Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T06:10:58Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 06:10
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2023-10-06T17:36:55Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{hovedartikkel|Holocaust i Norge}}
Tidslinje for [[Deportasjonen av de norske jødene|holocaust i Norge]] i forbindelse med [[andre verdenskrig]], inkludert bakgrunn (hendelser i [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]] og det okkuperte Polen) og etterspill.<ref>Kilder finnes i hovedartikkel eller lenkede artikler om ikke annet oppgitt.</ref>

{| border="1" cellpadding="5" cellspacing="0"
|'''Tid'''
|'''Hendelse'''
|----
|24. februar 1920
|Det tyske nazistpartiet [[NSDAP]] stiftet
|----
|1925-1927
|NSDAPs leder [[Adolf Hitler]]s ''[[Mein Kampf]]'' kom ut
|----
|30. januar 1933
|Adolf Hitler utnevnt til [[rikskansler]] i Tyskland
|---
|april 1933
|De første antijødiske lover innført i Tyskland, jødiske forretninger ble boikottet<ref name=Skjonsberg/>
|----
|17. mai 1933
|[[Vidkun Quisling]] stiftet [[Nasjonal Samling]] (NS) i Norge
|----
|15. september 1935
|[[Nürnberglovene]] innført i Tyskland
|----
|1938
|[[Halldis Neegaard Østbye|Halldis Østbye]] ga ut ''Jødeproblemet og dets løsning''
|---
|1938-
|Flyktninger fra Østerrike kom til Norge
|---
|30. september 1938
|[[Münchenavtalen]] - Tyskland overtok [[Sudetenland]]
|----
|28. oktober 1938
|Passløse jøder deportert fra Tyskland til Polen
|----
|9. november 1938
|[[Krystallnatten]] - opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland blant annet internering av flere titusen jødiske menn<ref name=Skjonsberg/>
|----
|7. februar 1939
|Quisling talte om «jødefaren».<ref>Abrahamsen, Samuel. ''Norway's Response to the Holocaust: A Historical Perspective.'' Holocaust Library (1991). ISBN 0-89604-117-4.</ref>
|----
|15. mars 1939
|Tyskland angrep resten av [[Tsjekkoslovakia]]
|----
|1939-
|Jødiske flyktninger fra [[Tsjekkoslovakia]] til Norge
|---
|Mai 1939
|''[[Der Stürmer]]'' krevde utryddelse av jødene i Sovjetunionen<ref name=Skjonsberg/>
|---
|1. september 1939
|[[Felttoget i Polen i 1939|Tyskland invaderte Polen]] - andre verdenskrig begynte
|----
|12. oktober 1939
|Den første deportasjonen av jøder fra Østerrike og Mähren til Polen<ref name=Skjonsberg/>
|----
|9. april 1940
|[[Angrepet på Norge i 1940|Operasjon Weserübung]]: tyske styrker invaderte Norge.
|----
|10. april 1940
| [[Gestapo]] etterlyste [[Moritz Rabinowitz]]
|----
|24. april 1940
|Hitler utnevnte [[Josef Terboven]] til [[Reichskommissar]]
|----
|April 1940
|[[Auschwitz]] etablert på Himmlers ordre
|---
|10. mai 1940
|Jøders radioapparat beslaglagt
|----
|4. desember 1940
|Moritz Rabinowitz arrestert av Gestapo
|----
|Februar 1941
|[[Wilhelm Wagner]] kom til Norge for å lede Gestapos kontor for jøder, frimurere og kirkespørsmål.<ref>[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 39</ref>
|----
|1. mars 1941
|[[Benjamin Bild]] arrestert på [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]]
|---
|28. mars 1941
|Quisling tok i tale i Frankfurt til orde for en felleseuropeisk regulering av jødeproblemet<ref>[[#refMendelsohn1987|Mendelsohn (1987)]] s.215.</ref>
|----
|21. april 1941
|Synagogen i Trondheim ramponert
|---
|22. mai 1941
|Moritz Rabinowitz deportert
|----
|18. juni 1941
|Jødiske menn i Tromsø internert i [[Sydspissen fangeleir]] utenfor Tromsø<ref>[http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/holocaust/norge/deportasjonen-av-de-norske-jodene.html Deportasjonen av de norske jødene] {{Wayback|url=http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/holocaust/norge/deportasjonen-av-de-norske-jodene.html |date=20160402111352 }}, [[HL-senteret]], Publisert 6. okt. 2011 - Sist endret 6. sep. 2013</ref>
|----
|22. juni 1941
|[[Operasjon Barbarossa]] - Tyskland invaderte Sovjetunionen<br />
Massakrer på jøder i Litauen begynte samme dag.
|----
|23. juni 1941
|Jøder ble nektet å praktisere som jurister<ref name=Mendelsohn>Mendelsohn, Oscar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2. s. 48, Universitetsforlaget, 1987.</ref>
|----
|23. juni 1941
|Seksti jøder internert på [[Grini fangeleir|Grini]]{{tr}}
|----
|9. september 1941
|På vegne av biskopene protesterte [[Eivind Berggrav|Berggrav]] mot forbudet mot blandingsekteskap
|----
|2. oktober 1941
|Kartlegging av jøders faste eiendom begynte.<ref name=Mendelsohn/>
|----
|3. oktober 1941
|[[Eugen Lewin-Dorsch]] døde i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]] som den første jøde deportert fra Norge.<ref>Happe, K., M. Mayer, M. Peers: ''[[Die Verfolgung und Ermordung der europäischen Juden durch das Nationalsozialistische Deutschland 1933-1945]]. Band 5. West- und Nordeuropa. 1940-Juni 1942.'' Oldenbourg Verlag, München, 2012.</ref><ref name="Bruland" />
|----
|1. november 1941
|[[Konsentrasjonsleiren Belzec]] opprettet som den første [[tilintetgjørelsesleir]] i [[Aksjon Reinhardt]]
|---
|17. desember 1941
|Abraham Filländer ble deportert til [[Sachsenhausen]]<ref>Ottosen, Kristian: ''I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge.'' Aschehoug, 1995, vedlegg.</ref><ref>[[#refFalne1|''Våre falne 1939-1945'' bind 1]], s.593.</ref>
|----
|20. desember 1941
|Departementet besilte 700 stempler med stor bokstad «J»<ref>[[#refSobye1998|Søbye (1998)]]</ref>
|----
|26. desember 1941
|Benjamin Bild døde i [[Gross-Rosen]]
|----
|20. januar 1942
|Jøders pass stemplet med «J» (for «fulljøder»)
|---
|20. januar 1942
|[[Wannsee-konferansen]] drøftet «die Endlösung»
|----
|22. januar 1942
|Jøder definert som rase i norsk lov{{tr}}
|----
|Februar-mars 1942
|1419 jøder i Norge kartlagt ved skjemautfylling<ref name=Kathe/>
|----
|27. februar 1942
|Moritz Rabinowitz døde i [[Sachsenhausen]]
|---
|7. mars 1942
|David Isaksen, Wulf Isaksen, [[David Wolfsohn]] og Abel Bernstein henrettet i Trøndelag
|----
|12. mars 1942
|Quisling gjeninnførte [[jødeparagrafen]]
|----
|mars 1942
|Jøder i Møre og Romsdal internert etter aksjon mot [[englandsfarten]]
|---
|mars 1942
|Gasskamre tatt i bruk i [[Auschwitz]]-Birkenau
|---
|27. mars 1942
|Deportasjon av jøder fra Frankrike begynte
|---
|2. april 1942
| «Endlösung» første gang omtalt i ''[[The Times]]'' etter massakre på jøder i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]].<ref>[[#refHarper2015|Harper (2015)]] s.111.</ref>
|---
|mai 1942
|Isak, Paul og [[Ruben Ullmann]] til Sachsenhausen (ingen overlevde)<ref>Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995, s.34.</ref>
|---
|ca. 12. mai 1942
|Helene Strand Johansen og Miriam Kristiansen (født i Russland) forsvant i Auschwitz som de første norske kvinnene.<ref>Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995, s.35.</ref>
|----
|27. mai 1942
|Abraham Filländer døde i Sachsenhausen
Arthur Rosenberg deportert fra Norge til Sachsenhausen, forsvant i oktober 1942
|---
|2. juni 1942
|[[BBC]] meldt at 700.000 jøder var massakrert i Øst-Europa<ref name="Hetland" />
|---
|sommeren/høst 1942
|[[Berg fengsel|Berg leir]] opprettet
|----
|17. august 1942
|Legasjonen i Bern informerte [[London-regjeringen]] om jødeutryddelsene
|-----
|21. august 1942
|Ni jøder arrestert på [[Nærsnes]]
|----
|6. oktober 1942
|Unntakstilstand i Trøndelag. Alle mannlige jøder over 15 år internert.
|----
|7. oktober 1942
|[[Hirsch Komissar]] henrettet på Falstad<ref name="Bruland 2008">[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 43</ref>
|----
|7. oktober 1942
|[[Halldis Neegaard Østbye]] foreslo for Quisling at jødene drepes «raskt og smertefritt»
|---
|12. oktober 1942
|[[Gerhard Flesch]] beordret all eiendom tilhørende jøder i Trondheim beslaglagt<ref name="Bruland 2008"/>
|----
|13. oktober 1942
|''[[Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning]]'' om «utrydningskrigen» mot jødene.<ref name="Hetland" />
|----
|22. oktober 1942
|Politimannen [[Arne Hvam]] drept av grenselos i Østfold. Klappjakt på drapsmannen.<ref name=Ulstein/>
|----
|24. oktober 1942
|Lov tillegg til midlertidig forføyning av 6. oktober 1941 om anvendelse av sikringsforføyninger overfor personer som mistenkes for visse overtredelser (påskudd for arrestasjonene 26.).<ref name="Bruland 2008"/>
|----
|25. oktober 1942
|Telegram kl 10:30 fra statspolitisjef Marthinsen til politimestre og lensmann om arrestasjon jødiske menn.<ref name="Bruland 2008"/>
|----
|26. oktober 1942 (fra tidlig morgen)
|Jødiske menn over 15 år internert, eiendom beslaglagt, meldeplikt for kvinnene. Lov om ekspropriasjon av jøders eiendom offentliggjort.<ref name="Bruland 2008"/>
|----
|26. oktober 1942
|60 jødiske menn internert i [[Berg fengsel|Berg leir]]
|----
|27. oktober 1942
|[[Feldmann-saken|Rachel og Jakob Feldmann]] drept av grenseloser
|----
|7. november
|Quisling setter fri jødiske menn over 65 år<ref name="ReferenceA">[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 44</ref>
|----
|november 1942
|[[Jan Karski]] kom til London og rapporterte om forholdene i [[Konsentrasjonsleiren Belzec|Belzec]]
|----
|10. november 1942
|Norske kirkeledere med [[Ole Hallesby]] i spissen protesterte mot jødeforfølgelsene<ref name=Kathe/><ref>Kvarme, Ole Chr.: [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Minnet-om-Holocaust-6262632.html Minnet om Holocaust], kronikk i Aftenposten, 24.1.2010.</ref>
|---
|12. november 1942
|Avtale mellom okkupasjonsmakten og Quisling at gull, sølv og armbåndsur tilhørende jøder skal disponeres av tyske myndigheter.<ref name="ReferenceA"/>
|----
|13. november 1942
|Mauritz Abrahamsen, Kalman Glick og [[Herman Schidorsky]] henrettet på [[Falstad]].<ref name=Bruland/>
|----
|15. november 1942
|Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer opprettet i Oslo, ledet av [[Egil Reichborn-Kjennerud]].<ref name="ReferenceA"/>
|----
|17. november 1942
|Lov om meldeplikt for jøder kunngjort
|----
|19. november 1942
|[[MS «Monte Rosa»]] seilte fra Oslo til Hamburg med 19 eller 20 jøder (ingen overlevde)<ref name="ReferenceB">[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 45</ref>
|-
|24. november 1942, kl 20.00
|Wilhelm Wagner ga Karl Marthinsen beskjed om deportasjonen 26. november. Møt hos Marthinsen der arrestasjoner og deportasjonen 26. nov ble planlagt<ref name="ReferenceB"/>
|----
|25. november 1942
|[[DS «Donau»]] rekvirert for deportering av jøder. [[Hellmuth Reinhard]] meldte til Eichmanns kontor i Berlin at en skipslast jøder var vei til Stettin.<ref name="ReferenceB"/>
|----
|25. november 1942
|25 jøder arrestert i Bergen, kvinner og barn i «blandingsekteskap» skilt fra, 10 jøder sendt til Oslo. Arrestasjoner i alle områder utenom Oslo og omland. Eichmanns assistent Günther gir beskjed om hvilke kategorier jøder som skulle unntas deportasjon og hva jødene fikk ha med seg.<ref name="ReferenceC">[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 46</ref>
|----
|26. november 1942, kl 05.00
|Arrestasjon av kvinner og barn begynte i Oslo og Aker med 300 mann (inkludert 100 fra beredskapstroppen, 60 fra kriminalpolitiet, 60 fra Hirden og 30 fra germanske SS Norge). 227 jøder transport fra Berg leir, personer i blandingsekteskap holdt igjen.<ref name="ReferenceC"/>
|---
|26. november 1942, kl 14:55
|532 jøder sendt med [[DS «Donau»]] til [[Stettin]] med tysk politi under ledelse av Klaus Grossmann som vakter om bord.<ref name="ReferenceC"/>
|----
|26. november 1942
|MS «Monte Rosa» til [[Aarhus]] med 26 jøder.<ref name="ReferenceC"/>
|----
|30. november kl 11:00
|«Donau» til Stettin ett døgn forsinket på grunn av dårlig vær.
|----
|1. desember 1942 kl 21:00
|Jødene fra DS «Donau» ankom Auschwitz; 186 arbeidsføre menn skilt ut (ni av disse overlevde), de øvrige drept umiddelbart.<ref>Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.</ref>
|----
|1. desember 1942
|London-regjeringen ble varslet om deportasjonen
|---
|9. desember 1942
|26 jødiske menn fra MS «Monte Rosa» ankom Auschwitz (to overlevde)
|---
|10. desember 1942
|Statspolitiet instruerer landets politikontorer om at gjenværende jøder arresteres og sendes til Oslo straks.<ref name="ReferenceD">[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 48</ref>
|---
|desember 1942
|NS-styret forsøkte å gjennomføre forbud mot blandingsekteskap.<ref>Mendelsohn, Oscar: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år.'' Bind 2. s. 47, Universitetsforlaget, 1987.</ref>
|---
|14. desember
|Jødisk kvinner i blandingsekteskap skal arresteres ifølge melding fra statspolitiet.<ref name="ReferenceD"/>
|---
|17. desember
|Sveriges ambassadør i Berlin tilbyr statssekretær [[Ernst von Weizsäcker]] å ta i mot deporterte norsk jøder.<ref name="ReferenceD"/>
|---
|30. desember 1942
|Sveriges utenriksråd [[Gösta Engzell]] tilbyr [[Albert Viljam Hagelin|Hagelin]] å sende gjenværende jøder til Sverige.<ref name="ReferenceD"/>
|----
|20. januar 1943
|Nordmenn i Sverige appellerte til britiske myndigheter om å redde norske jøder{{tr}}
|----
|2. februar
|Danske jøder ble beordret løslatt og sendt til Danmark.<ref name="ReferenceE">[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 49</ref>
|----
|18. februar
|Jøder med svensk pass ble løslatt.<ref name="ReferenceE"/>
|----
|25. februar 1943, kl 5:00
|[[MS «Gotenland»]] seilte fra Filipstadkaia i Oslo med 158 jøder med kurs for [[Stettin]].<ref name="ReferenceE"/>
|----
|27. februar
|Toget med jødene fra «Gotenland» retning Auschwitz via Berlin.<ref name="ReferenceE"/>
|----
|natt til 3. mars 1943
|Fangene fra «Gotenland» ankom Auschwitz med tog fra Berlin; 130 kvinner, barn og arbeidsuføre menn ble drept umiddelbart, syv menn overlevde to år i fangenskap. Om bord i toget var også 1700 jøder fra Berlin som med det var tømt for jøder.<ref name="ReferenceE"/>
|----
|15. april
|Utenriksdepartementet i Tyskland gir beskjed om at «halv- og kvartjøder» med utenlandsk statsborgerskap ikke skal deporteres fra Norge.<ref name="ReferenceF">[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 50</ref>
|----
|April 1943
|Ungarske myndigheter gir tillatelse til at ungarske jøder kan deporteres, i Norge ble 4 ungarere arrestert av disse blir 1 deportert fordi de andre er i blandingsekteskap.<ref name="ReferenceF"/>
|----
|20. august 1943
|Willy Schermann og Hermann Feldmann henrettet i Auschwitz.<ref name=Ulstein/>
|----
|Oktober 1943
|De fleste jødene i Danmark unnslipper deportasjon ved [[Redningen av de danske jødene|en stor redningsaksjon]].
|----
|14. oktober 1943
|Grete og Fredrich Doller arrestert
|----
|3. august 1944
|[[Ludvig Paul Cohn]] deportert
|----
|10. august 1944
|Grete og Fredrich Doller deportert til [[Stutthof]]<ref>{{Kilde www|tittel = Grete og Friedrich Doller - Arkivverket|url = http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Nettutstillinger/Joedeforfoelgelsen/Doller|verk = www.arkivverket.no|besøksdato = 2015-12-06}}</ref>
|----
|August 1944
|Lisa Segal ble frigitt, i tjeneste hos London-regjeringen<ref name=Bruland/>
|---
|2. oktober 1944
|[[RSHA]] avviste svenske anmodninger om frigivelse av jøder i blandingsekteskap (59 menn og 5 kvinner) til Sverige av hensyn til sikkerhet og etterretning.<ref>[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 51</ref>
|----
|27. januar 1945
|[[Auschwitz]] befridd av sovjetiske styrker
|----
|8. februar 1945
|Politisjef [[Karl Marthinsen]] likvidert av [[Oslogjengen]]
|---
|27. mars 1945
|[[Isidor Rubinstein]] skutt og drept under transport,<ref>[[#refFalne3|''Våre falne'' (bind 3)]] s.734.</ref> [[Moritz Kahan]] rømte
|---
|8. april 1945
|[[Michael Pintzow]] skutt og drept under marsj mellom [[Blankenburg]] og [[Magdeburg]]
|-----
|Mars-april 1945
|[[Nathan Fein]] ført bort fra Buchenwald og drept trolig 6. april
|-
|mars-april 1945
|Bernhard Bodd døde etter evakuering fra Dora (kanskje skutt og drept 20. april)
|----
|11. april 1945
|[[Buchenwald]] befridd
|----
|15. april
|[[Bergen-Belsen]] befridd
|----
|April 1945
|Josef Berg og Leif Wolfberg reddet av [[de hvite bussene]]
|----
|22. april 1945
|[[Sachsenhausen]] befridd av sovjetiske styrker
|---
|2. mai 1945
|70 jødiske fanger i Berg og Grini løslatt til Sverige<ref name=Bruland/>
|----
|5. mai 1945
|Amerikanske styrker inntok [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]]
|----
|30. mai 1945
|Steinmann, Paltiel, brødrene Hirsch og Eitinger tilbake til Norge
|----
|august 1945
|[[Karl Jacques Ajzenberg]] tilbake til Norge
|----
|oktober 1945
|Quisling dømt for uaktsomt drap
|----
|27. oktober 1945
|[[Kai Feinberg]] tilbake i Norge
|----
|1946
|[[Ludvig Paul Cohn]] kom tilbake til Norge
|----
|juni 1946
|[[Wilhelm Wagner]] dømt til døden (ikke fullbyrdet)
|----
|14. oktober 1947
|Synagogen i Trondheim gjenåpnet{{tr}}
|----
|1947
|[[Stian Bech]] jr. dømt til livsvarig fengsel (benådet 1954)
|---
|1. november 1948
|Minnesmerke avduket på Helsfyr gravlund
|----
|1948
|[[Knut Rød]] ble frifunnet
|----
|juni 1948
|[[Sverre Riisnæs]] erklært sinnssyk
|----
|1949
|[[Moritz Nachtstern]] ga ut beretningen «Falskmynter i blokk 19»
|---
|1951
|[[Wilhelm Wagner]] benådet og utvist fra Norge
|----
|1976
|[[Herman Sachnowitz]] ga ut beretningen ''[[Det angår også deg]]''
|---
|6. mai 1986
|Minnesmerke over Moritz Rabinowitz avduket i Haugesund, det første over et enkelt offer for holocaust i Norge<ref>{{Kilde avis|tittel=RADINOWITZ-MINNESMERKE I HAUGESUND|avis=NTB|url=|etternavn=|fornavn=|dato=7. mai 1986|side=|sitat=}}</ref>
|----
|23. juni 1997
|[[NOU 1997: 22, Skarpnesutvalget|Skarpnesutvalget]] leverte sin rapport
|----
|1999
|Stortinget vedtok «historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet»
|----
|23. august 2006
|[[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|Holocaustsenteret]] åpnet
|----
|7. oktober 2006
|[[Falstadsenteret]] ble åpnet
|----
|27. januar 2012
|Beklagelse fra statsminister [[Jens Stoltenberg|Stoltenberg]] på vegne av staten
|----
|1. mai 2015
|[[Samuel Steinmann]] døde
|}

==Litteratur==
* Abrahamsen, Samuel. ''Norway's Response to the Holocaust: A Historical Perspective''. Holocaust Library (1991). ISBN 0-89604-117-4.
*{{Kilde bok
| ref= refBruland2008
| forfatter= [[Bjarte Bruland|Bruland, Bjarte]]
| utgivelsesår= 2008
| tittel= Det norske Holocaust
| forlag=HL-senteret
| isbn=9788299750394
| url =
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Harper, Christopher|tittel=Hva var kjent om jødeutryddelsene før Donau-deportasjonen?|publikasjon=[[Samtiden]]|url=|dato=2015|nummer=1|sider=06-121| ref= refHarper2015}}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Oskar Mendelsohn|Mendelsohn, Oskar]] | utgivelsesår = 1987 | tittel = Jødenes historie i Norge gjennom 300 år | isbn = 8200025241 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102106117 | ref = refMendelsohn1987}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=[[Espen Søbye|Søbye, Espen]]|tittel=Jødeforfølgelsene under andre verdenskrig: Et mørkt kapittel statistikkens historie?|publikasjon=Samfunnsspeilet|url=|dato=1998|nummer=nr 4|sider=2-17|ref= refSobye1998 }}
* ''[[Våre falne]]'':
**{{ Kilde bok | forfatter = | utgivelsesår = 1949| tittel = Våre falne (bind 1) | isbn = | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020801077 | ref = refFalne1 }}
**{{ Kilde bok | forfatter = | utgivelsesår = 1950| tittel = Våre falne (bind 3) | isbn = | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020500018 | ref = refFalne3 }}

== Referanser ==
<references>
<ref name=Bruland>Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner''. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.</ref>
<ref name="Hetland">{{Kilde bok|tittel=Kva visste Nasjonal Samling om Holocaust?|etternavn=Hetland|fornavn=Øystein|utgiver=[[HL-senteret]]|år=2012|isbn=978-82-92988-42-8|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
<ref name=Kathe>Søby, Espen: ''Kathe, alltid vært i Norge.'' Forlaget Oktober, 2003.</ref>
<ref name=Skjonsberg>Skjønsberg, Harald: Norsk politikk overfor jødiske flyktninger 1933-1940. ''Arbeiderhistorie'', årbok utgitt av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Oslo, 1987.</ref>
<ref name=Ulstein>Ulstein, Ragnar: ''Jødar på flukt.'' Samlaget, 1995.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Holocaust_i_Norge «Holocaust i Norge»], fra ''[[Store norske leksikon]]''
* [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1742-deportasjonen-av-de-norske-jodene.html «Deportasjonen av de norske jødene»], fra nettstedet norgeshistorie.no
{{Norge under andre verdenskrig}}
{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Holocaust i Norge]]
[[Kategori:Lister relatert til Norges historie]]

Tidslinje for holocaust i Norge - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5