Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-30T16:04:17Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2026 kl. 16:04
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)

2025-12-30T09:55:31Z

Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)

Ny side

[[Fil:Meny supermarket shelves Tønsberg Norway Möllers tran cod liver oil 2017-09-20.jpg|thumb|Produkter med tran, [[olje]] fra fiskelever, til salgs i en norsk daglivareforretning. «Møllers tran» har navn etter apotekeren [[Peter Möller]] (1793–1869).{{byline|[[Tønsberg]], 2017}}]]
[[Fil:Cod liver oil capsules.png|mini|Trankapsler.]]
'''Tran''' er en [[olje]] som utvinnes av fiskelever, og er rik på [[vitamin A]], [[vitamin D]] og [[umettede fettsyrer]], en av få naturlige kilder til vitamin D i norsk [[kosthold]]. Tran har også en høy konsentrasjon av [[omega-3 fettsyrer]], som sies å ha gunstig helseeffekt på blant annet [[hjerte]] og [[Kretsløpssystemet|kretsløp]], [[ledd]] og [[hud]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.mollers.no/tran-omega-3/|tittel=Tran og Omega 3 - Hva er forskjellen? - Møllers.no|besøksdato=2019-07-15|dato=2017-10-11|språk=nb-NO|verk=Møllers}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.apotek1.no/livsstil/kost-og-ernaering/omega3-og-tran|tittel=Omega-3 og tran|besøksdato=2022-08-07|dato=|verk=www.apotek1.no}}</ref>

Fokuseringen på omega-3 fettsyrer som [[kosttilskudd]] har økt etterspørselen etter tran de siste årene. En [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]]-studie fra 2007 fant imidlertid at regelmessig inntak av tran var korrelert med økt risiko for utvikling av [[osteoporose]] og påfølgende beinbrudd.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Childhood Cod Liver Oil Consumption and Bone Mineral Density in a Population-based Cohort of Peri- and Postmenopausal Women: The Nord-Trondelag Health Study|publikasjon=American Journal of Epidemiology|doi=10.1093/aje/kwm320|url=https://doi.org/10.1093/aje/kwm320|dato=2008-01-07|fornavn=S.|etternavn=Forsmo|etternavn2=Fjeldbo|fornavn2=S. K.|etternavn3=Langhammer|fornavn3=A.|serie=4|bind=167|sider=406–411|issn=0002-9262|besøksdato=2022-08-07}}</ref> Siden 2001 er innholdet av vitamin A i tran blitt redusert med 75 %, i håp om å unngå denne bieffekten.<ref>{{Kilde www|url=https://underdusken.no/nyheter/ntnu-student-avslorte-tran-myte/105025|tittel=NTNU-student avslørte tran-myte|besøksdato=2022-08-07|dato=2008-01-28|fornavn=Gina Maria G.|etternavn=Østmoe|språk=nb-no|verk=underdusken.no}}</ref>
[[Fil:Norsk Fiskeværsmuseum - cod liver oil facility.JPG|thumb|Gammelt trandamperi på [[Norsk Fiskeværsmuseum]] i [[Å i Lofoten]].{{byline|2014}}]]

==Råstoffet==
Tradisjonelt er det [[lever]]en fra ulike arter av [[torsk]]efisk som utnyttes til tran, og den produseres både i tradisjonelle trandamperier og ved industriell produksjon. Historisk har tran vært et biprodukt fra [[tørrfisk]]produksjonen, og trandamperier har vært vanlige i [[fiskevær]]ene på kysten. Opprinnelig ble tran framstilt ved at store kar ble fylt med torskelever og satt ut i [[sollys|sol]]a. Når leveren råtnet, fløt tranen opp til overflaten. Tranen i det øverste laget var gul og hadde en mild smak, men resten var brunaktig, med vond lukt og smak.<ref name="tu.no">{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/sunt-i-150-ar/266869|tittel=Sunt i 150 år|besøksdato=2022-08-07|dato=2004-05-06|fornavn=Veslemøy|etternavn=Nestvold|verk=Tu.no}}</ref>

På 1800-tallet ble [[brugde]]fiske drevet bare på grunn av leveren som gikk til tranproduksjon.
[[Fil:Lakeview nursery school for children of working mothers,8d29421v.jpg|thumb|Småskolebarn i USA får en skje tran etter lunsj under [[andre verdenskrig]].{{byline|Marjory Collins, [[Library of Congress]], 1943}}]]
==Historikk==
Historisk har tran vært en viktig fettressurs med bred anvendelse. Tran ble brukt som brensel i [[lykt|tranlamper]] («kole»),<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Dybdahl, Audun: «kole» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 27. mai 2024 fra [https://snl.no/kole]</ref><ref>[https://digitaltmuseum.no/011024227034/tranlampe Bilde av tranlampe, ''digitalt fortalt]</ref> og som [[lær]]impregnering. Mange i fiskeridistriktene produserte sin egen [[tranmaling|maling]] basert på hjemmelaget tran. Mange malingfabrikker var faktisk lokalisert nær fiskeridistriktene fordi tran var deres viktigste råstoff, dette gjelder for eksempel fabrikkene [[Grip (fabrikk)|Grip]] og [[Gjøco]], begge på Nordmøre.

I 1854 innførte apotekeren [[Peter Möller]] en ny, revolusjonerende metode for tranproduksjon. Trandampingsmetoden gikk ut på at torskeleveren ble varmet opp ved hjelp av [[Vanndamp|damp]]. Rundt 50 % av fettet i leveren ble utnyttet til medisintran, resten gikk til andre formål, som belysningsolje og [[dyrefôr|fôrtilskudd]]. Trandamperiene produserer råtran som renses i fem omganger før tranen tappes på flasker. I dag produseres tran også ved [[sentrifugering]] av torskeleveren, med eller uten oppvarming, og nesten alt leverfettet utnyttes til tran.<ref name="tu.no"/>

<gallery class=center>
Fil:Möller's cod liver oil.jpg|Engelskspråklig etikett på en liten Möller's flaske med norsk levertran eksportert i Romania
</gallery>

Tranloven av 26. juni 1929 nedla forbud mot å blande norsk tran med utenlandsk. Dette rammet særlig tran importert fra Island, der traneksporten overveiende gikk via Norge, ble raffinert og blandet med norsk tran, og kom på verdensmarkedet i denne blandingen presentert som «norsk». Blandingen var svært rik på [[vitamin]]er, og derfor etterspurt og anerkjent. Følgen av forbudet var at Island selv måtte markedsføre tranen sin og fikk solgt ut hele sin produksjon til høyere pris enn den norske som ble regnet som mindre næringsrik. I tilknytning til tranloven ble også den øvrige norske transitthandelen med Island ødelagt. Tap av frakter, av inntekt på [[raffinering]]en og [[assuranse]], påførte norsk næringsliv et svært følbart tap på flere millioner [[mellomkrigstiden|mellomkrigs-kroner]] årlig. Da verdensforbruket av medisintran steg betraktelig på 1930-tallet, dreide det seg også om tap av ekspansjonsmuligheter.<ref>Rapport fra ligningssjefen til finansborgermesteren i Bergen datert 23. desember 1936, mappe 2722/1954, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

==Helse==
[[Helsedirektoratet]] anbefaler tran hver dag året rundt på grunn av vitamin D-innholdet.<ref>{{Kilde www|url=https://dinside.dagbladet.no/okonomi/derfor-trenger-du-tran/61917805|tittel=Derfor trenger du tran|besøksdato=2022-08-07|dato=2009-11-16|fornavn=Karoline|etternavn=Steenbuch|språk=no|verk=dinside.no}}</ref>

==Inntak av tran i dag==
I 2009 ble det solgt 1,6 millioner flasker med tran, noe som tilsvarer 130 millioner i salg i salgsenheter i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/eksperter_-_-tran-smaker-godt-1.7147854|tittel=Eksperter: – Tran smaker godt|besøksdato=2022-08-07|dato=2010-06-01|fornavn=Susanne Skjåstad|etternavn=Lysvold|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

==Risiko==
Det advares mot inntak av tran og andre kilder til omega-3 i kombinasjon med legemiddelet [[Warfarin|Marevan]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/yR0Ja/advarer-mot-omega-3|tittel=Advarer mot omega-3|besøksdato=2022-08-07|forfattere=Øyvind Lefdal Eidsvik og Margunn Ree Michelsen|dato=2010-05-05|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Cod liver oil}}
*[https://www.mollers.no/om-mollers/historie/ Peter Möller, Bedriftens 150 år lange historie] {{Wayback|url=https://www.mollers.no/om-mollers/historie/ |date=20190715141350 }}
* [http://www.tu.no/nyheter/produksjon/article27761.ece Veslemøy Nestvold: «Sunt i 150 år». ''(Artikkel i Teknisk Ukeblad, 06.05.2004.)''] {{Wayback|url=http://www.tu.no/nyheter/produksjon/article27761.ece |date=20070927225642 }}
*[https://www.apotek1.no/ Apotek 1 om tran.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oljer]]
[[Kategori:Kosttilskudd]]
[[Kategori:Fiskeprodukter]]

Tran - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker, vanlige ord)