Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T08:59:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 08:59
(Ingen forskjell)

nb>Goutam1962: +video #WPWP

2025-08-23T10:52:48Z

+video #WPWP

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Clouded Leopard Mouth Open.jpg
| bildetekst=Treleopard (''Neofelis nebulosa'')
| norsknavn=treleopard, tretiger, mynteleopard
| vitenskapsnavn=''Neofelis nebulosa''
| autor=[[Edward Griffith|Griffith]]
| autorår=[[1821]]<ref name="Grifﬁth" />
| synonymer=''Felis nebulosa''
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Kattedyr]]
| genus = [[Treleoparder]]
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCNRedlist">[http://www.iucnredlist.org/details/14519/0 Sanderson, J., Khan, J.A., Grassman, L. & Mallon, D.P. 2008. ''Neofelis nebulosa''. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1.] Besøkt 2013-09-21</ref>
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| kart=Clouded Leopard area.png
| karttekst=Treleopardens utbredelse i [[Sørøst-Asia]]
| habitat=[[tropisk regnskog]]}}
* burmesisk treleopard
* indokinesisk treleopard
* taiwansk treleopard
{{Taksoboks-slutt}}

[[File:Clouded leopard (Neofelis nebulosa) in a zoo.webm|thumb|Treleopard]]
'''Treleopard''' (''Neofelis nebulosa'') er et mellomstort [[rovpattedyr]] i [[kattefamilien]] og tilhører gruppen av [[store kattedyr]], der [[slekt (biologi)|slekten]] regnes som en [[søstergruppe]] til [[brølekatter|brølekattene]]. Inntil nylig ble den regnet som eneste nålevende [[art]] i slekten, men [[borneotreleopard]] ble identifisert som egen art våren [[2007]]. Treleoparden er lett gjenkjennelig på den irregulært marmormønstrede og svært karakteristiske [[pels]]en. Arten lever i der [[tropene|tropisk]]e [[regnskog]]beltet i [[Sørøst-Asia]], der den tilbringer mesteparten av tiden oppe i greinverket på trærne.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Neofelis nebulosa.jpg|thumb|left|Treleopard]]
[[Fil:Clouded leopard at San Antonio Zoo (October 26, 2011).jpg|thumb|left|Treleopard]]
Treleopardene minner mye om en liten vanlig [[leopard (dyr)|leopard]], men skiller seg klart fra denne gjennom å ha en lengre og slankere skalle, kortere (litt krummede) lemmer og lengre kropp i forhold til størrelsen. Den er særlig godt utrustet for å klatre i trær, og har i så måte svært fleksible ankelledd som styrker gripeevnen. Den har dessuten svært store poter og meget lang hale. Treleoparden er derfor plassert i en egen [[Slekt (biologi)|slekt]] (''Neofelis'').

Treleoparden kjennetegnes først og fremst av sine marmormønstrede tegninger i pelsen. Grunnfargen er blek gulbrun-brun i forskjellige nyanser og med et irregulært mønster, bestående av store runde, ovale eller firkantede, mørke flekker som blir halvmåneforma og mindre i buken og nedover beina, som kan minne om et «skydekke» (derav det engelske navnet «clouded leopard»).

Treleoparden blir gjerne målt fra snutespiss til halerot, omkring 61-110 cm lang og veier normalt 10-20 kg (typisk 11,5–18 kg, maksimum 23 kg). Halen er svært lang og kan således måle henimot 91–92 cm på store dyr. Den utgjør et viktig redskap når katten hopper og balanserer rundt i greinverket på trærne. Hodet er ikke like rundt som hos de store kattene, og mer langstrakt i formen. Snutepartiet er også mer markert. Skallens [[Morfologi (biologi)|morfologi]] skiller seg fra den andre katter har på mange områder, i det treleopardens skalle har mange likhetstrekk med de nå utdødde [[sabeltannkatter|sabeltannkattene]] (Machairodontinae).<ref>[http://dx.doi.org/10.1002/jmor.10468 Per Christiansen. (2006-07-14). Sabertooth characters in the clouded leopard (''Neofelis nebulosa'', Griffiths 1821). Journal of Morphology. Volume 267, Issue 10, pages 1186–1198, October 2006. DOI: 10.1002/jmor.10468]</ref>
Denne katten har da også de største [[hoggtann|hoggtennene]] av alle nålevende katter, sammenlignet med kroppsstørrelsen. Også gapet, som i likhet med sabeltannkattene kan åpnes til 90 grader (det normale for andre katter er 55–65 grader), er større enn hos andre nålevende kattedyr.<ref name="Wilting">[http://www.zoo3.biozentrum.uni-wuerzburg.de/fileadmin/07020300/zoo3/homepage_zoo3/ag_ffischer/downloads/Wilting_Diplomarbeit.pdf Andreas Wilting (Erstgutachter: Prof. Dr. K. E. Linsenmair. Zweitgutachter: Prof. Dr. H. Hofer). (2007-05). Phylogeography of clouded leopards (Neofelis nebulosa, Griffith 1821) and their ecology and distribution in Sabah, Malaysia. Diplomarbeit.] {{Wayback|url=http://www.zoo3.biozentrum.uni-wuerzburg.de/fileadmin/07020300/zoo3/homepage_zoo3/ag_ffischer/downloads/Wilting_Diplomarbeit.pdf |date=20130927112832 }} Besøkt 2013-09-22</ref>
Kilo for kilo er bittet dessuten like kraftfullt som [[jaguar]]ens. Begge har en [[BFQ]] ([[bitestyrkekvotient]] = utlignet bitestyrke) på 137, noe som er formidabelt.

I vill tilstand blir disse kattene gjerne cirka 10-11 år gamle, mens de i fangenskap kan bli opp mot 17 år.

== Habitat ==
Treleoparden holder primært til i det tropiske regnskogbeltet i Sørøst-Asia, der den trives i den eviggrønne skogen i høyder opp mot 2 000-2 200 [[moh]], inkludert [[våtmark]]sområder og områder med høytvoksende [[gress]]. Arten er observert i høyder opp i 3 000 m. Ny forskning indikerer også at den katten også kan ha tilhold i mer åpent skogterreng, men man vet ikke nok om dette i øyeblikket.

== Utbredelse ==
Treleoparden er utbredt i mange land i Sørøst-Asia; [[Bangladesh]]; [[Bhutan]]; [[Kambodsja]]; [[Folkerepublikken Kina|Kina]]; [[India]]; [[Laos]]; [[Malaysia]] ([[Malayahalvøya]]); [[Myanmar]]/[[Burma]]; [[Nepal]]; [[Thailand]]; [[Vietnam]]. Den regnes som regionalt utdødd i [[Taiwan]].<ref name="Platt">[http://blogs.scientificamerican.com/extinction-countdown/2013/05/03/clouded-leopards-confirmed-extinct-taiwan/ John R. Platt. (2013-05-03). ''After 13-Year Quest, Clouded Leopards Confirmed Extinct in Taiwan''. Scientific American (online)]. Besøkt 2013-09-22</ref>

== Atferd ==
Treleoparden er [[Nattdyr|nattaktiv]] og regnes som delvis [[trelevende]], men jakter etter føde langs bakken. I fangenskap er den observert hengende etter en grein i bare bakføttene. Hovedføden består av lokale [[hjort]]eslag, [[villgeit]], [[villsvin]], [[piggsvinfamilien|piggsvin]], [[reptil]]er og [[fugl]]. Det rapporteres også at den tar [[primat]]er, men det vites ikke om dette skjer langs bakken eller opp i trærne.

=== Reproduksjon ===
Svært lite er kjent om denne kattens reproduksjonsmønster i vill tilstand, men i fangenskap føder gjerne hunnen 1-5 unger (3 i snitt) etter å ha gått drektig i ca. 93 dager. Mindre enn 20% av kattene i fangenskap parer seg, fordi hannen ofte dreper hunnen under selve paringsakten. Man vet ikke hvorfor, men fenomenet er godt kjent og dokumentert.

== Systematikk og underarter ==
Treleoparden ble først beskrevet vitenskapelig under navnet ''Felis nebulosa'' av E. Grifﬁth i 1821<ref name="Grifﬁth">Grifﬁth, E. (1821). General and particular descriptions of the vertebrated animals arranged conformably to the modern discoveries and improvements in zoology (London: Baldwin, Cradock, and Joy).</ref>, men han var ikke den første vestlige [[zoolog]]en som oppdaget dette kattedyret. Det gjorde T. S. Rafﬂes i 1820, og han beskrev katten under det lokale navnet «Rimau-Dahan» fra Sumatra.<ref>Rafﬂes, T.S. (1820). Descriptive catalogue of a zoological collection, made on account of the Honourable East India Company, in the island of Sumatra and its vicinity, under the direction of Sir Thomas Stamford Rafﬂes, Lieutenant Governor of Fort Marlborough; with additional notices illustrative of the natural history of those countries. Transactions of the Linnean Society of London 13, 239–274.</ref>

Tidligere ble treleopard (''N. nebulosa'') og [[Borneotreleopard]] (''N. diardi'', [[Sumatra]], [[Borneo]] og [[Java (øy)|Java]]) regnet som [[underart]]er av samme art, men sistnevnte er siden 2007 klassifisert som en egen art.<ref>Buckley-Beason, V. A., Johnson, W. E., Nash, W. G., Stanyon, R., Menninger, J. C., Driscoll, C. A., Howard, J., Bush, M., Page, J. E., Roelke, M. E., Stone, G., Martelli, P. P., Wen, C., Ling, L., Duraisingam, R. K., Lam, P. V. and O'Brien, S. J. 2006. Molecular Evidence for Species-Level Distinctions in Clouded Leopards. Current Biology 16: 2371-2376.</ref><ref>Wilting A., Buckley-Beason, V. A., Feldhaar, H., Gadau, J., O?Brien, S. J. and Linsenmair, S. E. 2007. Clouded leopard phylogeny revisited: support for species and subspecies recognition. Frontiers in Zoology 4: 15.</ref><ref>[http://dx.doi.org/10.1644/08-MAMM-A-013.1 Per Christiansen. (2008). Species distinction and evolutionary differences in the clouded leopard (''Neofelis nebulosa'') and Diard's clouded leopard (''Neofelis diardi''). Journal of Mammalogy 89(6):1435-1446. 2008. doi: 10.1644/08-MAMM-A-013.1]</ref> Det er i tillegg beskrevet tre underarter av ''N. nebulosa'', men disse savner internasjonal anerkjennelse og må derfor regnes som [[genetisk variant|lokale varianter]].

* ''N. n. brachyurus'' ([[taiwansk treleopard]]) var utbredt på Taiwan, men trolig utdødd i vill tilstand<ref name="Platt" />
* ''N. n. macrosceloides'' ([[burmesisk treleopard]]), utbredt fra Nepal til Burma
* ''N. n. nebulosa'' (stamformen, [[indokinesisk treleopard]]) utbredt fra Sør-Kina til det Øst-Burma, sør til og med Malayahalvøya

== Annet ==
Treleoparden jaktes på for både den flotte pelsen og for tenner og bein, som benyttes i østlig medisin. Den taper også terreng som følge av avskogning og tap av [[habitat]]. Den er som sådan listet som en truet art i CITES Appendix 1 og som «såbar» av IUCN.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20051025072343/http://dialspace.dial.pipex.com/agarman/ Big Cats Online]
* [https://web.archive.org/web/20051001063556/http://www.bigcatrescue.org/clouded_leopard.htm Big Cat Rescue]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Leopard]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Edward Griffith]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1821]]

Treleopard - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Goutam1962: +video #WPWP