https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Tre_s%C3%B8stre_%28essay%29Tre søstre (essay) - Sideversjonshistorikk2026-04-09T03:47:18ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Tre_s%C3%B8stre_(essay)&diff=119560&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-08T13:28:05Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 13:28</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-119559:rev-119560 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Tre_s%C3%B8stre_(essay)&diff=119559&oldid=prevnb>Nordfra på 30. jan. 2024 kl. 13:132024-01-30T13:13:01Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>'''''Tre søstre''''' er et [[essay]] av den norske forfatteren [[Sigrid Undset]], først utgitt i [[1917]] i tidsskriftet [[Samtiden]], og siden gjenutgitt i bokform i essaysamlingen ''[[Etapper (essays)|Etapper]]'' i 1929.<br />
<br />
I essayet, som hun fant inspirasjon til da hun som nygift oppholdt seg i [[London]], tar hun for seg de engelske forfattersøstrene [[Charlotte Brontë|Charlotte]], [[Emily Brontë|Emily]] og [[Anne Brontë]], der deres avsondrede tilværelse gikk hånd i hånd med usedvanlige begavelser.<br />
<br />
Om Charlotte Brontë skrev Undset blant annet «…''hun har vel også den art av skyhet overfor mænd som er egen for lidenskabelige og kræsne kvinder – de er fornærmet over at de flæste mænd er den sort som der gaar tretten paa dusinet av''.»<br />
<br />
Essayet handlet like mye om [[kvinnesak]] som om litteratur. Undset lovpriste idealet om [[kyskhet]] og troskap som kjennetegnet søstrene Brontës samtid, dvs. [[viktoriatiden]]. Undset hevder også at om en kvinne er lidenskapelig opptatt av kunst, er det fordi noe annet savnes i livet hennes, for ingen kvinne vil angivelig velge kunsten fremfor å få barn. Det er i egenskap av å være kvinner at Emily og Charlotte Brontê er geniale, hevder Sigrid Undset, og konkluderer derfor med at de «''skulle ikke skrevet bøker, de skulle fostret menn og kvinner''».<ref>[[Sigrun Slapgard]]: ''Sigrid Undset, dikterdronningen'' (s. 191), Gyldendal 2008, ISBN: 9788205383319</ref> <br />
<br />
I sin roman ''[[Gymnadenia]]'' har Undset oppkalt Paul Selmers ungdomskjæreste etter Lucy<ref>[https://potpourri2015.wordpress.com/2022/05/30/the-puzzle-that-is-lucy-snowe/ «Lucy Snowe»]</ref> i Charlotte Brontës mest [[selvbiografi]]ske roman, ''Villette''<ref>Sigrun Slapgard: ''Sigrid Undset, dikterdronningen'' (s. 324)</ref> («Småbyen»), Charlottes økenavn på [[Brüssel]] der hun, i likhet med Lucy Snowe, hadde arbeidet som lærer og gjort skjelsettende livserfaringer.<ref>[https://www.bronte.org.uk/the-brontes-and-haworth/villette «Villette», ''Brontë society]</ref><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{ Kilde bok | forfatter = Ørjasæter, Tordis | utgivelsesår = 1999 | tittel = Sigrid Undset | isbn = 8275531403 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norges banks seddeltrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022448050 | side = }}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Sigrid Undset]]<br />
[[Kategori:Engelsk litteratur]]</div>nb>Nordfra