Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T19:38:03Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 19:38
(Ingen forskjell)

nb>Kvitrud: flikk

2025-04-04T06:32:22Z

flikk

Ny side

{{koord|58|54|18|N|5|36|34|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:14855 Tjora kirkegård fra KMS.jpg|mini|{{foto|Christopher Laland i 2025}}]]
'''Tjora gamle kirkegård''' ligger på gården [[Tjora]] i [[Sola kommune]]. Kirkegården var den kristne gravplassen i [[Tjora]] sokn.

Det er ukjent når kirken og kirkegården ble anlagt. Kirken ble revet i 1842, og sognet ble innlemmet i Sola sokn.{{tr}}

== Kirkegården ==
Kirkegården er nå om lag 40 m x 60 m stor, og er omgitt av en voll. Vollen er trolig et nedrast steingjerde.{{tr}} Vestenden er ødelagt i nyere tid.{{tr}}

Avlange forhøyninger på ca. 1 m x 2 m, viser trolig fortsatt hvor de seneste gravene ble anlagt.{{tr}}

l kirkegårdsmuren var det en 2,3 meter lang [[gravstein]] med innskriften: «Sjelemessedagen (dødsdagen) for Bjørn Ulvgersson er to netter før [[Jomfru Maria|Maria]] (Mariamesse) – Stein (ristet disse runer)».{{tr}} Vanligvis er navnet på den som satt opp steinen nevnt først, så det kan være at teksten skal leses med Stein først. [[Rune]]ne er trolig fra omkring år 1150. De forteller at kirkegården i hvert fall var i bruk da.<ref>[[Fridtjov Birkeli]]: Norske steinkors i tidlig middelalder, Oslo 1973, side 144, med referanse til [[Magnus Olsen]] - https://www.nb.no/items/6aacfbd4cc7d7db0a78a45b9f372a758?page=145&searchText=tjora.</ref>

==Kirken ==
Tjora kirke kjennes i 12 middelalderdokumenter fra [[1270]] til 1446.<ref>[[Fridtjov Birkeli]]: Norske steinkors i tidlig middelalder, Oslo 1973, side 144, med referanser til [[Diplomatarium Norvegicum]] - https://www.nb.no/items/6aacfbd4cc7d7db0a78a45b9f372a758?page=145&searchText=tjora.</ref> Kirken med kirkegård er da trolig eldre enn 1270. Arkeologiske utgravninger er ikke foretatt.

Det kan gjennom århundrene ha stått flere kirker på stedet.{{tr}} Den siste sognekirken på [[Tjora]] ble revet i 1842. Det kan ha vært en [[stavkirke]].<ref>[[Fridtjov Birkeli]]: Norske steinkors i tidlig middelalder, Oslo 1973, side 144, L. Dietrichson: Norsk Stavkirker, 1892, side 482f - https://www.nb.no/items/6aacfbd4cc7d7db0a78a45b9f372a758?page=145&searchText=tjora.</ref> Den hadde et åtte meter langt [[kirkeskip]] for menigheten.{{tr}} Det er ingen synlige spor etter kirken i dag, men i 2022 foretok [[Arkeologisk museum i Stavanger|Arkeologisk Museum]] en [[Geofysikk|geofysisk]] undersøkelse på kirkegården. Det ble påvist steiner plassert ut som et rektangel, og som i dag ikke er synlig på overflaten. Lengderetningen er øst-vest, og det måler ca. 6x10m. De ble tolket som mulige rester av kirken. Det var ikke spor etter [[sideskip]].<ref>Kristoffer Hillesland og Hilde Fyllingen: Georadarundersøkelse: Tjora Gamle Kirkegård (Id 14855), Tjora, gnr. 10 bnr. 21, Sola Kommune, Rogaland, 2022 - https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/3058154</ref>

==Steinkorsene==
På 1000-tallet eller 1100-tallet, ble det reist fire store steinkors på gården Tjora.<ref>Jan Petersen: De gamle steinkorsene, Stavanger Aftenblad, 27.12.1935.</ref> <ref>W.F.K. Christie: Om Steenkors, Urda II, Bergen, 1842</ref>

Etter tradisjonen, skal tre av steinkorsene ha stått på [[Orshaug]], ca. 800 m lenger nord.{{tr}} l 1840 sto tre kors øst for kirken og det siste sør for den.{{tr}} W.F.K. Christie fortalte i 1842 var det fire steinkors.<ref>Jan Petersen: De gamle steinkorsene, Stavanger Aftenblad, 27.12.1935.</ref> <ref>W.F.K. Christie: Om Steenkors, Urda II, Bergen, 1842</ref> [[Bernhard Fredrik Hanson|Bernhard Hanson]] ga en liknende beretning i 1852, men omtaler bare tre av korsene.<ref>Bernhard Hansson, mai 1852:- "Disse trende Kors staae i Øst for den forhenværende Tjora Kirke og ere uden Indhugninger, naar undtagen Korset C der den har et fordybet Kors indhugget. Sagnet forteller at disse tre Kors før stod paa Orshaugen, men bleve en Nat flyttede nedpaa Kirkegaarden. A. 3 Alen 6 Tommer høi. 2 Alen. 3 Tommer bred. B. 3 Alen 6 Tommer høi, 2 Alen 9 Tom bred. C. 3 Alen 3 Tommer høi. 2 Alen 9 Tommer bred. Orshaug beligger i N.O. af Tjora eiendommen bestaar af en stor Kjæmpehaug som ere ... udgravet, og rundt om ligger mange mindre Hauge med Stensætninger omkring". Avskrift i [[Statsarkivet i Stavanger]], Privatarkiv 1 [[Anders Bærheim]], boks XI, side 22b.</ref>

Det største korset, som ennå står på Tjora er 2,2 m høyt. På to av steinkorsene var det hogd inn kors. Korsene sto uskadet på gravplassen fram til 1870– eller 1880-tallet.{{tr}} Da ble to sendt til [[Bergen]]. En av dem er i Bergen Museum, og den andre på [[Fantoft]]. Et av dem ble ødelagt ved et uhell. Det siste ble ødelagt under [[andre verdenskrig]]. De to ødelagte korsene er restaurert og satt opp igjen. Et av disse er utformet på samme måte som korset som kan ha vært over over [[Erling Skjalgsson]], som nå står i inngangspartiet i [[Stavanger Museum]]. Dette er fra første halvdel av 1000-tallet.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, 2024, side 139 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf</ref> Det sto tidligere i krysset [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]] og Stiftelsesgata i Stavanger.

Ett av korsene har et V-symbol. V-symbolet på steinkors finnes også på Njærheim og i Kongsgata i Stavanger, og også på flere tyske steinkors. V-symbolet er brukt som et kvinnesymbol. Korset kan være laget som en tilbedelse av en kvinne i kristen mytologi.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, 2024, side 139 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf</ref>

Denne samlingen av steinkors fra tidlig middelalder er enestående i Norge, og kan sees i lys av at Tjora var blant de største gårdene i Rogaland.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner i Sola]]
[[Kategori:Kirker i Sola]]

Tjora gamle kirkegård - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kvitrud: flikk