https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Treningsfysiologi 2026-04-15T06:08:15Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.45.1 https://www.wikisida.no/index.php?title=Treningsfysiologi&diff=144178&oldid=prev 2026-04-14T04:21:25Z

<p>Én sideversjon ble importert</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 14. apr. 2026 kl. 04:21</td> </tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div> </td></tr> <!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-144177:rev-144178 --> </table>

Wikisida https://www.wikisida.no/index.php?title=Treningsfysiologi&diff=144177&oldid=prev 2023-06-26T14:05:13Z

<p>Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5</p> <p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:MatteoTosatto2.jpg|right|thumb|450x450px|Syklister er kjent for å bruke kunnskap fra treningsfysiologi for å optimalisere treningen.{{tr}}]]<br /> <br /> &#039;&#039;&#039;Treningsfysiologi&#039;&#039;&#039; er studiet av de akutte reaksjoner og kroniske tilpasninger av [[fysisk trening]]. I tillegg studerer mange treningsfysiologer effekten av trening på [[patologi]], og mekanismene som gjør at trening kan redusere eller reversere [[sykdom]]. &lt;div&gt;En treningsfysiologs studiefelt kan kan omfatte, men er ikke begrenset til, [[biokjemi]], [[bioenergi]], [[hjerte]]-funksjon, [[hematologi]], [[biomekanikk]], [[skjelett]]muskelfysiologi, [[nevroendokrin funksjon]], og sentrale og perifere [[nervesystemet]]. Treningsfysiologi jobber i spennet fra grunnforskere, til kliniske forskere, klinikere, til idrettstrenere.&lt;br /&gt;<br /> &lt;/div&gt;<br /> <br /> == Energiforbruk ==<br /> Mennesket har kapasitet til å bruke energi i mange timer med vedvarende anstrengelse. For eksempel, en person som sykler med en hastighet på 26,4 km / t (16.4 mph) gjennom 8204 km (5098 miles) over 50 påfølgende dager bruker totalt 1145 MJ (273,850 kcal; 273850 kalorier) med en gjennomsnittlig utgangseffekt på 182,5 W&lt;ref&gt;{{Cite journal|pmid = 19005357|year = 2008|last1 = Gianetti|first1 = G|last2 = Burton|first2 = L|last3 = Donovan|first3 = R|last4 = Allen|first4 = G|last5 = Pescatello|first5 = LS|title = Physiologic and psychological responses of an athlete cycling 100+ miles daily for 50 consecutive days|volume = 7|issue = 6|pages = 343–7|doi = 10.1249/JSR.0b013e31818f0670|journal = Current sports medicine reports}}&lt;/ref&gt;<br /> <br /> Skjelettmuskler forbrenner 90 mg (0,5 mmol) glukose hvert minutt under kontinuerlig aktivitet (for eksempel under gjentatte bevegelser i kneet), genererer ≈24 W mekanisk energi, og siden muskelenergi konverterterer bare 22-26% effektivt, ≈76 W varmeenergi. Hvileskjelettmuskulatur har en basal forbrenning (hvilende energiforbruk) på 0,63 W / kg som utgjør 160 gangers forskjell mellom energiforbruket for inaktive og aktive muskler. For kort varighet av muskulær anstrengelse, kan energiforbruket bli langt større: når en voksen mann hopper opp fra en knebøy kan han mekanisk generere 314 W / kg. Slike raske bevegelser kan hos andre dyr som for eksempel sjimpansen, og noen små øgler, generere den dobbelte energimengden av dette.&lt;ref&gt;{{Cite journal|pmid = 15817432|year = 2005|last1 = Curtin|first1 = NA|last2 = Woledge|first2 = RC|last3 = Aerts|first3 = P|title = Muscle directly meets the vast power demands in agile lizards|volume = 272|issue = 1563|pages = 581–4|doi = 10.1098/rspb.2004.2982|pmc = 1564073|journal = Proceedings. Biological sciences / the Royal Society}}&lt;/ref&gt;<br /> <br /> Dette energiforbruk er svært stor sammenlignet med basal hvilemetabolisme hos den voksne menneskekroppen. Denne mengden varierer noe med størrelse, kjønn og alder, men er vanligvis mellom 45 W og 85 W. Totalt energiforbruk (TEE) på grunn av energi musklene har brukt er mye høyere og avhenger av det gjennomsnittlige nivået av fysisk arbeid og mosjon gjort i løpet av en dag. Mosjon, særlig hvis over svært lange perioder, dominerer energimetabolismen i kroppen. Energiforbruket ved fysisk aktivitet korrelerer sterkt med kjønn, alder, vekt, puls, og V [O.sub.2max] til en person, under fysisk aktivitet.&lt;ref&gt;{{Cite journal|last1 = Keytel|first1 = L.R.|title = Prediction of energy expenditure from heart rate monitoring during submaximal exercise.|journal = Journal of Sports Sciences|date = mars 2005|page = 10|url = http://www.procalcdiet.com/storage/Predictionofenergy.pdf|accessdate = 16. april 2015|url-status = dead|archiveurl = https://web.archive.org/web/20150416185146/http://www.procalcdiet.com/storage/Predictionofenergy.pdf|archivedate = 2015-04-16|tittel = Arkivert kopi|besøksdato = 2015-04-16|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150416185146/http://www.procalcdiet.com/storage/Predictionofenergy.pdf|arkivdato = 2015-04-16|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.procalcdiet.com/storage/Predictionofenergy.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-09-24 |arkiv-dato=2015-04-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150416185146/http://www.procalcdiet.com/storage/Predictionofenergy.pdf |url-status=yes }}&lt;/ref&gt;<br /> <br /> == Referanser ==<br /> &lt;references /&gt;<br /> {{Autoritetsdata}}<br /> <br /> [[Kategori:Evolusjonsbiologi]]<br /> [[Kategori:Menneskelig evolusjon]]<br /> [[Kategori:Treningsteori]]</div>

nb>InternetArchiveBot