Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T04:34:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 04:34
(Ingen forskjell)

nb>Efloean: /* Historie */ skiller tydelig mellom tyskere og baltiske tyskere

2025-04-13T16:06:49Z

Historie: skiller tydelig mellom tyskere og baltiske tyskere

Ny side

{{Infoboks geografi
| navn = Tartu
| land = Estland
| fylke = [[Tartu fylke|Tartu]]
| kommune = [[Tartu bykommune|Tartu]]
| status = Administrasjonssenter
| posisjonskart = Estland
| breddegrad = 58.3711
| lengdegrad = 26.7383
| zoom = 6
}}
'''Tartu''' (historisk [[tysk]] eller [[svensk]]: ''Dorpat'', russisk: Дерпт/Derpt) er den nest største byen i [[Estland]], med {{formatnum:92972}} innbyggere (2020) fordelt på 38,8 km². Tartu er administrasjonssenter for [[Tartu bykommune]] og [[Tartu fylke]].

I motsetning til [[Tallinn]], som i dag er landets politiske og økonomiske hovedstad, blir Tartu ofte betraktet som Estlands intellektuelle og kulturelle sentrum. Elva [[Emajõgi]], som forbinder de to største innsjøene i Estland, krysser byen i en lengde på 10 kilometer, og er med på å gi byen karakter.

== Historie ==
Skriftlige kilder omtaler Tartu for første gang i 1030. Tartu var et viktig handelssenter i senmiddelalderen, og byen var medlem av [[Hansaforbundet]]. Som ellers i Estland og [[Latvia]] hadde den [[baltiske tyskere|baltisk-tyske]] adelen stor innflytelse på kultur, religion, arkitektur, utdannelse og politikk frem til midten av 1900-tallet. Blant personalet og studentene på universitetet var mange, om ikke de fleste, av baltisk-tysk opprinnelse. Dette er grunnen til at man fremdeles finner mange statuer av betydelige vitenskapsmenn med tyskklingende navn.

På 1500-tallet kom Tartu under [[Polen-Litauen|polsk-litauisk]] herredømme, og en [[jesuitt]]isk grammatikkskole ble opprettet i Tartu i 1583. I tillegg ble det organisert et oversetterseminar i Tartu.

Aktivitetene til grammatikkskolen og oversetterseminaret opphørte som følge av [[polsk-svenske kriger|de polsk-svenske krigene]] (1601). Deretter ble Tartu en del av det svenske riket. Universitetet ble grunnlagt i 1632 av kong [[Gustav II Adolf av Sverige]]. I 1721 ble byen en del av [[Det russiske keiserdømmet|det russiske imperiet]], noe den fortsatte å være inntil 1918.

Under den russiske borgerkrigen etter [[første verdenskrig]] ble det undertegnet en [[Freden i Tartu|fredsavtale]] mellom den sovjetrussiske regjeringen og Estland 2. februar 1920 i Tartu. Avtalen innebar at Sovjetrussland gav avkall på territorielle krav mot Estland «for alle tider».

Under [[andre verdenskrig]] ble en stor del av byen, inkludert den historiske ''Kivisild'' (steinbro) (bygd av [[Katarina II av Russland]] i 1776–1778) over Emajõgi, ødelagt av sovjetiske styrker, delvis i 1941 og nesten fullstendig i 1944. Tartu var en lukket by – som hovedkvarteret til den russiske vestlige luftflåten – under det meste av den sovjetiske okkupasjonen.

=== Uavhengighet ===
Etter at estisk uavhengighet var gjenopprettet i 1990-årene, har Tartu utviklet seg til å bli en vakker, kulturelt og intellektuelt orientert by med et sterkt universitet. Den gamle bykjernen er under kontinuerlig oppussing.

== Utdannelse og kultur ==
[[Fil:tartu_university_christmas.jpg|thumb|venstre|Hovedbygget til Tartu Universitet]]
Byen er best kjent som Estlands utdanningshovedstad. [[Universitetet i Tartu]], som er landets største, ble grunnlagt av [[Gustav II Adolf av Sverige|Kong Gustav II Adolf av Sverige]] i [[1632]]. I dag finner man også [[Estlands nasjonalmuseum]], det estiske jordbrukshøyskolen, den baltiske forsvarshøyskolen og Estlands utdannings- og forskningsdepartement i Tartu. [[Estlands høyesterett]] er fra høsten 1993 også i Tartu, i tillegg til Estlands historiske arkiver.

== Arkitektur og sightseeing ==
Arkitekturen og byplanleggingen til det historiske Tartu går tilbake til perioden før uavhengigheten, da tyskere utgjorde samfunnets overklasse og middelklasse, og derfor bidro med mange arkitekter, professorer, lokalpolitikere osv. Viktige er den gamle lutherske Johanneskirken (''Jaani Kirik''), rådhuset, universitetsbygningen, den botaniske hagen, den viktigste handlegaten, og mange bygninger omkring rådhusplassen. Tartu er også en turistattraksjon og blir besøkt av mennesker fra [[Sentral-Europa]], spesielt tyskere.

I forstedene er det reist klassiske sovjetiske bydeler mellom andre verdenskrig og Estlands uavhengighet i 1990. I dag er Tartu også kjent for flere moderne, temmelig sterile bygninger av typen «stål, betong og glass», som man så ofte ser i USA, men man har greid å beholde en blanding av gamle og nye bygninger i byens historiske sentrum.

Siden Tartu er Estlands intellektuelle og kulturelle sentrum, tar Estlands statsminister ofte med seg statsbesøk til Tartu. Av denne grunn har blant andre [[Charles III av Storbritannia|prins Charles]], presidenter fra flere land, inkludert [[Finland]], [[Latvia]], [[Ungarn]], [[Irland]], [[Litauen]] og andre, samt religiøse ledere som [[Tenzin Gyatso|Dalai Lama]] eller den ortodokse erkebiskopen av [[Konstantinopel]], [[Bartholomeus I av Konstantinopel|Bartholomeus I]], besøkt Tartu.

== Jernbane ==
Tartu er knyttet til [[den baltiske jernbane]].
Den ligger langs hovedlinjen mellom hovedstedene [[Tallinn]] og [[Riga]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.ut.ee/ Universitetet i Tartu (engelsk)]
* [http://www.bdcol.ee/ Baltic Defence College (engelsk)] {{Wayback|url=http://www.bdcol.ee/ |date=20120204065356 }}
* [http://www.arena.ee/ Tartu Open Air Festival Arena (engelsk)]

{{Tartu fylke}}
{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tartu| ]]
[[Kategori:Hansabyer]]
[[Kategori:Tartu fylke]]
[[Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1030]]
[[Kategori:Europeiske kulturhovedsteder]]

Tartu - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Efloean: /* Historie */ skiller tydelig mellom tyskere og baltiske tyskere