<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Theosis</id>
	<title>Theosis - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Theosis"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Theosis&amp;action=history"/>
	<updated>2026-04-10T19:47:54Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Theosis&amp;diff=131455&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Theosis&amp;diff=131455&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-04-10T09:24:11Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:24&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-131454:rev-131455 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Theosis&amp;diff=131454&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;Eandvik: retter henvisning til Peters andre brev: 2 pet 2.4 bør være 2 pet 1.4.</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Theosis&amp;diff=131454&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2022-01-01T12:10:32Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;retter henvisning til Peters andre brev: 2 pet 2.4 bør være 2 pet 1.4.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;{{Referanseløs}}&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Theosis&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; (fra [[gresk]]: Θέωσις), er en [[teologi]]sk tanke om at mennesket skal bli guddommeliggjort av [[Gud]]. Tanken er fremtredende i [[den ortodokse kirke]], men man finner også tanken igjen i teologi i de [[Den katolske kirke|katolske]], [[Martin Luther|lutherske]], og hos [[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige]] (også kjent som «mormonerne»).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Ireneus]] hevdet at Gud ble menneske for at mennesket skulle bli Gud, og det er i denne konteksten man tenker seg theosis. Man tenker at siden mennesket ble skapt i Guds bilde, for så å få gudebilledligheten ødelagt i [[syndefallet]], er det som skjer gjennom [[inkarnasjonen]] og [[Jesus|Jesu]] gjerning, at mennesket igjen får gjenopprettet guddommeligheten, og kan forenes med Gud. Fordi Gud er [[hellig]], kan ikke syndefalne menneskelige vesener forenes med ham, som må derfor bli helliget for å kunne.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Viktige teologer i utformingen av theosislæren har blant andre vært Ireneus, [[Athanasius]], [[Gregor av Nazianz]], [[Maximus bekjenneren]], [[Gregor av Nyssa]] og den moderne teologen [[Vladimir Lossky]], samt «mormonernes» stifter [[Joseph Smith]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Bibelsk grunnlag for theosislæren==&lt;br /&gt;
Man finner det [[Bibelen|bibelske]] grunnlaget for theosislæren først i skapelsesfortellingene i [[1. Mosebok]], der det står at mennesket ble skapt i Guds bilde. Salme 82,6 sier at vi er «guder», og Jesus siterte selve dette vers til fariséerne &amp;lt;small&amp;gt;(Joh. Ev. 10,34)&amp;lt;/small&amp;gt; for å støtte doktrinet. I [[Det nye testamentet]] finner man blant annet støtte for tanken i [[Matteusevangeliet]], (5,45) hvor det står at man kan bli Guds barn, [[Peters andre brev|2. Petersbrev]] (1,4), hvor det står at de troende skal få del i guddommelig natur, og [[Johannes&amp;#039; første brev|1. Johannesbrev]] (3,2) hvor det står at dem som kaller seg Guds barn skal være like Gud. Også Johannes Åpenbaring 3,21 kan tolkes til å bety at mennesket kan arve Jesu natur bokstavelig, likedan han mottok Faderens. Siste Dagers Hellige hevder at Guddommet &amp;lt;small&amp;gt;(Treenigheten)&amp;lt;/small&amp;gt; utgjøres av tre distinkte individer, at Kristus ble slikt fullkomment udødelig vesen som Faderen når han oppstod fra døden, og har også opprettet adgang til dette ved hans forsoning for alle som mottar vilkårene for det.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Litteratur==&lt;br /&gt;
*&amp;#039;&amp;#039;Deltakere i guddommelig natur. Den ortodokse kirkes lære om frelsen&amp;#039;&amp;#039;, Arkimandritt Chr. Stavropoulos, Hl Trifon forlan, Hurdal, 2001.&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Dogmatisk teologi]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Ortodoks kristendom]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Greske ord og uttrykk]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Matteusevangeliet]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Andre Petersbrev]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Første Johannesbrev]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;Eandvik</name></author>
	</entry>
</feed>