https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=TerskelfjordTerskelfjord - Sideversjonshistorikk2026-04-16T19:24:25ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Terskelfjord&diff=150033&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-16T09:38:03Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 09:38</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-150032:rev-150033 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Terskelfjord&diff=150032&oldid=prevnb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.52025-10-10T06:34:14Z<p>Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>En '''terskelfjord''' er en [[fjord]]arm med grunt innløp fra havet og et dypt basseng i fjorden innenfor. Terskelen begrenser utveksling av vann mellom det dype bassenget og kysten utenfor.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://bjerknes.uib.no/artikler/faktasider/vannutskiftning-i-fjorder|tittel=Vannutskiftning i fjorder|besøksdato=2023-11-04|dato=2022-04-20|språk=nb|verk=Bjerknessenteret for klimaforskning|arkiv-dato=2023-11-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231104163131/https://bjerknes.uib.no/artikler/faktasider/vannutskiftning-i-fjorder|url-status=yes}}</ref> [[Fjordterskel|Terskelen]] er vanligvis laget av en ende[[morene]] fra [[isbre]]en som gravde ut fjordarmen.<br />
<br />
En del lengre fjorder, blant annet [[Hardangerfjorden]], har flere terskler, med relativt dype partier imellom.<ref>Holtedahl, H. (1967). Notes on the formation of fjords and fjord-valleys. ''Geografiska Annaler. Series A. Physical Geography,'' 49(2/4): 188-203.</ref> Sognefjorden har en terskel nær munningen mot havet og hovedfjorden har i lengderetningen (mellom munningen og Årdal/Skjolden) ingen terskler.<ref>Nesje, A., & Whillans, I. M. (1994). Erosion of Sognefjord, Norway. ''Geomorphology'', 9(1), 33-45.</ref><ref name="fylkesbok">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107511|tittel=Sogn og Fjordane|forlag=Gyldendal|isbn=8205117721|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1980}}</ref><ref name="Geografisk">Geografisk leksikon. redigert av Waldemar Brøgger. Oslo: Cappelen, 1963.</ref><ref name="Bergum">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052003047|tittel=Sognefjorden|forfatter=Bergum, Leiv|forlag=Skald|isbn=8279590005|utgivelsessted=Leikanger|side=|utgivelsesår=1998}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sognefjorden|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Sognefjorden|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Askheim|fornavn=Svein|dato=2017-07-11|språk=no}}</ref><br />
<br />
Terskefjorder har typisk tre lag av vannmasser. Overflaten består av lite salt ferskvann eller brakkvann med tilførsel fra elver, på grunn av lite saltinnhold er dette vannet lettere. Mellomlaget ligner på kystvannet utenfor. Under terskelens nivå er bassengvannet. Vannet i de to øverste lagene beveger seg relativt lett ut og inn av fjorden, mens bassengvannet i stor grad er isolert fra kysten av terskelen.<ref name=":0" /> På grunn av lite utskifting av vann har terskelfjorder lavt [[oksygen]]innhold på dypet. Nedbrytning av organisk materiale forbruker oksygen i vannet og dersom bassengvannet er isolert i lang tid vil det bli oksygenfattig (hypoksisk) eller helt fritt for oksygen.<ref name=":0" /><ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/1956/18846 Water renewal in a threshold fjord: A simulation study of submerged fresh water discharge]. UiB. Besøkt 6. mai 2021.</ref> For eksempel Bolstadfjorden er nesten oksygenfri under 50 meters dyp. Ferskvann/brakkvann på overflaten av Bolstadfjorden hindrer sirkulasjon av det tyngre saltvannet under slik at fjordbunnen har lag av organiske sedimenter og saltvannet er oksygenfattig.<ref>Aarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). ''West Norwegian fjords.'' Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN: 978‐82‐92‐39491‐5</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006. Rapport nr 926.|etternavn=Johnsen|fornavn=Geir Helge|utgiver=Rådgivende biologer|år=2006|isbn=82-7658-494-2|utgivelsessted=Bergen|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Lite oksygen gjør det vanskelig for mange fiskearter og sjødyr: Oksygennivået kan påvirke atferd og artsmangfold. Klimaendringer kan gi varmere og dermed letter kystvann slik at dypvannet i fjordene ikke så lett skiftes ut.<ref name=":0" /><br />
<br />
Ved varme temperaturer kan dette føre til oksygenmangel og fiskedød, som i [[Mariager Fjord]] i Danmark.<ref>[https://www.geologisknyt.dk/geologisknyt/fileadmin/user_upload/GeologiskNyt/Artikler/1997/6/Iltsvind_i_Mariager_Fjord.pdf Iltsvind i Mariager Fjord]. ''Geologisk Nyt''. Besøkt 6. mai 2021.</ref><br />
<br />
==Se også==<br />
* [[Poll]]<br />
* [[Terskel (geologi)]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
{{stubb}}<br />
{{autoritetsdata}}<br />
[[Kategori:Geologi]]<br />
[[Kategori:Fjorder]]</div>nb>InternetArchiveBot