begynnelse på mal)

Ny side

{{språkpeker|Tsjekkia|tsjekkere}}
{{Infoboks språk
|navn=Tsjekkisk
|egetnavn=čeština, český jazyk
|land={{flagg|Tsjekkia|lenke}} {{flagg|Polen|lenke}} {{flagg|Slovakia|lenke}}
|antall=11 525 000<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=ces Ethnologues tall fra 1990]</ref>
|slektskap=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
|slekt2=[[Slaviske språk|Slavisk]]
|slekt3=[[Vestslaviske språk|Vestslavisk]]
|slekt4=Tsjekkisk-slovakisk
|slekt5='''Tsjekkisk'''
|skriftsystem=[[Det latinske alfabetet]]
|offisielt={{flagg|Tsjekkia|lenke}} {{flagg|Den europeiske union|lenke}}
|normert=[[Ústav pro jazyk český]]
|iso1=cs
|iso2b=cze
|iso2t=ces
|iso3=ces
|wiki=cs
|wiktionary=Tsjekkisk}}
'''Tsjekkisk''' er et [[vestslaviske språk|vestslavisk språk]] som tales av omkring 12 millioner mennesker (1999). Av disse bor omkring 10 millioner i [[Tsjekkia]], hvor tsjekkisk er [[offisielt språk]]. Tsjekkisk ligner [[slovakisk]]. De fleste tsjekkiskspråklige og slovakiskspråklige er i stand til å forstå hverandres språk uten vanskeligheter.

== Historie ==
Tsjekkisk oppsto på slutten av det første årtusen, mot slutten av den [[urslavisk]]e perioden. Enkelte trekk fra urslavisk var i behold i [[gammeltsjekkisk]], slik som lyden [[jat]], [[nasalering]]en (''ę'' og ''ǫ''), palataliseringen og systemet med verbbøyning i fire fortidsformer ([[aorist]], [[perfektum]]/[[imperfektum]], [[pluskvamperfektum]]). Disse trekkene holdt seg helt til slutten av [[1400-tallet]].

Det finnes få skriftlige vitnesbyrd fra den eldste tsjekkiske perioden. [[Latin]] ble dengang brukt som skriftspråk, ved siden av [[kirkeslavisk]]. Det første vitnesbyrdet om det tsjekkiske språket består i to setninger i stiftelsesfundatsen for klosteret [[Lotoměřice]] fra [[1057]]. I middelalderen utviklet tsjekkisk seg mer og mer bort fra urslavisk. Mellom 1100- og 1200-tallet ble ''g'' forandret til ''h''. Derfor heter «hode» ''hlava'' på tsjekkisk, ''głowa'' på [[polsk]], og {{Unicode|голова}} (''golova'') på [[russisk]]. På 1200-tallet oppstod lyden ''ř'' fra den bløte ''r''-lyden i urslavisk.

På [[1300-tallet]] begynte tsjekkisk å bli brukt i litteraturen og i administrasjonen. De første bøkene på tsjekkisk ble skrevet, og [[Karl IV av Det tysk-romerske rike og tsjekkisk konge]] lot [[Bibelen]] oversette til tsjekkisk. På det fonetiske planet kom lyden ''f'' inn i språket, uten tvil på grunn av den økende påvirkningen fra [[tysk]]. På 1300- og 1400-tallet ble de diakritiske tegnene innført i tsjekkisk. Reformen ble støttet av [[Jan Hus]]. På 1400-tallet falt lydene ''y'' og ''i'' sammen i ''i'', mens ortografien beholdt tegnet ''y''.

Oppdagelsen av boktrykkerkunsten på 1400-tallet var viktig for utviklingen av det tsjekkiske språket. [[Kralice-Bibelen]] ble et forbilde. [[Trettiårskrigen]] og det følgende århundret var en nedgangstid for tsjekkisk, mens tysken vant fotfeste som undervisningsspråk. Etter [[den tsjekkiske nasjonale renessansen]] vant imidlertid tsjekkisk nytt terreng på 1700- og 1800-tallet. På denne tiden fikk det tsjekkiske skriftspråket sin nåværende form.

== Dialekter ==
[[Fil:Czech dialects.PNG|thumb|Kart over tsjekkiske dialekter]]
Det finnes flere dialekter av tsjekkisk, og disse deles gjerne inn i to regionale grupper, som ikke samsvarer helt med regionene [[Böhmen]] og [[Mähren]]. Den mähriske gruppen i øst tilhører et [[dialektkontinuum]] som utgjør en overgang til [[slovakisk]]. Områdene som ble befolket etter at den opprinnelige tyske befolkningen var fordrevet, ble påvirket av innflyttere fra hele det tsjekkiske språkområdet og har ikke noen spesiell dialekt.

I formelle sammenhenger brukes en form av språket som kalles ''spisovná čeština''. De fleste i Böhmen bruker i dagligtale en annen variant, ''obecná čeština'', og de andre bømiske dialektene er i sterk tilbakegang. Dialektene i Mähren er derimot bedre bevart.

== Alfabet ==
Tsjekkisk skrives med [[det latinske alfabetet]]. Det brukes [[diakritiske tegn]].

{| class="wikitable"
|-----
| A || B || C || Č || D || E || F
| G || H || CH || I || J || K || L || M
| N || O
| P || Q || R || Ř || S || Š || T || U || V || W || X
| Y || Z || Ž
|-----
| a || b || c || č || d || e || f
| g || h || ch || i || j || k || l || m
| n || o
| p || q || r || ř || s || š || t || u || v || w || x
| y || z || ž
|-----
| style="vertical-align: top;" colspan="31" | 
|-----
| {{IPA|[a]}} || {{IPA|[b]}} || {{IPA|[ʦ]}} || {{IPA|[ʧ]}} || {{IPA|[d]}} || {{IPA|[ɛ]}} || {{IPA|[f]}}
|{{IPA|[ɡ]}} || {{IPA|[h]}} || {{IPA|[x]}} || {{IPA|[ɪ]}} || {{IPA|[j]}} || {{IPA|[k]}} || {{IPA|[l]}} || {{IPA|[m]}}
| {{IPA|[n]}} || {{IPA|[o]}}
| {{IPA|[p]}} || [kv] || {{IPA|[r]}} || [ɼ] || {{IPA|[s]}} || {{IPA|[ʃ]}} || {{IPA|[t]}} || {{IPA|[u]}} || {{IPA|[v]}} || {{IPA|[v]}} || [ks]
| {{IPA|[I]}} || {{IPA|[z]}} || {{IPA|[ʒ]}}
|}

Ved sortering regnes ''Č, Ch, Ř, Š'' og ''Ž'' som egne bokstaver. Tegnet «ˇ» ([[hake (diakritisk tegn)|hake]]) kalles ''háček''. ''[[Akutt aksent]]'' over en vokal (for eksempel ''á'') betegner at vokalen er lang.

== Fonologi ==

=== Vokaler ===
[[Fil:Czech vowel chart.png|right]]
Tsjekkisk har ti vokalfonemer, fem korte og fem lange.

=== Konsonanter ===
{| class="wikitable" style="text-align: center"
|- style="vertical-align: center; font-size: x-small; height: 2em"
| style="font-size: 90%;" | [[Artikulasjonssted]] →
! colspan=2 | [[Labial]]
! colspan=2 | [[Koronal]]
! colspan=2 | [[Dorsal]]
! colspan=2 | [[Glottal]]
|- style="vertical-align: center; font-size: x-small; height: 3em"
| style="font-size: 90%;" | [[Artikulasjonsmåte]] ↓
! style="width: 4em;" | [[Bilabial]]
! style="width: 4em;" | [[Labiodental|Labio‐ dental]]
! style="width: 4em;" | [[Alveolar]]
! style="width: 4em;" | [[Postalveolar|Post‐ alveolar]]
! style="width: 4em;" | [[Palatal]]
! style="width: 4em;" | [[Velar]]
! colspan="2" style="width: 4em;" | [[Glottal]]
|- style="font-size: 120%;"
! style="font-size: x-small; text-align:left" | [[Nasal]]
| class="nounderlines" |    [[bilabial nasal|{{IPA|m}}]]
| class="nounderlines" |    ([[labiodental nasal|{{IPA|ɱ}}]])
| class="nounderlines" colspan="2" |   [[alveolar nasal|{{IPA|n}}]]
| class="nounderlines" |    [[palatal nasal|{{IPA|ɲ}}]]
| class="nounderlines" |    ([[velar nasal|{{IPA|ŋ}}]])
| class="nounderlines" colspan="2" style="background:#ccc" |  
|- style="font-size: 120%;"
! style="font-size: x-small; text-align:left" | [[Plosiv]]
| class="nounderlines" | [[ustemt bilabial plosiv|{{IPA|p}}]] [[stemt bilabial plosiv|{{IPA|b}}]]
| class="nounderlines" |  
| class="nounderlines" colspan="2" |[[ustemt alveolar plosiv|{{IPA|t}}]] [[stemt alveolar plosiv|{{IPA|d}}]]
| class="nounderlines" | [[ustemt palatal plosiv|{{IPA|c}}]] [[stemt palatal plosiv|{{IPA|ɟ}}]]
| class="nounderlines" | [[ustemt velar plosiv|{{IPA|k}}]] [[stemt velar plosiv|{{IPA|ɡ}}]]
| class="nounderlines" style="width: 1em;" | ([[glottal plosiv|{{IPA|ʔ}}]])
|- style="font-size: 120%;"
! style="font-size: x-small; text-align:left" | [[Frikativ]]
| class="nounderlines" |  
| class="nounderlines" | [[ustemt labiodental frikativ|{{IPA|f}}]] [[stemt labiodental frikativ|{{IPA|v}}]]
| class="nounderlines" | [[ustemt alveolar frikativ|{{IPA|s}}]] [[stemt alveolar frikativ|{{IPA|z}}]]
| class="nounderlines" | [[ustemt postalveolar frikativ|{{IPA|ʃ}}]] [[stemt postalveolar frikativ|{{IPA|ʒ}}]]
| class="nounderlines" |  
| class="nounderlines" | [[ustemt velar frikativ|{{IPA|x}}]] ([[stemt velar frikativ|{{IPA|ɣ}}]])
| class="nounderlines" rowspan="2" colspan="2" | ([[ustemt glottal frikativ|{{IPA|h}}]]) [[stemt glottal frikativ|{{IPA|ɦ}}]]
|- style="font-size: 120%;"
! style="font-size: x-small; text-align:left" | [[Approksimant]]
| class="nounderlines" |    
| class="nounderlines" |    
| class="nounderlines" colspan="2" |    
| class="nounderlines" |    [[palatal approksimant|{{IPA|j}}]]
| class="nounderlines" |    
|- style="font-size: 120%;"
! style="font-size: x-small; text-align:left" | [[Vibrant]]
| class="nounderlines" |    
|
| class="nounderlines" colspan="2" |    [[alveolar vibrant|{{IPA|r}} {{IPA|r̝}}]]
|
| class="nounderlines" |
| class="nounderlines" colspan="2" style="background:#ccc" |
|- style="font-size: 120%;"
! style="font-size: x-small; text-align:left" | [[Lateral approksimant]]
| class="nounderlines" colspan="2" style="background:#ccc" |
| class="nounderlines" colspan="2" |    [[alveolar lateral approksimant|{{IPA|l}}]]
| class="nounderlines" |    
| class="nounderlines" |    
| class="nounderlines" colspan="2" style="background:#ccc" |
|}

Det er fire [[affrikat]]er:

{| class="wikitable"
|- class="nounderlines"
| style="text-align:center; font-size:larger;" | [[ustemt alveolar affrikat|{{IPA|t͡s}}]]
| ustemt alveolar affrikat
|- class="nounderlines"
| style="text-align:center; font-size:larger;" | [[stemt alveolar affrikat|{{IPA|ʣ}}]]
| stemt alveolar affrikat
|- class="nounderlines"
| style="text-align:center; font-size:larger;" | [[ustemt postalveolar affrikat|{{IPA|ʧ}}]]
| ustemt postalveolar affrikat
|- class="nounderlines"
| style="text-align:center; font-size:larger;" | [[stemt postalveolar affrikat|{{IPA|ʤ}}]]
| stemt postalveolar affrikat
|}

== Aksent ==
Tsjekkisk har trykkaksent. Trykket ligger alltid på den første [[stavelse]]n i et ord.

== Morfologi ==
=== Substantiver og adjektiver ===
Substantiver og adjektiver dannes i [[grammatisk tall|tall]] (entall og flertall) og [[kasus]]. Det er syv kasus: [[nominativ]], [[genitiv]], [[dativ]], [[akkusativ]], [[vokativ]], [[lokativ]] og [[instrumentalis]]. Det er tre [[kjønn (grammatikk)|kjønn]]: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. I tillegg skiller man mellom animate og inanimate hankjønnsord. I motsetning til i norsk er det ingen forskjell mellom bestemt og ubestemt form av substantivene.

Adjektiver og [[partisipp]]er har en kort og en lang form. Den korte forma brukes alltid i [[predikativ]] stilling.

=== Verb ===
Verbene bøyes etter [[Aspekt (grammatikk)|aspekt]] (avsluttet og pågående handling) og [[tempus|tid]] ([[presens]], [[futurum]], [[preteritum]]), [[person (grammatikk)|person]], [[grammatisk tall|tall]] og [[Grammatisk modus|modus]] ([[imperativ]], [[kondisjonalis]]). Aspekt uttrykkes dels ved hjelp av [[prefiks]]er, dels ved hjelp av to forskjellige stammer.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Karen Gammelgaard, Gunvor Mejdell og Rune Svarverud: ''Standardspråk underveis: historien til åtte orientalske og østeuropeiske språk''. Oslo: Unipub, 2004.
* Daniela Jacobsen: ''Tsjekkisk språkguide''. Oslo: Aventura, 1994.

=== Grammatikk ===
* [http://www.seelrc.org:8080/grammar/pdf/stand_alone_czech.pdf Reference grammar of Czech], av Laura Janda og Charles Townsend

=== Ordbøker ===
* Jarka Vrbová og Inger-Ma Gabrielsen, Anders Ekeland, Barbora Stejskalová: ''Norsko-český a česko-norský praktický slovník / Norsk-tsjekkisk og tsjekkisk-norsk praktisk ordbok''. Leda 2005, ISBN 80-7335-056-4 EAN: 9788073350567
* Zuzana Hlavičková og Terje B. Englund: ''Norsko-český, česko-norský slovník''/''Norsk-tsjekkisk, tsjekkisk-norsk ordbok''. Praha: V Ráji, 2000.
* Božena Houdková og Anna Kvapilová: ''Slovník česko-norský a norsko-český''/''Norsk-tsjekkisk og tsjekkisk-norsk ordbok''. Oslo, 1968.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110506091933/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?LangID=39&menu=004 Czech] - ''UCLA Language Materials Project'', University of California Los Angeles (UCLA).

{{EUs offisielle språk}}
{{Slaviske språk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den europeiske unions offisielle språk]]
[[Kategori:Tsjekkisk]]
[[Kategori:Språk i Tsjekkia]]

Tsjekkisk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena: WPCleaner v2.05 - Fixed using Wikipedia:WikiProject Check Wikipedia (Feil avslutning på mal - Feil hakeparentes i begynnelsen av lenke - Feil begynnelse på mal)