Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-14T04:20:24Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2026 kl. 04:20
(Ingen forskjell)

nb>Johshh på 27. sep. 2025 kl. 09:31

2025-09-27T09:31:10Z

Ny side

{{Infoboks bok}}
{{kursiv tittel}}'''''The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex''''' («Menneskets avstamning og seksuell seleksjon») er en [[bok]] som [[Charles Darwin]] ga ut i [[1871]]. Den tar opp noen spørsmål som forble ubesvart i hans ''[[Artenes opprinnelse]]'' fra [[1859]]. I det sistnevnte, banebrytende verket la han grunnlaget for dagens [[evolusjonsteori|evolusjonsforståelse]], men han unngikk spørsmål som var direkte knyttet til [[menneske]]ts opphav. Dessuten ble han svar skyldig på spørsmålet om hvordan de tilsynelatende overdrevne egenskapene som er kjent som [[sekundær kjønnskarakter|sekundære kjønnskarakterer]], kunne oppstå. I ''The Descent'' gir Darwin et svar på begge disse spørsmålene, selv om de i utgangspunktet ikke virker relatert til hverandre.

Boken har vært retningsgivende for evolusjonsforskning og har foregrepet mange forskningsområder som ikke ble nevneverdig videreutviklet før andre halvdel av 1900-tallet. Ved siden av å begrunne [[seksuell seleksjon]] som en selvstendig evolusjonsfaktor, var Darwin f.eks. innom emner som [[slektskapsseleksjon]], [[evolusjonspsykologi]] og [[evolusjonær etikk]]. Andre temaer han berørte var [[eugenikk]], forskjellene mellom [[menneskerase|menneskelige raser]] og mellom menneskelige [[kjønn]].

== Utgaver ==
Bokens første utgave utkom i 1871 på [[John Murray (utgiver)|John Murrays]] forlag i London og omfattet to bind på hhv. 423 og 475 sider. En lett forandret andreutgave ble utgitt i [[1874]], der Darwin også svarte på noen av kritikkene som den første utgaven hadde provosert. Denne utgaven bestod av ett bind på 688 sider. Boken ble i løpet av få år oversatt til en rekke språk, men har aldri blitt oversatt til [[norsk]]. Den [[dansk]]e oversettelsen ''Menneskets afstamning og parringsvalget'' kom ut i [[1874]]/[[1875|75]], oversatt av ingen ringere enn biologen og forfatteren [[Jens Peter Jacobsen]].

== Innhold ==
Boken består av 21 kapitler, hvorav de sju første er viet menneskets avstamning, elleve forklarer [[seksuell seleksjon]] med eksempler fra dyreriket, mens de tre siste kapitlene handler om seksuell seleksjon hos mennesket.

Del 1 om menneskets avstamning begynner med de [[anatomi]]ske fellestrekkene med [[primater|primatene]], som dokumenterer vårt «[[dyr]]iske» opphav. Darwin viser at også mange menneskelige [[adferd]]strekk har sammenlignbare adferdsmønstre blant nærstående dyrearter. Her er han innom [[emosjon]]er, [[kommunikasjon]] og bruk av [[verktøy]]. Han skisserer mulige scenarier for hvordan unikt menneskelige egenskaper slik som oppreist gange, vår store [[hjerne]], [[sosialitet]] og [[moral]]ske sans kan ha evolvert gjennom [[naturlig seleksjon]]. I kapittel 6 diskuterer han de [[taksonomi]]ske implikasjonene av menneskets dyriske opphav og skisserer vår forhistorie bakover gjennom [[virveldyr]]enes [[stamtre (evolusjon)|stamtre]] tilbake til en felles [[stamart]] med [[kappedyr]]ene. Delens siste kapittel er viet [[menneskerase]]r; her argumenterer han bl.a. at alle mennesker utgjør én [[art]], og at forskjellene mellom raser er nokså overfladiske ulikheter som i liten grad skyldes naturlig seleksjon, men overveiende seksuell seleksjon og miljøbetingelsene.

Seksuell seleksjon utdypes i del 2, som begynner med et kapittel om denne evolusjonsfaktorens mekanismer og virkningsmåte. [[Påfugl]]hannens hale ser f.eks. ut som en særdeles dårlig [[tilpasning (evolusjon)|tilpasning]] til miljøbetingelsene og ble derfor tolket som problem for Darwins evolusjonsteori. Darwin viser at slike [[sekundær kjønnskarakter|sekundære kjønnskarakterer]] likevel kan evolvere i et [[kjønn]] hvis det motsatte kjønn foretrekker å [[paring|pare seg]] med bærere av trekket. Delens øvrige kapitler gir en omfattende oversikt over forekomsten av sekundære kjønnskarakterer hos ulike dyregrupper, med størst vekt på [[insekter]] (kap. 10 og 11), [[fugler]] (kap. 13–16) og [[pattedyr]] (kap. 17 og 18).

De tre siste kapitlene (omtalt som «del 3» i den andre utgaven) kombinerer bokens to temaer ved å drøfte seksuell seleksjon hos mennesker. Darwin viser at egenskapene som varierer mest mellom raser, er nettopp sekundære kjønnskarakterer. Også de fysiske og psykologiske forskjellene mellom kvinner og menn blir forklart gjennom seksuell seleksjon.

== Forhistorie ==
Darwin hadde opprinnelig planer om å inkludere menneskets opphav i et stort verk om naturlig seleksjon.<ref>[[#dm2009|Desmond og Moore (2009)]]</ref> I [[1859]] måtte han fremskynde publikasjonen av verket fordi [[Alfred Russel Wallace]] også hadde oppdaget seleksjonsprinsippet, noe som resulterte i utgivelsen av ''[[Artenes opprinnelse]]''. Det ble ikke tid til å ferdigstille kapitlene om mennesket, og boken inneholdt bare en kryptisk setning: «Lys vil bli kastet på menneskets avstamning og historie»<ref>''[[Artenes opprinnelse]]'' (1859, s. 488)</ref>. For datidens lesere var det likevel klart at Darwins evolusjonsteori innebar en «dyrisk» opprinnelse av mennesket i strid med [[skapelsesberetning]]en i [[Bibelen]].

Debattene i etterkant av utgivelsen av ''Artenes opprinnelse'' handlet derfor overveiende om menneskets opphav (slik som de mellom [[Thomas Henry Huxley]] og [[Richard Owen]] over apers hjerner). Allerede i [[1863]] publiserte to av Darwins «forbundsfeller» bøker om menneskets evolusjon,<ref>[[#h1863|Huxley (1863)]], [[#l1863|Lyell (1863)]]</ref> men Darwin mente at disse var mer forvirrende enn oppklarende.<ref>[[#dm2009|Desmond og Moore (2009)]]</ref>. Også da han skrev ''[[The Variation of Animals and Plants under Domestication]]'' (utgitt [[1868]]), var det hans hensikt å legge til et kapittel om mennesket, men han utsatte det ennå noen år til.

Darwin benyttet også anledningen til å imøtegå enkelte motargumenter mot hans teori, bl.a. at skjønnhet, f.eks. eksotiske fuglers fargerike fjærkledning, ikke hadde noen opplagt nytte, og derfor var et bevis på en guddommelig skapelse.<ref>[[#c1867|Campbell (1867)]]</ref> Hovedgrunnen til at Darwin kombinerte de to temaene var imidlertid at han anså seksuell seleksjon for å være særdeles viktig i forklaringen av menneskelige rase- og kjønnsforskjeller.

== Mottagelse og virkningshistorie ==
Boken var ikke like kontroversiell som ''Artenes opprinnelse'', og fikk gjennomgående positive tilbakemeldinger i fagkretser. Noen av hans synspunkter fikk nokså umiddelbar oppslutning, f.eks. at mennesker utgjorde én art. Andre av hans bidrag måtte vente i mange tiår, før de fikk den oppmerksomheten de fortjente. Seksuell seleksjon ble stort sett forbigått frem til andre halvdel av 1900-tallet, og heller ikke hans taksonomiske forslag fikk bred støtte før «den [[kladistikk|kladistiske]] revolusjon» (1960–80-tallet).

== Darwins menneskesyn ==
Enkelte forfattere har fra 1980-tallet og utover hevdet at Darwins skrifter la grunnlaget for [[sosialdarwinisme]]n og [[eugenikk]]en, og har prøvd å dokumentere dette med sitater fra ''The Descent''.<ref>[[#y1985|Young (1985)]], [[#w2004|Weikart (2004)]], [[#l2009|Lindholm (2009)]]</ref> Det er ikke vanskelig å finne avsnitt i boka som i dag kan oppfattes som [[rasisme|rasistiske]], [[sexisme|sexistiske]] eller [[totalitarisme|totalitære]].<ref>[[#s2012|Sandvik (2012)]]</ref> Samtidig kan man ikke legge dagens språkbruk til grunn når man analyserer bøker fra 1800-tallet. Ifølge et utbredt syn blant vitenskapshistorikere var ''The Descent'' alt annet enn rasistisk og totalitær:<ref>[[#dm2009|Desmond og Moore (2009)]], [[#p2009|Paul (2009)]], [[#r2009|Richards (2009)]]</ref>

Darwin beskrev at mange urfolk har blitt fortrengt av europeere, men han ga ikke uttrykk for at denne prosessen er uunngåelig eller sågar ønskelig. Tvert imot anga han kolonialistenes hensynsløshet som en årsak til «de siviliserte nasjonenes seier»<ref>''Descent'' (1871, bd. I, s. 238f)</ref>. Videre argumenterte han sterkt for at alle [[menneskerase]]r utgjorde én [[art]], noe som er en selvfølge i dag, men var svært kontroversielt den gang. ''The Descent'' utfordret det rådende vitenskapelige synet, som også ble brukt for å opprettholde [[slaveri]]et i Amerika, om at menneskeraser var ulike arter.<ref>[[#s2012|Sandvik (2012)]]</ref> Darwin var en engasjert motstander av slaveriet, og det har blitt hevdet at utgivelsen av flere av hans bøker var drevet nettopp av hans ønske om å trekke det vitenskapelige fundamentet under føttene på slavehandelen.<ref>[[#dm2009|Desmond og Moore (2009)]]</ref> Uansett fikk Darwin med ''The Descent'' gjennomslag for sitt syn om at alle mennesker hører til én art.

Darwin påpekte at det «må være høyst skadelig for den menneskelige rase» at vi «bygger hjem for åndssvake, krøplinger og syke [og] yter sosialhjelp»<ref>''Descent'' (1871, bd. I, s. 168)</ref>. Han sluttet opp om sin fetter [[Francis Galton]]s syn om at dette medfører at «de ringere medlemmene av samfunnet kommer til å fortrenge de bedre»<ref>''Descent'' (1871, bd. II, s. 403)</ref>. Darwin gikk derfor inn for [[eugenikk]], men bare ''frivillig'' sådan: «de dyktigste bør ikke hindres av lover eller vaner i å lykkes best og i å oppdra flest mulig barn»<ref>''Descent'' (1871, bd. II, s. 403)</ref>. Samtidig var han en tydelig motstander av ethvert tvangstiltak og tok entydig avstand fra [[den sterkestes rett]]. Selv om hjelp til de fattige ifølge Darwin er «skadelig» for arten i det lange løp, kan vi ikke «forsettlig forsømme de svake og hjelpeløse», fordi «det ville innebære [...] et sikkert og betydelig øyeblikkelig onde. Derfor må vi godta de utvilsomt negative konsekvensene av de svakes overlevelse og formering uten å klage»<ref>''Descent'' (1871, bd. I, s. 1689)</ref>. Han satte altså våre moralske forpliktelser overfor enkeltindivider eksplisitt foran hensyn til artens beste.<ref>[[#s2012|Sandvik (2012)]]</ref>

Kvinnesynet som målbæres i ''The Descent'' er mildt sagt foreldet, men helt i tråd med [[victorianisme]]ns forestillinger om at «mannen utmerker seg mer i hva han enn foretar seg enn kvinner – om det nå forutsetter dypsindighet, tenke-, forestillingsevne eller rett og slett bruk av sansene eller hendene»<ref>''Descent'' (1871, bd. II, s. 327)</ref>. På den annen side var Darwin overbevist om at seksuell seleksjon var en viktig faktor i evolusjonen. Dette forutsatte at kvinner (og hunndyr) foretok selvstendige og aktive valg av partnere, noe som var en uhørt påstand i victorianismen. Seksuell seleksjon ble da også forbigått i stillhet av Darwins samtidige og fikk ikke sin vitenskapelige renessanse før rundt 100 år senere.<ref>[[#c1991|Cronin (1991)]]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| ref=c1867
| forfatter=[[George Campbell, 8. hertug av Argyll|Campbell, G.D.]]
| utgivelsesår=1867
| tittel=The Reign of Law
| utgivelsessted=London
| forlag=Strahan
| url=http://www.victorianweb.org/science/science_texts/argyll/5rl.htm
}}
* {{Kilde bok
| ref=c1991
| forfatter=Cronin, H.
| utgivelsesår=1991
| tittel=The Ant and the Peacock: Altruism and Sexual Selection from Darwin to Today
| utgivelsessted=Cambridge
| forlag=Cambridge University Press
}}
* {{Kilde bok
| ref=dm2009
| forfatter=Desmond, A., og Moore, J.
| utgivelsesår=2009
| tittel=Darwin's Sacred Cause: Race, Slavery and the Quest for Human Origins
| utgivelsessted=London
| forlag=Allen Lane
}}
* {{Kilde bok
| ref=h1863
| forfatter=[[Thomas Henry Huxley|Huxley, T.H.]]
| utgivelsesår=1863
| tittel=Evidence as to Man’s Place in Nature
| utgivelsessted=London
| forlag=Williams & Norgate
}}
* {{Kilde artikkel
| ref=l2009
| forfatter=Lindholm, M.
| utgivelsesår=2009
| tittel=Charles Darwin og sosialdarwinismen
| publikasjon=Biolog (Oslo)
| bind=27
| nummer=2
| side=18–24
}}
* {{Kilde bok
| ref=l863
| forfatter=[[Charles Lyell|Lyell, C.]]
| utgivelsesår=1863
| tittel=The Geological Evidences of the Antiquity of Man with Remarks on Theories of the Origin of Species by Variation
| utgivelsessted=London
| forlag=Murray
}}
* {{Kilde bok
| ref=p2009
| forfatter=Paul, D.B.
| redaktør=J. Hodge og G. Radick
| utgivelsesår=2009
| artikkel=Darwin, social Darwinism and eugenics
| tittel=The Cambridge Companion to Darwin
| utgave=2
| utgivelsessted=Cambridge
| forlag=Cambridge University Press
| side=219–245
}}
* {{Kilde artikkel
| forfatter=Richards, R.J.
| utgivelsesår=2009
| tittel=Darwin's place in the history of thought: a reevaluation
| publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America
| bind=106
| side=10056–10060
| doi=10.1073/pnas.0901111106
}}
* {{Kilde artikkel
| ref=s2012
| forfatter=Sandvik, H.
| utgivelsesår=2012
| tittel=Darwin og ismene. Var Darwin ideolog?
| publikasjon=Naturen (Oslo)
| bind=136
| side=265–306
| url=http://www.evol.no/hanno/12/Naturen.htm
}}
* {{Kilde bok
| ref=w2004
| forfatter=Weikart, R.
| utgivelsesår=2004
| tittel=From Darwin to Hitler: Evolutionary Ethics, Eugenics, and Racism in Germany
| utgivelsessted=New York
| forlag=Macmillan
}}
* {{Kilde bok
| ref=y1985
| forfatter=Young, R.M.
| redaktør=D. Kohn
| utgivelsesår=1985
| artikkel=Darwinism ''is'' social
| tittel=The Darwinian Heritage
| utgivelsessted=Princeton
| forlag=Princeton University Press
| side=609–638
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikisource|Descent of Man}}
* ''The Descent of Man'' ([http://darwin-online.org.uk/content/frameset?itemID=F937.1&viewtype=text&pageseq=1 Vol. 1] og [http://darwin-online.org.uk/content/frameset?itemID=F937.2&viewtype=text&pageseq=1 Vol. 2]) på «[http://darwin-online.org.uk/ The Complete Work of Charles Darwin Online]»
* {{Gutenberg|no=2300|name=The Descent of Man}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Descent of Man}}
[[Kategori:Bøker av Charles Darwin]]
[[Kategori:Bøker fra 1871]]
[[Kategori:Vitenskap i 1871]]

The Descent of Man - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Johshh på 27. sep. 2025 kl. 09:31