Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T11:18:40Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 11:18
(Ingen forskjell)

nb>Rykkinn: /* Leder for Hjemmefronten */Feilinformasjon. Det var Per Olav Berg som fikk i oppdrag fra regjeringen i London for å ta over Hjemmefronten i Juni i 1943.

2025-11-25T23:47:56Z

Leder for Hjemmefronten: Feilinformasjon. Det var Per Olav Berg som fikk i oppdrag fra regjeringen i London for å ta over Hjemmefronten i Juni i 1943.

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Tor Skjønsberg''' (født [[27. april]] [[1903]], død [[8. september]] [[1993]]) var en norsk [[advokat]], industrileder, politiker og [[motstandsmann]]. Han var den reelle lederen for [[Hjemmefronten]] til 1944 og en kort periode skipsfartsminister like etter krigen. I etterkrigstiden var han virksom som advokat, styremedlem og styreleder i en rekke store industriforetak og som forsvarsvenn, og han var den første formannen for [[Folk og Forsvar]].

==Leder for Hjemmefronten==
Tor Skjønsberg var utdannet [[jurist]] i 1927. I 1941 var han med på å organisere «[[Kretsen|Grimelundsmøtene]]» på [[Grimelund gård]]. Disse møtene anses som starten på organisert motstand i Norge, og Skjønsberg har blitt kalt «hjernen bak [[Hjemmefronten]]».<ref>«Hjernen bak Hjemmefronten». VG 14. november 1995 s. 32</ref> Han var den reelle lederen av Hjemmefronten i Norge inntil han måtte flykte til Sverige i november 1944. Etter at Skjønsberg måtte flykte, tok [[Paal Olav Berg]] over som leder for motstandsbevegelsen.

==Statsråd==
Skjønsberg var skipsfartsminister i [[Einar Gerhardsen]]s [[Einar Gerhardsens første regjering|samlingsregjering]] fra juni til november 1945.

==Senere virke==
I november 1945 gikk Tor Skjønsberg ut av regjeringen. Hans ønske om et mer anonymt liv ble respektert av de andre lederne i hjemmefronten, og hans rolle under krigen var derfor lite kjent frem til hans død.<ref>«Hjernen bak Hjemmefronten». VG 14. november 1995 s. 32</ref>

I etterkrigstiden var han virksom som advokat og industrileder. Skjønsberg var styremedlem i [[Hafslund]] i 30 år, 20 av disse som [[styreformann]]. Han var også styremedlem i blant annet [[Frydenlunds Bryggeri]], [[Dyno Industrier]], [[Norsk Jernverk]], [[Den norske Amerikalinje]] og [[Verdens Gang]].

Skjønsberg var også forsvarsvenn og var den første formannen for [[Folk og Forsvar]] fra 1950 til 1955.

Tor Skjønsberg hadde en naturlig beskjedenhet og ønsket ikke offentlig oppmerksomhet; ''Aftenposten'' skrev at han var «svært tilbakeholden med å snakke om sin fremtredende rolle i krigsårene – og om sine senere topp-posisjoner i norsk næringsliv for den saks skyld».<ref>''Aftenposten'' 27. april 1993</ref>

Han var halvbror av [[Kari Skjønsberg]] og far til bistandsarbeideren [[Else Skjønsberg]].<ref>«Hjernen bak Hjemmefronten». VG 14. november 1995 s. 32</ref>

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{SNL}}

{{Samlingsregjeringen 1945}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Skjønsberg, Tor}}
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen I]]
[[Kategori:Norske statsråder etter 1945]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]

Tor Skjønsberg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Rykkinn: /* Leder for Hjemmefronten */Feilinformasjon. Det var Per Olav Berg som fikk i oppdrag fra regjeringen i London for å ta over Hjemmefronten i Juni i 1943.