Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-15T20:08:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2026 kl. 20:08
(Ingen forskjell)

nb>Nit-hak2: Presisert kategori

2025-06-27T16:52:46Z

Presisert kategori

Ny side

{{Infoboks politiker
| verv = [[FN]]s 1. [[FNs generalsekretærer|generalsekretær]]| periode = [[2. februar]] [[1946]] - [[10. november]] [[1952]]| forgjenger = Første embetshaver | etterfølger = [[Dag Hammarskjöld]]
}}
'''Trygve Halvdan Lie''' (1896–1968) var en norsk politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) og den første [[FNs generalsekretær|generalsekretæren]] i [[FN]] fra perioden 1946–1952. Han var [[stortingsrepresentant]] i to perioder 1937–49, hadde ulike statsrådposter 1935–46 og 1963–65, og var fylkesmann i Oslo og Akershus 1955–63.

== Bakgrunn og virke ==
Trygve Lie ble født på [[Grünerløkka]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-1814-/trygve-halvdan-lie/id465052/|tittel=Trygve Lie|besøksdato=2018-09-12|dato=2011-05-24|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Da han var seks år flyttet familien til [[Grorud]] i Østre Aker. Lie gikk sine første skoleår på [[Rommiskolen (Gamle Rommen skole)]].

Trygve Lies far, snekkeren Martin Lie, forlot familien og utvandret til USA i 1902, og lot aldri høre fra seg igjen. Trygve og lillesøsteren vokste opp i enkle kår sammen med moren Hulda, som drev et pensjonat på Grorud.<ref name="Immigrant1">{{Cite news
|first=
|last=
|authorlink=
|coauthors=
|title=Immigrant to What?
|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,852919,00.html
|work=[[Time (magazine)|Time Magazine]]
|page=1
|date=25. november 1946
|accessdate=17. desember 2008
|archivedate=2009-02-12
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090212090304/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,852919,00.html
|url-status=yes
}}</ref>

Lie fikk støtte fra et [[legat]] til å gå på [[middelskole]]n, som han gjorde unna på ett år. Det året han fylte 18 gikk han opp til [[examen artium]], og han startet jusstudier.{{Sfn|Tveit|2018|side=15}}

Trygve Lie ble medlem av [[Arbeiderpartiet]] i 1911. Han ble [[cand. jur.]] i [[1919]]. Han var redaktør for ''[[Det 20de Aarhundre]]'' fra 1919 til 1921, sekretær i Arbeiderpartiet fra 1919 til 1922, deretter juridisk konsulent for [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] frem til 1935. Han var også formann for [[Arbeidernes Idrettsforbund]] fra 1931 til 1935.<ref>[http://biography.yourdictionary.com/trygve-halvdan-lie ''Trygve Halvdan Lie'' (LoveToKnow, Corp)]</ref>

=== Norske ministerposter ===
[[Fil:UtenriksministerTrygveLie.jpg|thumb|left|upright|Utenriksminister Trygve Lie i Stockholm oktober–november 1944. Lie ankom Sverige med justisminister [[Terje Wold]] og medisinaldirektør [[Karl Evang]] etter innbydelse av Sveriges utenriksminister [[Christian Günther]]. {{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
[[Fil:Nygaardsvold Cabinet.jpg|thumb|[[Johan Nygaardsvolds regjering]] presenteres utenfor [[Slottet i Oslo]] [[1935]]. Fra venstre: Finansminister [[Adolf Indrebø]], forsvarsminister [[Fredrik Monsen]], utenriksminister [[Halvdan Koht]], statsminister [[Johan Nygaardsvold]], landbruksminister [[Hans Ystgaard]], handelsminister [[Alfred Madsen]], sosialminister [[Kornelius Bergsvik]], undervisningsminister [[Nils Hjelmtveit]] og justisminister Trygve Lie.]]
[[Fil:Lie Litvinov Wallace.jpg|thumb|Norges utenriksminister Trygve Lie, Sovjetunionens ambassadør til USA [[Maxim Litvinov]] og den amerikanske visepresidenten [[Henry A. Wallace]] på hotell Statler i [[Washington, D.C.]] juni 1943{{Foto|Alfred T Palmer/ United States. Office of War Information}}]]
[[Fil:Ole Friele Backer militæravtalen med Russland.jpg|thumb|[[Liste over Norges utenriksministre|Utenriksminister]] Trygve Lie (til høyre) ved undertegningen av en militæravtale mellom Norge og Sovjetunionen i London [[andre verdenskrig i Norge|1944]]. [[Johan Nygaardsvolds regjering|Statsminister]] [[Johan Nygaardsvold]] i midten.{{Foto|[[Ole Friele Backer]]}}]]
Fra 1935 til høsten 1939 var Lie [[justisminister]], og fra 1. oktober 1939 [[handelsminister]] og [[Forsyningsdepartementet|forsyningsminister]] i [[Johan Nygaardsvolds regjering]]. Trygve Lie ga blant annet den russiske kommunisten og hovedmotstanderen til [[Stalin]], [[Lev Trotskij]] oppholdstillatelse i Norge samme året han ble innsatt som justisminister. Trotskij hadde blitt forvist fra [[Sovjetunionen]] etter å ha kommet skjevt ut med Stalin etter [[Lenin]]s død, og det var få stater som var villige til å gi ham oppholdstillatelse. Han hadde hatt tilhold i [[Frankrike]], men var ikke lenger ønsket der. Et stort flertall i regjeringen Nygaardsvold gikk inn for å ta imot Trotskij, men de angret seg senere.{{Sfn|Tveit|2018|side=30–34}} Etter ett og et halvt år i Norge ble Trotskij utvist fra landet etter sovjetisk påtrykk på regjeringen.<ref>Isaac Deutscher: ''The Prophet Outcast: Trotsky, 1929-1940'', 1004, s. 274-282</ref> Han ble sendt til [[Mexico]].

Lie overtok posten som [[utenriksminister]] i november 1940 da [[Halvdan Koht]] under eksilet i [[London]] ble tvunget til å gå av, formelt fra 21. februar [[1941]]. Lie var fungerende [[statsminister]] 16. april – 7. juli [[1942]]. Han bekymret seg for den lille gruppen patrioter som arbeidet for Norges sak under dekke av medlemskap i [[Nasjonal Samling]] (NS). Navnene deres måtte ikke røpes, da ville tyskerne ta livet av dem. Men derfor visste heller ikke [[hjemmefronten]] om dem, og de ville få problemer ved [[Det norske landssvikoppgjøret|rettsoppgjøret etter krigen]] – noe Lie fikk helt rett i.<ref>Egil Ulateig: ''Justismord'' (s. 171), forlaget Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82-03-17250-4</ref>

Lies forhold til statsministeren var anstrengt i krigsårene. Nygaardsvold anerkjente Lies energiske innsats, men trakk hans lojalitet i tvil. Trygve Lie har også blitt kritisert for at han forherliget sin egen rolle i forbindelse med kaptein [[Eiliv Austlid]]s innsats for å redde regjeringen fra å bli tatt av tyske tropper i [[Angrepet på Norge i 1940|aprildagene 1940]] på [[Dovre]]. Lies rolle i denne saken fikk ny aktualitet da regjeringen tildelte [[Krigskorset]] med sverd til Austlid post mortem 2. oktober 2009.<ref>[http://www.dagbladet.no/2009/08/16/nyheter/innenriks/historie/den_andre_verdenskrig/7073191/ Eiliv kan få Krigskorset for å ha reddet regjeringen i 1940] (Dagbladet 2009)</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/nn/dep/fd/pressesenter/Pressemeldingar/2009/krigskorset-utdeles-for-forste-gang-pa-6.html?id=578776 Regjeringen.no - Krigskorset utdeles for første gang på 60 år]</ref>

Lie var utenriksminister frem til 1946.

=== FNs første generalsekretær ===
Den 1. februar 1946 ble han valgt til [[De forente nasjoner]]s første [[FNs generalsekretær|generalsekretær]]. Han overtok etter [[Gladwyn Jebb]], som inntil da hadde vært kommissarisk generalsekretær. Etter en optimistisk og idealistisk begynnelse gjorde [[den kalde krigen|verdens deling i to maktblokker]] seg sterkt gjeldende også i FN. På begge sider var det enkelte som anklaget Lie for å foretrekke deres respektive motparter, og forsøkte å instrumentalisere FN for egne formål. Et tidlig stridspunkt var hvorvidt det kommunistiske [[Folkerepublikken Kina|Kina]] på fastlandet eller eksilregjeringen på [[Taiwan]] ([[Republikken Kina]]) skulle representeres i FN, og dermed inneha en fast plass i [[Sikkerhetsrådet]].

Blant de politiske suksesser under Lies tid i FN kan regnes [[Menneskerettighetserklæringen]] og den fremforhandlede tilbaketrekning av sovjetiske styrker fra [[Iran]].

I 1950 vedtok Sikkerhetsrådet (mens Sovjetunionen boikottet rådet) en militærinnsats mot [[Nord-Korea]], noe som gjorde det mulig for [[USA]] å støtte seg til FN-mandat under forsvaret av det angrepne [[Sør-Korea]] ([[Koreakrigen]]). I [[Stalin]]s øyne plasserte dette Lie entydig på motstandernes side, og han begynte å arbeide for å få Lie avsatt fra sin post.

I 1951 ble han mot Sovjetunionens vilje gjenvalgt til generalsekretær. Men den 10. november 1952 trakk han seg i frustrasjon fra embetet. Han hilste sin etterfølger, [[Dag Hammarskjöld]], med ordene: «Velkommen til New York og til De forente nasjoner. De overtar her verdens mest umulige stilling». Trygve Lie ettermæle som generalsekretær var ikke av de beste, [[Brian Urquhart]] anså at han hadde problemer med å fylle stillingen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The thin blue line|publikasjon=The Economist|url=|dato=16. januar 2021|forfattere=|via=|bind=438|hefte=9228|sider=74|sitat=Leadership at the UN was seldom so good. He judged Trygve Lie, the first, to be out of his depth, and Kurt Waldheim a status-hungry mediocrity as well as a liar.}}</ref>

=== Senere liv og virke ===
Da han kom tilbake til Norge etter årene i FN, var det en kjent sak i det politiske miljøet at han regnet med å bli statsråd igjen. Imidlertid tok det ti år før budet kom.
Lie var [[fylkesmann]] i Oslo og Akershus fra 1955 til 1963.

Da [[Kjell Holler]] gikk av som statsråd i forbindelse med [[Kings Bay]]-saken i 1963, ble Lie hans etterfølger som [[industriminister]]. Denne posten kom han tilbake til etter at [[Lyng-regjeringen]] ble felt, og satt i den til 1964. Deretter var han [[handelsminister]] til 1965.<ref>[http://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=TRLI&tab=Biography Biografi hos stortinget.no]</ref>

== Ordener og utmerkelser ==
Trygve Lie ble tildelt en lang rekke norske og utenlandske ordener. Blant disse var Norges høyeste sivile utmerkelse [[Medaljen for borgerdåd]] 1966, storkorset av [[Dannebrogordenen]] (1954) og storkorset av [[St. Olavs Orden]] (1953).

På [[Furuset]] i [[Oslo]] ble plassen ved Furuset senter i 1984 kalt [[Trygve Lies plass (Oslo)|Trygve Lies plass]], og en skulptur av Trygve Lie, utført av [[Nico Widerberg]], satt opp i 1994.

== Utvalgte verker ==
* ''Den nye arbeidstvistlov'', 1933
* ''De forente nasjoner'', 1949
* ''Syv år for freden'', 1954
* ''Internasjonal politikk'', 1955
* ''Leve eller dø. Norge i krig'', 1955
* ''Med England i ildlinjen 1940–42'', 1956
* ''Hjemover'', 1958
* ''Oslo–Moskva–London'', 1968

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Anthony Gaglione: ''The United Nations under Trygve Lie, 1945-1953'', The Scarecrow Press, Inc., 1001 ISBN 978-0-8108-3698-3
* James Barros: ''Trygve Lie and the Cold War: The UN Secretary-General Pursues Peace, 1946-1953'', Northern Illinois University Press, 1989 ISBN 978-0-87580-148-3
*{{Kilde bok
| ref= {{SfnRef|Tveit|2018}}
| forfatter= [[Odd Karsten Tveit]]
| utgivelsesår= 2018
| tittel= Gudfaren : Trygve Lie – Generalsekretæren som sviktet FN
| forlag=[[Kagge Forlag]]
| side=
| isbn=9788248922155
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* [http://www.adressa.no/import/article706903.ece Kronikk i Adresseavisen av Asle Toje] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/import/article706903.ece |date=20160310080052 }}
* [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1855-en-norsk-generalsekreter-i-fn.html En norsk generalsekretær i FN], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1832-trygve-lie-fn-og-menneskerettighetene.html Trygve Lie, FN og menneskerettighetene], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{FNs generalsekretærer}}
{{Stortingsrep 1945–1949}}{{Stortingsrep 1937–1945}}
{{Samlingsregjeringen 1945}}
{{Norges utenriksministre til 1940}}
{{Norges utenriksministre etter 1945}}
{{Norges justisministre 1905-1945}}
{{Norges handels- og skipsfartsministre}}
{{Norges industriministre}}
{{Fylkesmenn i Oslo og Akershus}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Lie, Trygve}}
[[Kategori:FNs generalsekretærer]]
[[Kategori:Personer fra Koreakrigen]]
[[Kategori:Norske utenriksministre]]
[[Kategori:Norske handelsministre]]
[[Kategori:Norske industriministre]]
[[Kategori:Norske justisministre]]
[[Kategori:Ap-statsråder]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen I]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen II]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen III]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen IV]]
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Norske statsråder 1940–1945]]
[[Kategori:Norske statsråder etter 1945]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1937–1945]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949]]
[[Kategori:Sekretærer i Arbeiderpartiet]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Oslo og Akershus]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
[[Kategori:Storkors av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Storkors av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Norske idrettsledere]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Blå skilt i Oslo]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]

Trygve Lie - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nit-hak2: Presisert kategori