Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-20T14:26:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 14:26
(Ingen forskjell)

nb>Patandor: Tilbakestilte endring av ~2026-88931-7 (bidrag) til siste versjon av Togabriel

2026-02-09T12:43:06Z

Tilbakestilte endring av ~2026-88931-7 (bidrag) til siste versjon av Togabriel

Ny side

{{Andrebetydninger}}
[[Fil:Trollet som grunner på hvor gammelt det er.jpg|thumb|[[Theodor Kittelsen]]s trolltegninger har i høy grad preget vår oppfatning av hvordan troll ser ut. Han har blant annet gitt det hale. Her ''Trollet som grunner på hvor gammelt det er'' fra 1911.]]
'''Troll''' er en samlebetegnelse for flere typer menneskeliknende [[overnaturlige vesener|vesener]] i [[norden|nordisk]] [[folkediktning]] og [[eventyr]]tradisjon med røtter til [[norrøn mytologi]]. Både utseende og egenskaper varierer, men troll er oftest både farlige og dumme. Det kan være snakk om kolossale [[jotne|jutuler]] og riser, det vil si onde [[kjempe]]r, såvel som små [[nisse]]r og [[Dverg (mytologi)|dverger]] og andre [[underjordiske]] [[fabelvesen]]er. Trollene holder gjerne til i utilgjengelig og uberørt natur, for eksempel i huler i fjellet, i skoger og hav.

== Etymologi ==
[[Etymologi|Opphavet]] til ordet troll er usikkert, men antas å stamme fra ordet trell, altså slave. Noen har foreslått en forbindelse til gamle [[germansk språk|germanske]] ord for å knuse eller tumle, andre tror det kan være en dempende og feminin form av et eldre ord som nå er ukjent. Å ''trolle'' er en sideform til å [[tryllekunster|trylle]], selv om ordene har forskjellig utgangspunkt. Opprinnelig betød ''trolle'' det «å gjøre til troll», og trylling har dermed røtter i [[trolldom]], trollskap og trollmakt.

Uttrykket «å gå troll i ord», altså at noe negativt skjer hvis en snakker om det, bygger på forestillinger om [[noaord]] og [[tabu]]er, det vil si den utbredte og urgamle redselen for å omtale onde krefter eller farer ved deres rette navn. På [[svensk]] het det allerede i 1678 at «när man talar om trollet, så är det inte långt borta» (på [[tysk]] finner vi varianten «wo der Teufel genannt wird, da will er sein»).<ref name="saob">{{Kilde www |url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=2/60/221.html |tittel=Oppslagsordet «troll» i ''Svenska Akademiens ordbok'' (bruk og etymologi på svensk) |besøksdato=2013-03-10 |arkiv-dato=2016-01-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160112223919/http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=2/60/221.html |url-status=yes }}</ref>

Gigantiske troll kan på dansk<ref name="ods">[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=Trold Oppslagsordet «trold» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (etymologi og bruk i dansk 1700-1950)]</ref> og svensk<ref name="saob" /> ofte kalles ''jætte'' eller ''jätte'', altså kjempe. Ordet jætte stammer som det norske ordet jøtul direkte fra det norrøne [[jotne|jotun]] som igjen kan ha sammenheng med «storeter».

Troll kan i overført betydning også brukes om en vill og umulig person.

Begrepet troll eller [[Trolling (Internett)|internettroll]] brukes om anonyme deltakere som med vilje ødelegger debatter med villedende eller provoserende innlegg på [[diskusjonsforum|diskusjonsfora]] på internett. Denne betydningen av ordet har antakelig en annen opprinnelse, fra det engelske ordet ''trolling'', altså [[dorg]]ing. Ved denne typen fiske drar man kroker sakte gjennom vannet og håper at fisker biter på, altså det samme som internetttroll gjør i overført betydning.

== Troll i folketro, kunst og populærkultur ==
[[Fil:John_Bauer_1915.jpg|thumb|På samme måte som Theodor Kittelsen er Norges store trolltegner, er [[John Bauer]] det i Sverige. Her en illustrasjon fra 1915 fra hans populære eventyrsamling ''Bland tomtar och troll'' i 1915.]]
[[File:Theodor Kittelsen - Kornstaur i måneskinn, ca 1900 (Stooks of Corn in Moonlight).jpg|thumb|«Kornstaur i måneskinn» av Theodor Kittelsen ca. 1900. [[Staur|Kornstaur]]ene i lyset fra [[månen]] likner troll på vandring.]]
[[Fil:Theodor Kittelsen - Sjøtrollet, 1887 (The Sea Troll).jpg|thumb|«Sjøtrollet» av Theodor Kittelsen 1887]]
[[File:Folksagor Carl Larsson 211.jpg|thumb|Illustrasjon av [[Carl Larsson]] til «[[Askeladden som kappåt med trollet]]»<ref name="Askeladden som kappåt med trollet" /> i ''Folksagor'' (svensk utgave 1927)<ref>[http://sv.wikisource.org/wiki/Askepilten_som_åt_i_kapp_med_trollet «Askepilten som åt i kapp med trollet»]</ref>]]

=== Norrøne jotner og greske kykloper ===
Historiene om troll er mange og gamle. Allerede i [[Edda]] fra rundt 1220 møter vi det mangehodede kjempeuhyret troll. I dag kjenner vi troll best fra eventyr, [[sagn]] og [[folkevise]]r, særlig fra [[Asbjørnsen og Moe]]s ''[[Norske folkeeventyr]]'' fra 1844 der troll spiller en hovedrolle i flere av eventyrene.

Trollene ble ofte beskrevet som kjempestore og sterke, ondskapsfulle og farlige. De var stygge, med store neser og øyne «som tinntallerkner», og kunne ha flere hoder eller bare ett øye. De levde i fiendskap med guder og mennesker og reagerte ifølge eventyrene når de kjente «lukten av kristenmanns blod». De kunne bo i fjellene eller i et fjernt og kaldt land, men det fantes også sjø- og skogstroll. Trollene har mye til felles med [[jotne]]ne i [[norrøn mytologi]], og jotnene har gitt opphav til begrepet [[jutul]] eller jøtul, det vil si et kolossalt troll.

På bunnen av innsjøene [[Eikeren]] bodde trollet ''Idde'' som hjalp fløterne når han var i godt humør (når vind og strøm var god).<ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2016/09/Sak-7-vedlegg-Tavler-i-Hakavik-utkast-august-2016.pdf|tittel=Trollet Idde}}</ref>

Trollene har også forbindelse til andre kjemper fra myter i fremmede kulturer, som den enøyde [[kyklop]]en fra [[gresk mytologi|greske sagn]]. På samme måte som kyklopene kastet store steiner etter [[Odyssevs]] og hans menn, kastet også trollene steiner, for eksempel etter kirker. Slik satte trollene spor etter seg i terrenget, noe som har blitt brukt som «bevis» for trollenes eksistens. I denne tradisjonen skriver forfatteren [[Ludvig Holberg]] dette om troll på 1700-tallet: «Hvad heedte det Trold, som bygde Lunde Domkircke? var det et Trold eller Underjordsk?»<ref name="ods" /> En annen utbredt forestilling i gammel folketro var at troll ble forvandlet til stein når sola stiger og strålene treffer dem. Det ble også sagt at den som trollet rører ved, blir til stein.

=== Nordiske varianter ===
[[File:Gerhard Munthe - The second Hall - Google Art Project.jpg|thumb|Troll i [[Gerhard Munthe]]s flatestil i en av hans illustrasjoner fra 1904 til folkevisa om ''[[Åsmund Frægdegjævar]]'', kjempeballaden om Åsmund som redder prinsesse Ermelin fra fangenskap i Trollebotnen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Munthe, Gerhard | utgivelsesår = 1986 | tittel = Norske folkeviser | isbn = 8270961701 | utgivelsessted = no# | forlag = Dreyer bok | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102906046 | side = 28}}</ref> Foran de dyrisk-djevelske figurene står «gannekjeret», heksekjelen der de koker et brygg av vondskap og trollskap.<ref>[https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/113 Olav Solberg 2020: ''Essay 3: «Du trollheim grå» Balladar om troll og vondskapens makt'' side 106] (PDF)</ref>]]

Forestillinger om ulike typer troll er kjent fra flere land, men ofte med store regionale forskjeller. Kjempetrollene i Norge tilsvarer de svenske ''jättarna'' og danske ''jætter'' eller ''trolde''. I Danmark har det ellers vært snakk om trolliknende vesener kalt ''ellefolk'' (også omtalt som [[elverfolk]]) eller ''bjergfolk'' ([[haugfolk]]), i Finland ''peikot'' eller ''hiisit'', mens det i Tyskland fantes dverger. I Nord-Sverige ble troll og ''vättar'' kalt ''vittror''. Trolltradisjonene i Island er fremdeles levende med figurer som julekjerringa [[Gryla]], troen på [[de underjordiske]] og trolske steiner.

=== Trolleventyr fra Asbjørnsen og Moes ''Norske folkeeventyr'' 1841-1844 ===

* ''[[Småguttene som traff trollene på Hedalsskogen]]''<ref name="Småguttene som traff trollene på Hedalsskogen">[https://runeberg.org/folkeven/006.html «Småguttene som traff trollene på Hedalsskogen»]</ref>
* ''[[Risen som ikke hadde noe hjerte på seg]]''<ref name="Risen som ikke hadde noe hjerte på seg">[https://runeberg.org/folkeven/012.html «Risen som ikke hadde noe hjerte på seg»]</ref>
* ''[[De tre bukkene Bruse]]''<ref name="De tre bukkene Bruse">[https://runeberg.org/folkeven/021.html «De tre bukkene Bruse som skulle gå til seters og gjøre seg fete»]</ref>
* ''[[Jutulen og Johannes Blessom]]''<ref name="Jutulen og Johannes Blessom">[https://runeberg.org/folkeven/032.html «Jutulen og Johannes Blessom»]</ref>
* ''[[Soria Moria slott]]''<ref name="Soria Moria slott">[https://runeberg.org/folkeven/046.html «Soria Moria slott»]</ref>
* ''[[Askeladden som kappåt med trollet]]''<ref name="Askeladden som kappåt med trollet">[https://runeberg.org/folkeven/049.html «Askeladden som kappåt med trollet»]</ref>
* ''[[Østenfor sol og vestenfor måne]]''<ref name="Østenfor sol og vestenfor måne">[https://runeberg.org/folkeven/034.html «Østenfor sol og vestenfor måne»]</ref>
* ''[[De tre kongsdøtre i berget det blå]]''<ref name="De tre kongsdøtre">[https://runeberg.org/folkeven/042.html «De tre kongsdøtre i berget det blå»]</ref>
* ''[[Høna tripper i berget]]''<ref name="Høna tripper i berget">[https://runeberg.org/folkeven/102.html «Høna tripper i berget»]</ref>

=== Theodor Kittelsen, Peer Gynt og romantikken ===
{|
|[[File:Per gynt i dovregubbens hall.jpg|thumb|left|Eventyrtegneren Theodor Kittelsens «[[Peer Gynt]] i [[Dovregubben]]s hall» fra 1913.]]
I nordisk litteratur, kunst og musikk er det beskrevet troll i [[romantikken]] på 1800-tallet og seinere. Mest kjent i Norge er kanskje trollene i [[Theodor Kittelsen]]s [[illustrasjon|eventyrillustrasjoner]] og i [[Henrik Ibsen]]s dramatiske dikt [[Peer Gynt]] fra 1867.

Kittelsen tegnet sine troll med kuhale etter påvirkning fra Peer Gynt. I dette dramaet møter hovedpersonen troll og [[tusse]]r i [[Dovregubben]]s kongshall inne i fjellet. De forskjellige vesnene der er beskrevet noe forskjellig, blant annet med grisetryner, men alle trollene har haler, noe også Peer kan få hvis han «ikke forlater berget, men skyr dagslyset.» Hale ble tradisjonelt bare forbundet med [[Huldra]], som tilhørte en annen «art» enn troll, og i Ibsens skuespill er det visstnok første gangen troll får haler. Ibsens trollkonge Dovregubben er heller ikke like dum som troll ellers vanligvis ble framstilt. Dovregubben stiller Peer en gåte om skillet mellom troll og mann. Blant troll heter det «troll vær deg selv – nok», og Peer Gynt går med på å ha "nok" stående i sitt våpenmerke.

Også [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Gustaf Fröding]], [[Knut Hamsun]], [[Trygve Gulbranssen]] og andre diktere, forfattere og fortellere har latt seg inspirere av troll. Svenske [[Selma Lagerlöf]] utgav ''Troll och människor'' i to deler 1915 og 1924. Et nyere eksempel i [[litteratur]]en er de brutale steintrollene i [[J.R.R. Tolkien]]s ''[[Hobbiten]]''.
|}


=== Troll i bibelen ===
I de norske bibeloversettelsene fra 1930 og 1978 finner man troll nevnt to ganger: i Jesaja 13:21 og 34:14. Den norske 2011-oversettelsen har ikke troll, og det har ingen engelske bibeloversettelser heller. Det hebraiske ordet ''sja'ír'' viser grunnleggende sett til et "hårete" eller raggete vesen. Noen oversettere oppfatter det slik at tekstene bare taler om villgeiter, andre forstår det som at en ''sja'ír'' er en slags demonisk eller overnaturlig skapning, noe som kan gi oversettelser som [[faun]] eller [[satyr]].

=== Nyere populærkultur ===
[[Fil:Senjatrollet.jpg|thumb|[[Senjatrollet]] var et opplevelsessenter og en turistattraksjon på ytre [[Senja]] i Troms. Senjatrollet åpnet i 1993 og ble markedsført som «verdens største troll». Det ble ødelagt av brann i 2019.]]
I vår tid er troll blitt populære [[suvenir]]er både i Norge og Sverige, særlig i form av figurer og bilder. Troll opptrer også i populærkulturen, særlig den engelskspråklige. Vi finner trolliknende monstre, ofte uten fornuft og språk, både i [[tegneserier]], for eksempel i [[Alvefolket]], i [[fantasy]]litteratur og i videospill som [[World of Warcraft]]. Også i annen barnekultur er det mange eksempler på historier om troll, ikke minst hos finske [[Tove Jansson]] som diktet opp sine egne, ufarlige trollfigurer i bøkene om [[Mummitrollet]] og familien hans. I Danmark produseres stadig det verdensberømte [[Gjøltroll]]et til glede for barn (og voksne) i alle aldre.<ref>[http://www.dr.dk/Nyheder/Kultur/Film/2013/04/12/124341.htm ''Spielberg køber jydsk trold'', dr.dk. Besøkt 15. april 2013]</ref>

I 2010 kom liksomdokumentarfilmen ''[[Trolljegeren]]'' med Otto Jespersen i tittelrollen, en jeger i «''Trollsikkerhetstjenesten''» som har ansvar for avliving av troll som opererer utenfor sitt revir. Flere amerikanske filmer, særlig skrekkfilmer, har også omhandlet troll: I 1986 kom skrekkfilmen «Troll» av regissør John Carl Buechler<ref>imdb [http://www.imdb.com/title/tt0092115/combined Troll 1]</ref>, og i 1990 den italiensk-amerikanske B-filmkalkunen «Troll 2» av Claudio Fragasso som på tross av navnet verken var en oppfølger av «Troll» eller handlet om troll.<ref>imdb [http://www.imdb.com/title/tt0105643/combined Troll 2]</ref> I 1994 kom familiefilmen A Troll in Central Park.<ref>imdb [http://www.imdb.com/title/tt0108395/combined A Troll in Central Park]</ref> Den amerikanske animasjonsfilm fra 2016 «[[Trolls (film)|Trolls]]» fikk en oppfølger i 2020, «[[Trolls World Tour]]». I disse filmene er trollene små, fargerike skapninger som lever i en nesten evigvarende tilstand av [[lykke]], sang, dans, klem og morsomheter hele dagen. En ny norsk eventyr- og spenningsfilm, «[[Troll (film)|Troll]]», kom i 2022.

[[Hunderfossen Familiepark]] ved Lillehammer har troll og eventyr som tema.

<gallery heights="160">
Fil:Norwegischer-Troll.JPG|Utstillingsfigur i plast formet som et ungt troll med [[vikinghjelm]] utenfor en [[suvenir]]butikk i Oslo sentrum
Fil:Lumsk Troll.jpg|Bildet viser omslaget på plata ''Troll'' utgitt av trondheimsbandet [[Lumsk]] i 2005
Fil:BewareOfTrolls.svg|Humoristisk [[fareskilt]] med troll som advarsel mot [[Troll (Internett)|trolling]] på internett
Fil:Damtroll.JPG|[[Gjøltroll|Lykketroll]]
</gallery>

=== Bruken av Troll som navn ===

* [[Troll (bil)|Troll]] var den første bilen produsert i Norge, i 1957
* [[Troll (gassfelt)|Trollfeltet]] i [[Nordsjøen]] og [[Oljeplattform|plattformen]] [[Troll A]]
* [[Troll (forskningsstasjon)|Troll]] [[Forskningsstasjoner i Antarktis|forskningsstasjon]] på [[Antarktis]] og [[Troll Airfield]]
* [[Troll (film)|Troll]] er en norsk [[film]]

Troll er et populært navn å bruke for produkter og tjenester som vil assosiere seg med det rotnorske.

== Liknende skikkelser i eventyr, fabler, sagn og myter ==
* [[Jotne]] (jette), [[jutul]], [[gyger]] (kvinnelig jotne)
* [[Kjempe]], [[rise]]
* [[Ork]]er
* [[Underjordisk]]e, [[nisse]], [[gnom]], [[goblin]], [[dverg]], [[kobold]]
* [[Monster]], [[uhyre]]
* [[Giganter]] og [[kyklop]]er i gresk mytologi
* [[Nefilim]] i jødisk mytologi
* [[Fomoire]] i irsk folklore
* [[Oni (folklore)|Oni]] i japansk mytologi

== Se også ==

* [[Overnaturlige vesener]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.arild-hauge.com/troll.htm Odins trollsanger] fra [[Håvamål]]
* [http://www.reisenett.no/eventyr/html/asbjornsen2.htm#D Utdrag fra den islandske sagaen ''Tåtten om Torstein Oksefot'' som handler om troll]
* [https://web.archive.org/web/20140922181534/http://www.wowwiki.com/Category%3ATroll Oversikt over troll i videospillet] [[World of Warcraft]]

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Eventyrfigurer]]
[[Kategori:Skikkelser fra folketroen]]
[[Kategori:Kjemper]]
[[Kategori:Norsk religionshistorie]]

Troll - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Patandor: Tilbakestilte endring av ~2026-88931-7 (bidrag) til siste versjon av Togabriel