Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-27T07:40:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 07:40
(Ingen forskjell)

nb>Sauer202: /* Sortering */ forklar hva fallende lengder betyr (altså vilt varierende lengder)

2025-04-27T13:20:26Z

Sortering: forklar hva fallende lengder betyr (altså vilt varierende lengder)

Ny side

[[Fil:Wood from victoria mountain ash.jpg|thumb|Trelast av [[ask]].]]
{{Skogbruk}}
'''Trelast''' er en fellesbetegnelse på [[skurlast]] og [[høvellast]] laget av [[treverk]]. Trelast kategoriseres etter dimensjon. De viktigste typene er [[planke]]r, [[bord (trelast)|bord]], [[rekke]]r, [[lekte]]r, [[bjelke|firkantbjelker]] (tidligere box) og [[listverk]]. [[Skurlast]] lages av rundt [[tømmer]], mens [[høvellast]] etter tørking i tillegg blir høvlet og justert slik at de blir helt plane, glatte og eventuelt får en profil.

Dimensjoner for trelast er med et fuktighetsinnhold på 20 % for skurlast og 17 % for høvellast. Prosenten er uttrykt ved treets innhold av [[vann]], målt i [[masse]] i tørr tilstand. Dimensjonene for justert skurlast er 2 mm mindre enn for skurlast.<ref name="hytteboka">Konrad M. Viestad: ''Egen hytte : praktisk håndbok og oppslagsbok for hytteeiere og selvbyggere'' (1982), Oslo : Teknologisk forlag, ISBN 82-512-0216-7</ref>

==Sortering==
Trelast blir i Norge solgt og sortert i dimensjoner etter [[Norsk standard]].

* C14 blir brukt til [[forskaling]]sarbeid og i [[stillas]].
* C18 og C24 blir brukt i [[byggverk]]. En C24-bjelke tåler om lag 10 % lengre spenn (lysåpning) enn en C18-bjelke.
* C30 blir brukt i [[takstol]]er. En C30-bjelke tåler om lag 15 % lengre spenn (lysåpning) enn en C18-bjelke.
* C40 blir mest brukt til produksjon av [[limtre]]dragere.

Trelast blir enten solgt i «fallende lengder» eller justert i 30 centimeters intervall. Intervaller på 30 cm er mest vanlig i Europa. I Norge er det fremdeles per 2021 mest vanlig med fallende lengder, som vil si varierende lengder, eksempelvis at et parti kan inneholde alt mellom 3.5–5 meter<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=fallende lengder|url=https://snl.no/fallende_lengder|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2025-04-27|språk=no|fornavn=Arne|etternavn=Gunnarsjaa}}</ref>).

{| class="wikitable"
|+Trelasttyper
|-
! Navn
! Fra størrelse
! Til størrelse
|-
| Listverk
| 9 mm × 9 mm
| 58 mm × 145 mm
|-
|Rekker eller lekter
| 11 mm × 23 mm
| 75 mm × 75 mm
|-
|[[Planke]]
| 36 mm × 98 mm
| 100 mm × 225 mm
|-
|[[Bord (trelast)|Bord]]
| 12 mm × 98 mm
| 32 mm × 225 mm
|-
|[[Bjelke|Firkantbjelke]]
| 73 mm × 98 mm
| 200 mm × 225 mm
|+
|}

==Beskyttelse==
Trelast er et naturprodukt, og derfor utsatt for angrep av [[skadedyr]] og [[mikroorganisme]]r som kan finne næring i veden. Sopper og skadedyr finnes over alt. I Norge er de viktigste treslagene til bygningsbruk [[gran (art)|gran]] og [[furu]], som er lite motstandsdyktige.<ref name="hytteboka"/>

Det er to hovedmåter å beskytte treverket på: ''Konstruktiv beskyttelse'' og ''[[kjemi]]sk beskyttelse''. Konstruktiv beskyttelse vil si å bygge slik at treverket aldri får over 20 % fuktighet, for ved langvarig fuktig tilstand er faren for soppangrep til stede. Hvis man vet at treverket kan bli fuktig, så bruker man kjemisk beskyttelse. Dette er en av to metoder, enten ''impregnering'' eller ''overflatebehandling''.

== Omregning fra tommemål til millimetermål ==
Tidligere var det vanlig å angi tømmer i tommemål, men dette brukes ikke lengre av fagfolk og industrien har gått over til millimeter. Nedenfor er en omregningtabell for de vanligste størrelsene.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bergeneholm.no/kunnskap/omregning |tittel=FRA TOMME TIL MILLIMETER {{!}} Bergene Holm - Beste valg på tre - Bergene Holm |besøksdato=2020-10-27 |arkiv-dato=2020-10-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201031123902/https://www.bergeneholm.no/kunnskap/omregning |url-status=yes }}</ref> Merk tommemålene til venstre (og konverteringene i parentes) er omtrenglige, mens millimetermålene ellers i tabellen er eksakte i henhold til trelast-standarden.{{trenger referanse}}

Det som før ble kalt «2x4 toms» kalles nå{{når}} «48x98 mm», som er de faktiske målene for akkurat samme trelast. Forøvrig har man i Australia istedet valgt å redefinere størrelsene til runde metriske tall, for eksempel 50x100.

{| class="wikitable"
|+ Tommemål til millimetermål
!rowspan=2|Tidligere tommemål
!colspan=2|[[Skurlast]]
!colspan=2|[[Skurlast#Justert skurlast|Justert skurlast]]
!colspan=2|[[Bordkledning#Justert kledning|Justert kledning]]
!colspan=2|[[Høvellast]]
|-
! Tykkelse || Bredde || Tykkelse || Bredde || Tykkelse || Bredde || Tykkelse || Bredde
|-
|{{Konverter|1/2|in|mm|abbr=on}}
|13
|
|
|
|
|
|9
|9
|-
|{{Konverter|5/8|in|mm|abbr=on}}
|16
|
|
|
|
|
|12
|12
|-
|{{Konverter|3/4|in|mm|abbr=on}}
|19
|
|17
|
|16
|
|15
|15
|-
|{{Konverter|7/8|in|mm|abbr=on}}
|22
|
|
|
|19
|
|18
|18
|-
|{{Konverter|1|in|mm|abbr=on}}
|25
|25
|23
|
|22
|
|21
|21
|-
|{{Konverter|1+1/4|in|mm|abbr=on}}
|32
|
|30
|
|29
|
|28
|28
|-
|{{Konverter|1+1/2|in|mm|abbr=on}}
|38
|38
|36
|36
|
|
|34
|34
|-
|{{Konverter|1+3/4|in|mm|abbr=on}}
|44
|
|42
|
|
|
|
|
|-
|{{Konverter|2|in|mm|abbr=on}}
|50
|50
|48
|48
|
|
|45
|45
|-
|{{Konverter|2+1/2|in|mm|abbr=on}}
|63
|63
|61
|61
|
|
|58
|58
|-
|{{Konverter|3|in|mm|abbr=on}}
|75
|75
|73
|73
|
|73
|
|70
|-
|{{Konverter|4|in|mm|abbr=on}}
|100
|100
|98
|98
|
|98
|
|95
|-
|{{Konverter|4+1/2|in|mm|abbr=on}}
|
|115
|
|113
|
|113
|
|110
|-
|{{Konverter|5|in|mm|abbr=on}}
|
|125
|
|123
|
|123
|
|120
|-
|{{Konverter|5+1/2|in|mm|abbr=on}}
|
|140
|
|138
|
|138
|
|135
|-
|{{Konverter|6|in|mm|abbr=on}}
|
|150
|
|148
|
|148
|
|145
|-
|{{Konverter|6+1/2|in|mm|abbr=on}}
|
|165
|
|
|
|163
|
|160
|-
|{{Konverter|7|in|mm|abbr=on}}
|
|175
|
|173
|
|173
|170
|
|-
|{{Konverter|8|in|mm|abbr=on}}
|
|200
|
|198
|
|198
|
|195
|-
|{{Konverter|9|in|mm|abbr=on}}
|
|225
|
|223
|
|223
|
|220
|-
|{{Konverter|10|in|mm|abbr=on}}
|
|250
|
|248
|
|
|
|
|-
|}

==Se også==
[[Fil:Oslo havn. Bispevika med Nylands mek. verksted - NB MS G4 0439.jpg|thumb|Trelast og [[seilskute]]r i [[Bispevika]] i [[Oslo Havn]] (med [[Nylands mekaniske verksted]] i bakgrunnen) 1880-1910 {{byline|[[Marthinius Skøien]] / [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
* [[Skurlast]]
* [[Høvellast]]
* [[Planke]]
* [[Bord (trelast)|Bord]]
* [[Sagbruk]]
* [[Trevirke]]
* [[Impregnering av trevirke]]
* [[Tørking av trelast]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.treteknisk.no Norsk Treteknisk Institutt]
* [https://web.archive.org/web/20120821071956/http://www.skogoglandskap.no/temaer/trelast Norsk institutt for skog og landskap]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skogbruksprodukter]]
[[Kategori:Treforedlingsindustri]]

[[en:Lumber]]
[[ru:Бревно]]

Trelast - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Sauer202: /* Sortering */ forklar hva fallende lengder betyr (altså vilt varierende lengder)