Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-04T16:14:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 16:14
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status

2022-08-01T23:43:41Z

CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Thorvald Oftedal''' (født [[6. oktober]] [[1878]] på [[Sandnes]], død samme sted [[7. mars]] [[1967]] ) var en norsk verkstedeier og musiker som fikk stor betydning for musikklivet på Sandnes, der han er blitt kalt «musikkens far».<ref name="Gripsrud 95 17">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022200041#20 Gripsrud (1995), s. 17 (e-bok fra bokhylla.no)]</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071008109#126 Jonasen (1965), s. 448 (e-bok fra bokhylla.no)]</ref> Han regnes som grunnlegger av både orkester- og korpsmusikken på stedet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.sandnessymfoniorkester.no/om-oss/historikk/ |tittel=Sandnes Symfoniorkesters offisielle nettsted. Historikk |besøksdato=2015-01-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150119134812/http://www.sandnessymfoniorkester.no/om-oss/historikk/ |arkivdato=2015-01-19 |url-status=død }}</ref> Han var aktiv i Sandnes Orkesterforening, nå [[Sandnes Symfoniorkester]], i rundt 60 år.

== Livsløp ==
[[Fil:Thorvald Oftedal with parents and siblings.jpg|miniatyr|Thorvald Oftedal med foreldre og søsken, rundt 1900. Thorvald er nr. tre fra høyre i bakre rekke]]
Thorvald Oftedals far Sven var smed, og moren Rakel var hjemmeværende. Thorvald var én av ti søsken, tre søstre og sju brødre.
Han gikk flere år i smedlære hos sin far, og arbeidet deretter ni år ved Sandnes Mek. Verksted, fra 1883 til 1902, da han startet Brødrene Oftedals mek. Verksted sammen med sin bror Nils.<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/f1b0bdb9356cadd639f50904c774c9c4?index=0#186 Prydz (e-bok fra bokhylla.no)]</ref>

I tillegg til sin innsats for musikklivet på Sandnes, var han aktiv innenfor avholdsbevegelsen og i politikken. Han satt blant annet i bystyret for [[Venstre]] i fire perioder mellom 1926 og 1940.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071008109#377 Jonasen, J.Sch. s. 698–701. Perioden 1932 til 1934 ser det ikke ut til at han satt i bystyret (e-bok fra bokhylla.no)]</ref>

Oftedal og hans kone, Ragna, født Forus, fikk sju barn sammen, fem gutter og to jenter.
De fleste av disse spilte ett eller flere instrumenter,<ref>Gripsrud (1995), s. 34</ref> men bare den nest yngste, [[Finn Audun Oftedal]], fikk mulighet til å utdanne seg til profesjonell musiker på høyt nivå. Den andre av søsknene som hadde musikken som levevei, var den yngste, Ragnhild Oftedal Hetland, som var pianolærer, blant annet ved Sandnes musikkskole. Hun var også pianist i Sandnes Orkesterforening.<ref>«Ragnhild Hetland er død». I: ''Stavanger Aftenblad'', 8. januar 2003, s. 31</ref>

Etter at han sluttet som yrkesaktiv og som aktiv orkester- og korpsmusiker, var fiolinen og musikken fortsatt sentral i livet hans. Han spilte nesten til det siste, reparerte fioliner og bygget også en egen fiolin.<ref>«Thorvald Oftedal er død». I: ''Stavanger Aftenblad'', 08.03.1967</ref>

== Musikkopplæring ==
Thorvald Oftedal var i hovedsak selvlært som musiker.

Han vokste opp i en musikalsk familie. Av de sju brødrene var det bare én som ikke kom til å spille ett eller flere instrumenter. De andre ble viktige deltagere i Sandnes’ musikkliv.<ref name="Gripsrud 95 17" />

Begge foreldrene spilte fiolin, faren var visstnok den første sandnesbu som hadde gitt en konsert som felespiller, sammen med en lokal barytonsanger.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071008109#126 Jonasen (1965), s. 447 (e-bok fra bokhylla.no)]</ref> Thorvalds mor ble tidlig sterkt påvirket av [[pietisme]]n, og fela ble lagt på loftet. Det var en «vond ånd» i den.<ref>Pahr-Iversen, s. 130</ref>

Som 11-åring fant Thorvald denne fiolinen, og overtalte foreldrene til å lære ham å spille.<ref name="Gripsrud 1963">Gripsrud (1963)</ref>
{{Sitat|Da 11 år gamle Thorvald Oftedal fant en bortgjemt fiolin på loftet, var det med bange anelser foreldrene tillot sønnen å begynne å spille på den. Men her starter orkesterhistorien i Sandnes.|Johanne S. Gripsrud<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022200041#12 Gripsrud (1995), s. 9 (e-bok fra bokhylla.no)]</ref>}}

Pastor Aalvik som konfirmerte Thorvald, forsto at han var et musikalsk talent som burde få mulighet til å utvikle seg, men profesjonell musikkundervisning var kostbart. Aalvik sørget for at han fikk tilbud om friplass ved [[Musikkonservatoriet i Oslo]]. Studier der var uansett uoppnåelige. Verken Thorvald eller foreldrene hadde råd til å betale for kost og losji.<ref name="Gripsrud 1963" />

En annen mulighet var å ta musikkundervisning hos en organist i Stavanger, men de to kronene dette skulle koste pr. time, var også for dyrt.<ref>Pahr-Iversen, s. 132</ref>

Etter den grunnleggende opplæringen hos foreldrene, fikk han derfor sin videre undervisning gjennom Gustav Fr. Langes lærebøker (fiolinskoler),<ref name="Gripsrud 1963" /><ref>I [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071008109#129 Jonasen (1965), s. 450] står det at Thv. Oftedal studerte ved konservatoriet under Gustav Lange. Dette beror nok på en misforståelse, sannsynligvis basert på Oftedals egen informasjon om tilbudet om friplass – og om Langes fiolin-''skoler'' i Gripsrud (1963)</ref> og gjennom praktisk utøvelse i orkestre og korps. Han har selv fortalt at han hørte toner hvor han var, i naturen og på jobben. Han gikk derfor alltid med kritt i lommen, for å kunne skrive ned noter, blant annet på jernplater på arbeidsplassen.<ref name="Gripsrud 1963" />

== Pionérinnsats ==
[[Fil:Sandnæs Strygeorkester1895.jpg|miniatyr|Sandnæs Strygeorkester i 1895. Thorvald Oftedal er nr. to fra høyre i bakre rekke.<ref>Orkestermedlemmene: Bak fra venstre: Ole Seland, Joh. Vagle, Thorvald Oftedal og Sven Oftedal. Foran: Magnus Nygård, Gotfred Torgersen og Ingvald Torgersen.</ref>]]
[[Fil:Sandnes Orkesterforening jubileumskonsert1970.jpg|miniatyr|Sandnes Orkesterforening i 1970. Oftedals datter Ragnhild sitter ved flygelet. Hans sønn Finn Audun er gjestedirigent.]]
Sandnes hadde ikke noe organisert musikkliv før 1895, det året da både [[Sandnes Symfoniorkester#Historie|Sandnæs Strygeorkester]] og [[Sverre Sigurdson Musikkorps]] ble stiftet. Thorvald Oftedal var involvert i begge. Strykeorkesteret sprang ut av avholdslosjen Erling Skjalgsson, med Oftedal som initiativtager. Han var selv orkesterleder fra 1896 til 1909, og spilte i tillegg førstefiolin i orkesteret.<ref name="Gripsrud 95 17" />

Han skal også ha spilt C-fløyte i Sverre Sigurdson Musikkorps fra starten av.<ref>[http://www.sverre-sigurdson.no/cms/litt-historie Informasjon om C-fløyta fra Sverre Sigurdsons nettsted] {{Wayback|url=http://www.sverre-sigurdson.no/cms/litt-historie |date=20150119114845 }}</ref>

Før 1895, fra ca. 1890, startet han en trio med fløyte, gitar og ham selv på fiolin.<ref name="Gripsrud 95 17" /><ref>Ollestad, s. 1. Ollestad skriver samme sted at det ikke finnes årsberetninger eller regnskaper fra tiden frem til andre verdenskrig. Det han har skrevet om disse årene, er basert på intervjuer med gjenlevende korps- og orkestermedlemmer.</ref> Denne trioen ble kjernen i Sandnæs Strygeorkester da det ble stiftet, gitaristen hadde da byttet til kontrabass.

23 år gammel overtok han også som dirigent for «Sverre Sigurdson», i 1901. I hans tid som leder utviklet korpset seg til å bli et av Rogalands beste musikkorps.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071008109#129 Jonasen, s. 450 (e-bok fra bokhylla.no)]</ref> I 1916 overlot han ledelsen til Gunnar Arneson, for å gå tilbake til førstetrompetistplassen. Det finnes også et bilde av korpset der han spiller [[trombone|ventilbasun]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071008109#130 Jonasen, s. 451, bilde av korpset (e-bok fra bokhylla.no)]</ref> Totalt hadde han 40 års aktivt medlemskap i korpset.<ref name="Gripsrud 1963" />

Det var ikke bare helt lokale korps og orkester som fikk glede av Oftedal. Da [[Ålgård]] Musikkorps ble stiftet i 1900, engasjerte de også Thorvald Oftedal som musikalsk leder.<ref>«Ålgård musikkorps 80 år». I: ''Stavanger Aftenblad'', 25.04.1980</ref>

I tillegg til oppgavene han hadde i korps og orkester, påtok han seg å dirigere det nystartede mannskoret «Sandneskameratene» den første tiden etter at de startet opp i 1915.<ref>Gripsrud (1993), s. 67</ref>

Gjennom et samarbeid mellom Sverre Sigurdson og strykeorkesteret, som nå hadde skiftet navn til Sandnes Musikerforening, ble Sandnes Orkesterforening stiftet i 1944. Dette var starten på det som senere er blitt til Sandnes Symfoniorkester. Fra den spede begynnelse i 1895, hadde Oftedal 60 års aktivt medlemskap i orkesteret, både som dirigent og som førstefiolinist.<ref name="Gripsrud 95 17" />

Oftedal spilte også til dans, med både polka og reinlender. Han hadde god kontakt med folkemusikkmiljøet på Voss, lærte seg å spille hardingfele, og spilte mange slåtter. Dette var ikke vanlig musikk på Sandnes på den tiden.<ref>Sønnen, Finn Audun Oftedal, i Rosenberg (1995), s. 28</ref>

== Komposisjoner ==
[[Fil:Thorvald Oftedal with Hardanger fiddle.jpg|miniatyr|Oftedal med hardingfele. {{Byline|Ludvig I. Ludvigsen}}]]
I tillegg til å være utøvende musiker, komponerte Oftedal en del, blant annet menuetter og sanger.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022200041#22 Gripsrud (1995), s. 19 (e-bok fra bokhylla.no)]</ref> Den mest kjente av disse, er Sandnes-sangen, Sandnes’ bysang.<ref>Tekst og noter finnes i Gripsrud (1993), s. 66</ref>

Ved Sandnes’ 50-årsjubileum i 1910, ble det utlyst en konkurranse om å skrive en bysang. Denne ble vunnet av lærer L.O. Nygaard, som skrev teksten, og Thorvald Oftedal som skrev melodien. Som det sto i Stavanger Aftenblad: «til denne [L.O. Nygaards tekst] har hr. Thv. Oftedal komponeret en meget smuk melodi»<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19100415_1910_86_1 Sandnes-Jubilæet I: ''Stavanger Aftenblad'', 15.04.1910, s. 2]</ref>

Ved 100-årsjubileet for byen i 1960, ble det avholdt en uoffisiell konkurranse om en fanfare, som skulle brukes under hele jubileumsfeiringen. Thorvald Oftedal leverte det vinnende forslaget, bygget over melodien til Sandnes-sangen.<ref>”Jubileumsfanfare med motiv fra Sandnes-sangen”. I: ''Stavanger Aftenblad'', 10.06.1960</ref>

Musikkorpset Skeiene Janitsjar spilte i 2012 inn en CD med musikk av lokale komponister. Der er også Thorvald Oftedal representert.<ref>[http://www.skeiene-janitsjar.no/index.php?option=com_content&view=article&id=27&Itemid=25Kort informasjon om CD-en]</ref>

== Æresbevisninger ==
Ved Sverre Sigurdsons 60-årsjubileum i 1955 ble Oftedal utnevnt til et av korpsets første fire æresmedlemmer.<ref>«Æresmedlemmer i Sverre Sigurdson». I: ''Stavanger Aftenblad'', 25.04.1955</ref>

Han ble også Sandnes Orkesterforenings første æresmedlem.<ref name="Gripsrud 95 17" />

Ved orkesterforeningens 75-årsjubileum i 1970, ble «Thorvald Oftedals minnefond» opprettet, etter initiativ fra dirigent [[Kåre Opdal]], «med formål å støtte orkesteret i dets arbeide for å oppmuntre og utvikle [orkesterets] medlemmer i musikalsk retning».<ref>Ollestad, s. 16</ref> Fondet er senere slått sammen med Ingeborg Skaar Lørhammers Legat.

== Referanser og fotnoter ==
<references />

== Litteratur ==
* Gripsrud, Johanne Skog (1963) «Sandnes’ Grand old man». I: ''Stavangeren'', 5.10.1963. Intervju med Thorvald Oftedal, i forbindelse med hans 85-årsdag.
* Gripsrud, Johanne Skog (1993) '''- men di Sandnes –', kvinneliv og kulturliv : tidsbilder fra vårt århundre''. Stavanger, J.S. Gripsrud. ISBN 82-993081-0-0
* Gripsrud, Johanne Skog (red.)(1995) «Thorvald Oftedal-epoken 1896–1906» I: ''Sandnes orkesterforening 100 år, 1895-1995''. Sandnes, orkesterforeningen. ISBN 8299362202. (Det er referanser til Oftedal flere andre steder i boken). [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022200041 (e-bok fra bokhylla.no)]
* Jonasen, J. Schanche (1965) «Musikkliv – idrett – kino og teater» I: ''Sandnes gjennom 100 år, trekk av byens historie'', s. 447–458. Sandnes, Sandnes kommune. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071008109 (e-bok fra bokhylla.no)]
* Ollestad, Tønnes (1970) ''Sandnes orkesterforening : 1895 - 75 år – 1970''. Sandnes, orkesterforeningen
* Pahr-Iversen, Engwall (2009) «Kvittet seg med fiolinens onde ånd». I: ''Sandneshistorier'', s. 130–133. Sandnes, Commentum. ISBN 9788282330183
* Prydz, Victor (red.)(1938) «Oftedal, Thorvald». I: ''Norges håndverkere'', bind 2, s. 853. Stavanger, Dreyer.
* Rosenberg, Ulf-E. (1995) ''I takt med 'Sverre''', Sandnes : Sverre Sigurdson Musikkorps

== Eksterne lenker ==
* [https://www.sandnessymfoniorkester.no/om-oss/historie Sandnes Symfoniorkesters nettsted]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Oftedal, Thorvald}}
[[Kategori:Norske musikere]]
[[Kategori:Personer fra Sandnes kommune]]

Thorvald Oftedal - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status