Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-13T05:17:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 05:17
(Ingen forskjell)

nb>Jon Harald Søby: typofiks

2024-01-26T22:46:10Z

typofiks

Ny side

{{Taksoboks
| bilde= Tromsopalme-total.jpg
| bildetekst=
| norsknavn= tromsøpalme<ref name="adb_taxon" /><br />(tromsøbjørnekjeks)
| vitenskapsnavn=''Heracleum persicum''
| autor = Desf. ex Fisch.
| synonymer=''H. persicum'', <br />''H. laciniatum''
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Skjermplanteordenen]]
| familia = [[Skjermplantefamilien]]
| genus = [[Bjørnekjeksslekta]]
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|SE|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=[[Lilleasia]] og [[Midtøsten]]
| habitat=terrestrisk}}
'''Tromsøpalme''' (''Heracleum tromsoensis'', se også avsnitt [[Tromsøpalme#Usikkert opphav|Usikkert opphav]]) er en [[Staude|mangeårig]] [[urt]] i [[skjermplantefamilien]].

Den er svært hardfør og kan bli inntil 50 år gammel og tre meter høy. Spredningsevnen gjør at den ofte hemmer eller utkonkurrerer annen plantevekst.

== Utbredelse ==
Planten finnes naturlig i [[Lilleasia]] og i deler av [[Midtøsten]] ([[Iran]], [[Irak]]). I Norge finnes den forvillet langs veikanter, bekkekanter, og bakgårder i [[Nord-Norge]], fra [[Finnmark]] og sørover til [[Nord-Trøndelag]], men den er også funnet i Sør-Norge, særlig i [[Oslo]]området og også i Østfold og Vestfold. I [[Fremmedartslista]] er tromsøpalme vurdert til ''svært høy risiko'' på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.<ref name="fremmedart" />

== Giftig saft ==
Saften fra planten er [[gift]]ig, og kan ved eksponering under sollys gi hudreaksjoner på utsatte områder (fytofototoksisk reaksjon). Dette gir seg vanligvis utslag i rødme, kløe, svie, eksem og i verste fall store blemmer (andregrads forbrenning) da giftstoffene gjør huden ømfintlig for [[Ultrafiolett stråling|UV-stråler]]. Denne ømfintligheten kan vedvare i inntil ett år etter eksponeringen.

Kjente måter å bekjempe tromsøpalme på er konstant nedkutting av nye skudd, samt sauebeite. Ved nedklipping bør man ha på seg beskyttelsesutstyr, samt huske på å vaske kutteredskaper i [[metall]] etter bruk, da saften virker [[Oksidasjon|oksiderende]].{{tr}}

I de områdene den vokser, fortrenger den andre plantearter. I områder der tromsøpalmen vokser, er det færre plantearter og utbredelsen er også mindre enn i områder der tromsøpalmen ikke vokser.<ref name="Problematisk">Paus, Cathrine (11. januar 2016): [http://forskning.no/biologi-planteverden/2016/01/problematisk-palme «Problematisk palme»], ''Forskning.no''</ref>

== Historie ==
Opprinnelig kommer planten trolig fra [[Kaukasus]], hvor den vokser vilt. Engelskmennene innførte denne planten som ''solitærstaude'' (dvs. at den er så stor at den står alene, ikke i et bed), og den kom følgelig på moten.

Planten ble først innført som frø med en engelsk botaniker til gruvene i [[Kåfjord (Alta)|Kåfjord i Alta]] i [[1838]]. På [[1860-tallet]] skal planten ha blitt tatt med til Mack-familiens sommerhus på Elvebakken i [[Tromsø]] av [[Nanna Sabine Mack]] (født Klerck). Planten vokste raskt, og var dekorativ, og dermed ble den plantet både i bysentret og på «støkkan» (sommerhusene) rundt om på Sør-[[Tromsøya]], som etterhvert ble omgitt av veritable palmeskoger. Ennå i dag er tromsøpalmen konsentrert der hvor det en gang sto et sommerhus.

Analyse av [[DNA]] viser at arten ble først innført fra [[Iran]] til [[England]]. Historiske kilder har antydet at den kan ha kommet fra England til Norge, men de genetiske resultatene tyder på at innvandringsveien har vært fra England via [[Finland]] til Norge.<ref name="Problematisk" />

== Usikkert opphav ==
Da det på grunn av plantens størrelse er vanskelig å få tak i andre eksemplarer å sammenligne den med, er det fortsatt mange spekulasjoner om hvilken art tromsøpalmen egentlig tilhører. Planten ble først innført under navnet ''Heracleum asperum'' ([[sibirsk kupastinakk]], fra engelsk Siberian Cowparsnip), men botanikere er dog enig i at dette navnet er feil. Da ingen med stor sikkerhet har funnet et annet eksemplar av planten utenfor Norge, er dens riktige navn fortsatt omstridt. I bøker fra 1800-tallet gikk planten under navnet ''H. panaces'', mens de fleste nyere kilder på vagt grunnlag kaller den ''H. laciniatum''. Nylig{{når}} er ''H. tromsoensis'' foreslått som riktig navn i den norske standardfloraen, Lids flora. I tillegg er det foreslått flere andre synonymer på bakgrunn av mer eller mindre feilaktige antakelser. Den sterkeste kandidaten til nå er sannsynligvis den tyrkisk/iranske ''H. persicum'', men sjansen er større for at tromsøpalmen er en [[hybrid]] av denne og andre nært beslektede planter, da planten ble innført til Norge som en hageplante.

Tromsøpalmen kan være vanskelig å skille fra den enda mer giftige [[kjempebjørnekjeks]]en (''Heracleum mantegazzianum'').

== Utrydning ==
[[Fil:Tromsopalme-closeup.jpg|thumb|Nærbilde av blomst]]
Det har i Nord-Norge vært snakk om å utrydde planten.<ref>{{kilde www
| forfatter=Kristin Straumsheim Grønli
| dato=10. juli 2006
| url=http://forskning.no/naturvern-biologisk-mangfold-botanikk/2008/02/bjornekjeks-tar-kvelertak-pa-naturen
| tittel=Bjørnekjeks tar kvelertak på naturen
| verk=Forskning.no
| sitat= De ødelegger mangfold og trivsel, og begrenser arealbruk. I tillegg er de giftige og kan føre til hudskader og helseproblemer»
}}</ref> Dette er konklusjonen i en rapport fra NTNU og UiO.{{tr}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/299
| tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for tromsøpalme ''Heracleum persicum'' som SE for Fastlands-Norge med havområder
| besøksdato = 2023-09-13
| forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
| dato = 2023-08-11
| verk = Fremmedartslista 2023
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
| url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/100328
| tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
| besøksdato = 2023-04-07
| utgiver = Artsdatabanken
| dato = 2023-04-07
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Rijal, Dilli Prasad (januar 2016): ''Heracleum in northern Europe: Introduction history and impact on native plant diversity''. Doktorgradsavhandling, UiT – Norges arktiske universitet.
* {{Kilde artikkel
| forfatter=E. Fremstad
| tittel=Tromsøpalme ''Heracleum persicum''
| publikasjon=Artsdatabankens faktaark
| utgivelsesår=2012
| nummer=243
| url=http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark243.pdf
| issn=1504-9140
| besøksdato=2020-02-07
| arkiv-dato=2021-01-21
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210121051914/http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark243.pdf
| url-status=yes
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
* [http://www.dirnat.no/wbch3.exe?ce=29966 Rapport fra NTNU og UiO om planten]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; (rapporten tilgjengelig [http://www.ntnu.no/vmuseet/botavd/BotRapp06-2.pdf her] {{Wayback|url=http://www.ntnu.no/vmuseet/botavd/BotRapp06-2.pdf |date=20081031234110 }} eller [http://www.dirnat.no/archive/attachments/02/123/NTNUr039.PDF her]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skjermplantefamilien]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Giftige planter]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]
[[Kategori:Forbud angående fremmede organismer]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]

Tromsøpalme - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Jon Harald Søby: typofiks