Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T11:44:06Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 11:44
(Ingen forskjell)

nb>12u: Erstattet mal

2026-04-08T09:50:45Z

Erstattet mal

Ny side

{{Omhandler|organisk materiale|åpent rom i urbant område|torg}}
[[Fil:Peat artisanal exploitation.jpg|thumb|Torv som er gravd opp og satt til tørking.]] [[Bilde:Torfabbau-.jpg|thumb|Industriell utvinning av brenntorv i [[Øst-Friesland]], Tyskland (1987)]]
[[Fil:Torv - no-nb digifoto 20151125 00085 NB MIT FNR 08989 (cropped).jpg|thumb|Torv til tørk på [[Sortland]] i 1950. {{Byline|Mittet}}]]
[[Fil:Torvløe 1 Fanastølen.JPG|thumb|Torvløe som er gjenoppbygd på Hordamuseets avd. Fanastøl. Den er steinsatt nederst, med en halv langvegg av brakje, og tradisjonelt torvtak]]
'''Torv''' dannes gjennom at [[organisk materiale]] som [[torvmoser|mose]], [[gress]] og [[løv]] blir liggende i et område mettet med [[vann]], slik at [[mikroorganismer]] på grunn av [[oksygen]]mangel ikke er i stand til å bryte ned materialet.

Torv er derfor en hovedbestanddel av [[økosystem]]et '''[[myr]]'''. Når myr ødelegge, frigjøres [[karbon]], og [[biologisk mangfold]] ødelegges. En torvmyr er dannet gjennom flere tusen år ved at døde planter og trær har blitt liggende veldig fuktig, slik at de ikke råtner helt, men forvandles til torv.

Torvmyr var spesielt verdifull i skogfattige områder. I [[Vesterålen]] i [[1938]] kostet en gård bare 7 kroner pr mål, mens torvmyr som fulgte med, kostet kr 20 pr mål - og da gikk grunnen tilbake til selger når den var tømt for torv.<Ref>[https://klassekampen.no/utgave/2025-10-18/torving «Torving»,] ''[[Klassekampen]]'' 18. oktober 2025</ref>

== Ulike typer torv ==
Begrepet torv brukes også om det øverste laget av matjord med [[gras]] og annen vegetasjon, og deres røtter. Slik torv fra naturlig [[eng]] var det beste materialet til tradisjonelle [[torvtak]] på [[never]], gjerne på [[hus]] som er bygd i [[lafteverk]]. Myrtorv egner seg dårlig til taktekking fordi den krymper ved uttørking, men blir likevel markedsført som materiale til moderne torvtak. Grastorv av matjord blir brukt til anlegg av [[gress]]plen og i andre sammenhenger hvor matjorden graves bort for å legges tilbake igjen. I dag kan en få kjøpt slik «ferdigplen» i ruller.<ref>{{Kilde www|url=https://utomhus.no/nettbutikk/produkt/ferdigplen|tittel=Ferdigplen - Gress på rull av høyeste kvalitet {{!}} Utomhus.no {{!}} utomhus.no|besøksdato=2023-06-23|verk=utomhus.no}}</ref> Mange [[fotballbane]]r med gressdekke er blitt fornyet på den måten.

== Bruksområder ==
=== Som brensel ===
==== Energiinnhold ====
Ett kilogram torv kan avgi fra ca 3,5 til 5 [[kWh]], og dette har gjort tørket torv ettertraktet som brensel.

==== Norge, Danmark, Irland og Skottland ====
Selv om Norge er bemidlet med mye skog, har torv som brensel i Norge vært kjent i lang tid, og er omtalt i [[Snorre|Snorres kongesaga]]. Spesielt langs kysten i Nord-Norge, hvor det var begrenset med skog, kunne det være lettere å få tak i torv enn ved.

I [[Danmark]] finnes torv dannet i [[Eem (interglasial)|mellomistiden eem]], da klimaet var omtrent som i dag. I Emmerlev klev, en liten strand ved [[Vadehavet]] i [[Sønderjylland]],<ref>[https://www.geus.dk/udforsk-geologien/ture-i-naturen/geologiske-naturperler/syddanmark/emmerlev-klev «Emmerlev klev», ''geus.dk]</ref> er en svart stripe synlig i [[klint]]en der denne blir lavere og faller litt sammen. Den svarte stripen består av torv fra eem-tiden, bestående delvis av greiner, så godt bevart at [[årring]]ene er synlige - i likhet med det forskerne tolker som gnagespor etter [[bever]]e.<ref>[https://www.geus.dk/media/8347/emmerlev_klev.pdf «Emmerlev klev» (pdf) ''geus.dk]</ref>

I [[Irland]] er det lite skog, og torvmyrene regnes som en nasjonal ressurs av betydning, med torv som primær fyringsressurs. I [[Skottland]] brukes torvoppvarming under røsting av spirende [[Bygg (korn)|bygg]] til [[malt]] som brukes i [[whisky]]produksjonen. Mange av de rene whiskyene har tydelig torvbrentsmak. Irsk whisky er røstet med [[antrasitt]]kull, og har derfor en annen smak.

==== Torving i Norge ====
Uthentingen av torv til brensel kaltes torving, og foregikk som regel tidlig om sommeren – slik at man var ferdig med dette arbeidet før [[slåttonn]]en (høyonnen) startet.

Torvingsprosessen bestod i å fjerne det øverste jordlaget med en kvass spade, og samtidig skjære ut «torvelumper». Dette var tungt arbeid, som voksne menn tok seg av. Man skar dypt, ofte 7-8 lumper i dybda, og var altså cirka 2 meter nede i myra.

Øverst lå «mosetorven», som mest bestod av [[mose]] og hadde liten brennverdi. Under den lå «steintorven», med høy brennverdi.<Ref>[https://klassekampen.no/utgave/2025-10-18/torving «Torving», ''Klassekampen'' 18. oktober 2025]</ref>Torvlumpene ble lempet opp på myrkanten ved hjelp av et [[greip]], og derfra lastet opp på trillebår og kjørt til en tørr plass. Der sørget kvinner og barn for å skjære torvlumpene opp i skiver og stille dem parvis mot hverandre slik at de kunne stå og tørke. Etter en tid ble torvskivene snudd, slik at den våte undersiden også fikk sol. De ble da stablet som en pyramide med den tørre siden inn mot midten. Deretter måtte de tørkes ytterligere for å bli helt tørre. Når torvskivene var helt tørre ble de fraktet til et uthus kalt «torvsjåen», hvor de ble stablet. Når det så ble snø på marka ble de lastet på en kjelke og kjørt hjem til gården; dette kunne være en forholdsvis lang transportetappe.<ref name=":2" />

Det ble torvet til langt ut på 1950-tallet, men etter det ble det lettere tilgang på ved, mange fikk strøm i husene og det ble generelt bedre økonomi for folk.<ref name=":2">''Ersfjordbotn i gamle dager'', historie og fortellinger fra bygdesamfunnet Ersfjordbotn og bosetningene på yttersida, forfatter Henrik Norrie, 2011</ref>

=== Som byggemateriale ===
I tidligere tider har torv vært benyttet som byggemateriale for boliger og for uthus, se [[torvgamme]].

=== Som torvstrø til ulike formål ===
Torv har også blitt benyttet som strømateriale i [[fjøs]], [[stall]], [[utedo]]er og såkalt «selvstrøende klosetter».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012208051|tittel=Sygepleie, Sygediæter og Sygehuse : til Veiledning i det private of offentlige|forfatter=Greve, M.|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania|side=83|utgivelsesår=1896}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092308016|tittel=Grundtræk af sundhedspleien : til brug for skole og hjem|forfatter=Moe, Arnt|forlag=Cammermeyer|utgivelsessted=Kristiania|side=76|utgivelsesår=1894}}</ref> Strømaterialets oppgave var å suge opp urin som var verdifull [[nitrogen]]kilde i gjødselen. Det ble også opplyst at torvstrøet holdt urinen tilnærmet luktfri.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112924038|tittel=Våre hjem og våre barn|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=285|utgivelsesår=1938}}</ref> Det fantes flere fabrikker som produserte torvstrø til dette formålet, blant andre [[Myhre torvstrøfabrik]] i [[Birkenes]].

På 1930-tallet ble norske foreldre anbefalt å lage [[madrass]]er til [[spedbarn]] der torvstrø ble lagt i bunnen på midten av sengen, med et laken av smørlerret strukket stramt over åpningen ned mot torvstrøet. Torvstrøet trakk til seg barnets [[urin]], slik at barnet slapp å ligge på en våt madrass. Slike madrasser hadde vært vanlige i Tyskland de siste 15 år.<ref name=":1" />

Torvstrø kunne også legges i bunnen av [[spyttebakke]]r – som alternativ til granbar eller sagmugg.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014080608123|tittel=Indstilling fra Throndhjems lægeforenings tuberkulosekomite|forlag=J. Kr. Myklebusts bog- og aksidenstrykkeri|side=44|utgivelsesår=1902}}</ref>

== Se også ==
* [[Torvmoser]]
* [[Torvtak]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20120529122218/http://energilink.tu.no/no/torv.aspx Teknisk Ukeblad om torv som brensel]
* [http://www.sabima.no/myr Sabima, "Hvorfor er myr viktig"]
* [http://www.vesteraalen.info/torving_inge_johansen_2023.htm Torving på Nøss på Andøya - Inge Eberg Johansen]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbrukshistorie]]
[[Kategori:Plantemorfologi]]
[[Kategori:Biobrensel]]
[[Kategori:Torv]]

Torv - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Erstattet mal