Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-22T04:13:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 04:13
(Ingen forskjell)

nb>Ctande på 10. sep. 2024 kl. 11:12

2024-09-10T11:12:00Z

Ny side

[[Fil:Tartessos.svg|thumb|300 px|Tartessos' kulturelle område.]]
'''Tartessos''' ([[gresk]]: Ταρτησσός) var en havneby og en omliggende sivilisasjon og kultur på sørkysten av [[Den iberiske halvøy]] (i dagens [[Andalucía]] i [[Spania]]) ved munningen av elven Baetis eller Oba (= Gullelv) (dagens [[Guadalquivir]]). Navnet Tartessos henger kanskje sammen med navnet [[Tarsis]].

Byen opptrer i kilder fra [[antikkens Hellas]] og [[Midtøsten]] fra rundt 500 f.Kr. Eksempelvis beskriver [[Herodot]] stedet som bortenfor [[Herkulessøylene]], den antikke betegnelsen på [[Gibraltarstredet]].<ref>Herodot: ''The History'', i. 163 ; iv.152.</ref> [[Romerriket|Romerske]] skribenter tenderer til å være et ekko av tidligere greske kilder, men fra rundt slutten av millenniet er det indikasjoner på at navnet Tartessos hadde falt ut av bruk, og at byen hadde gått tapt i oversvømmelse, skjønt flere forfattere forsøker å identifisere den med byer med andre navn i samme område.<ref name="Freeman"> Freeman, Phillip M.: «Ancient references to Tartessos», kapittel 10 i Barry Cunliffe & John T. Koch (red.) (2010): ''Celtic from the West: Alternative Perspectives from Archaeology, Genetics, Language and Literature'' (Celtic Studies Publications)</ref> [[Arkeologi]]ske oppdagelser i regionen har avdekket et bilde av en langt mer utstrakt kultur som er identifisert som [[tartessisk]].

Tartesserne var rike på [[metall]]. På 300-tallet f.Kr. beskriver den greske historikeren [[Eforos]] stedet som «et meget blomstrende marked kalt Tartessos med mye tinn fraktet av elven, foruten også gull og kopper fra keltiske landområder».<ref name="Freeman"/> «[[Keltere|Keltisk]]» her menes sannsynligvis sørenden av [[Storbritannia]]. Handel med [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] var meget lukrativt i [[bronsealderen]] ettersom det var en essensiell komponent for å framstille [[bronse]], og var dessuten sjeldent. Herodot viser til en «konge» av Tartessos ved navn Arganthonios,<ref>I henhold til Herodot i hans ''Historie'', 1.163, styrte Arganthonios over Tartessia i 80 år fra rundt 625 f.Kr. til 545 f.Kr. og levde til han ble hele 120 år gammel.</ref> antagelig grunnet hans rikdom på [[sølv]]. Navnet, eller tittelen, synes å være basert på det [[indoeuropeisk]]e ordet for sølv og penger ''*arģ-'', funnet i [[keltiberisk]] ''arkanta''.

Folket fra Tartessos ble viktige handelspartnere med [[Fønikia|fønikerne]] som var til stede i [[Iberia]] fra 700-tallet f.Kr. og som bygde en egen havn ikke langt unna, Gades (som er dagens [[Cádiz]]).

== Tartessisk språk ==
[[Fil:Beja48.jpg|thumb|right|250px|Herdade da Abobada ([[Almodôvar]]). Museu da Rainha D. Leonor, [[Beja (Portugal)|Beja]]]]
[[Tartessisk]] språk er utdødd førromersk språk som en gang ble snakket i sørlige Iberia. De eldste kjente innfødte og stedegne tekstene i Iberia, datert til 600-500 f.Kr., ble skrevet på tartessisk. Inskripsjonene ble skrevet i et delvis [[stavelsesskrift]] og ble funnet i det generelle området hvor Tartessos var lokalisert og i omgivelsen rundt dette området. Tartessiske tekster er blitt funnet i sørvestlige Spania og sørlige Portugal (hovedsakelig Conii-områdene i [[Algarve]] og sørlige [[Alentejo]], disse blir ofte referert til som sørvestlig skrift). Tilknytningen til tartessisk er usikker.<ref>Broderick, George (2010): «Die vorrömischen Sprachen auf der iberischen Halbinsel» i: Hinrichs, Uwe: ''Das Handbuch der Eurolinguistik'' (1. utg.). Wiesbaden, Germany: Otto Harrassowitz Verlag. ISBN 3447059281. ss. 304–305.</ref> I henhold til et forslag fra forskeren John T. Koch har det blitt gjort forsøk på å forstå tartessisk som et skriftlig [[Keltiske språk|keltisk]] språk.<ref name=Koch2009> Koch, John (2009): [http://ifc.dpz.es/recursos/publicaciones/29/54/26koch.pdf «Tartessian: Celtic from the Southwest at the Dawn of History»] (PDF) i: ''Acta Palaeohispanica X Palaeohispanica'' '''9''' (2009). Palaeohispanica. ISSN 1578-5386. ss. 339–351.</ref><ref name=koch2010> Koch, John T (2010): ''Celtic from the West'', kapittel 9: «Paradigm Shift? Interpreting Tartessian as Celtic». Oxbow Books, Oxford, UK. ISBN 978-1-84217-410-4. ss. 185-301</ref>

== «Tarsis» ==
Siden klassisitene tidlig på 1900-tallet har bibelske arkeologer ofte identifisert stedsnavnet [[Tarsis]] i ''[[Den hebraiske Bibelen]]'' ([[Det gamle testamente]]) med Tartessos, skjønt andre har knyttet Tarsis til [[Tarsus]] i [[Anatolia]] eller andre steder så langt unna som [[India]]. Tarsis er som Tartessos assosiert med omfattende mineralrikdommer.

Stedet er bemerkelsesverdig ofte nevnt i [[Det gamle testamentet]] med navnet «Tarsis»<ref>Köhler, Ludwig (2001): ''The Hebrew and Aramaic lexicon of the Old Testament''. Leiden: [[Brill]]. ISBN 90-04-12445-4, ib.</ref> ({{hebraisk|תרשׁישׁ}}.) Der har det hovedbetydning av å være en by eller region langt borte ([[Jesaja]] 23:6; [[Jeremia]] 10:9; [[Esekiel]] 27:12; 38:13; [[Jona]] 1:3; 4:2; [[2 Krønikebok]] 9:21; 20:36, 37; [[Salmene|Salme]] 72:10.) Noen steder står det som betegnelse for et folkeslag (Jesaja 66:19; [[Første Mosebok]] 10:4; [[1 Krønikebok]] 1:7.)

Det er også ofte tale om Tarsis-skip (Jesaja 2:16; 23:1, 14; 60:9; Esekiel 27:2;5; [[Salme 48]]:8). Det synes som om byen har vært et viktig handelssted, noe som særlig fremgår av [[Første Kongebok]] 10:22.

{{sitat|21 Alle drikkekarene til kong Salomo var av gull, og alle redskapene i Libanon-skoghuset var av fint gull. Ingen ting var av sølv; sølvet ble ikke regnet for noe i Salomos dager. 22 For kongen hadde Tarsis-skip på havet, sammen med Hirams skip. En gang hvert tredje år kom Tarsisskipene hjem, lastet med gull og sølv, elfenben, apekatter og påfugler.|[[Første Kongebok]] 10:21-22.}}

Noen tekster tyder også på at Tarsis-skip ble en standardbenevnelse for havgående skip (2 Krønikebok 9:21; 20:36.) Ett sted benyttes disse skipene som eksempel på menneskelig overmot (Salme 48:8.)

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oldtidsbyer]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Spania]]
[[Kategori:Første Mosebok]]
[[Kategori:Første krønikebok]]
[[Kategori:Andre krønikebok]]
[[Kategori:Salmenes bok]]
[[Kategori:Jesajas bok]]
[[Kategori:Jeremias bok]]
[[Kategori:Esekiels bok]]
[[Kategori:Jonas bok]]

Tartessos - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande på 10. sep. 2024 kl. 11:12