Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-10T11:10:24Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2026 kl. 11:10
(Ingen forskjell)

nb>1000mm: /* Materiale */ interlink fra peker til artikkel

2024-03-26T14:33:17Z

Materiale: interlink fra peker til artikkel

Ny side

[[Fil:Labeledmolar.jpg|thumb|[[Jeksel]] (kinntann) fra menneske, belagt med en kappe av hard, hvit emalje (på engelsk ''enamel'') over tannkrona. ''Cementum'' er et hardt vev som dekker røttene til [[tennene]].]]
'''Tannemalje''' er et [[emalje]]aktig stoff, det hardeste og mest mineraliserte stoffet kroppen framstiller og er en viktig bestanddel i tenner hos [[virveldyr]] og i [[Fiskeskjell|skjellene]] hos [[bruskfisker]] og noen [[beinfisker]].
<ref>Ross, Michael H., Kaye, G.I. and Pawlina, W. (2003): Histology: a text and atlas, 4. utgave, London. Lippincott Williams & Wilkins, ISBN 0-683-30242-6, side 441
</ref>
<ref>Romer, A.S. & Parson, T.S (1986): The vertebrate body. 6. utgave (internasjonal utgave), Sauders Colledge Publishing, USA, 679 sider. ISBN 0-03-910754-X</ref>

==Funksjon==
Emaljen er en av fire hovedgrupper av vev som utgjør [[tann|tenner]] og er normalt den overflaten på den delen av tennene som stikker opp av gummen. Emalje i seg selv er hardt, men relativt sprøtt, og støttes opp innenfra av [[tannbein]]. 96% av emaljen består av mineraler, mens vann og organisk material utgør resten.
<ref>Cate, A.R. Ten (1998): Oral Histology: development, structure, and function, femte utgave; London: Mosby, ISBN 0-8151-2952-1, side 1</ref>

==Utseende==
Tannemalje er i seg selv svakt gjennomskinnelig og varierer normalt fra svakt gulaktig til gråhvit i fargen. Når emalje forekommer i svært tykke lag, som på forsiden av tennene til [[gnagere]], virker emaljen rødbrun. Tynne lag med emalje uten strukturer under, slik som man kan se lags kanten av tennene, virker blålig. Tannemalje varierer i tykkelse fra art til art og tann til tann. Hos de fleste [[pattedyr]] er emaljen tykkest over spissene på tannkronen, og tynnest langs den nedre kanten.
<ref>Cate, A.R. Ten (1998): Oral Histology: development, structure, and function, femte utgave; London: Mosby, ISBN 0-8151-2952-1, side 219</ref>

==Materiale==
Hoveddelen av [[mineral]]ene i tannemalje er [[Hydroksylapatitt]], som er [[krystall]]insk [[kalsiumfosfat]], Ca10(PO4)6(OH)2. Den store andelen mineraler i tannemaljen er årsaken til at den er så hard og slitesterk, men gjør også at den er sprø og kan knuse lett.
<ref>
Tannemalje er ligger på nummer 5 på [[Mohs skala]] over mineralhardhet. Cate, A.R. Ten (1998): Oral Histology: development, structure, and function, femte utgave; London: Mosby, ISBN 0-8151-2952-1, side 198. Dentin har en hardhet på 3 til 4, noe som gjør den mindre hard og samtidig mindre sprø.</ref>
I motsetning til [[dentin]] og [[beinvev]], inneholder ikke emaljen noe [[kollagen]]. I stedet finnes det to typer [[protein]]er som bare finnes i tannemalje: [[amelogenin]] og [[enamelin]]. Funksjonen til disse proteinene er ikke fullt ut kjent, men trolig hjelper de til ved dannelsen av emaljelaget ved å fungere som et rammeverk for kalsiumfosfatkrystallene.
<ref>Cate, A.R. Ten (1998): Oral Histology: development, structure, and function, femte utgave; London: Mosby, ISBN 0-8151-2952-1, side 198.</ref>

==Krystallstruktur==
[[Fil:Labeledandfulltooth.jpg|thumb|left]]
Den grunnelegende enheten i krystallstrukturen er en krystallstav eller prisme, 4-8 [[mikrometer|μm]] i tverrmål som består av tettpakkede krystaller av hydroksylapatitt. Disse prismene står vertikalt mot tannbeinet under. Tversnittet av en slik prisme kan minne om et nøkkelhull, med toppen (hodet på nøkkelhullet) orientert opp mot tannspissen.

==Dannelse==
Siden tannemalje ikke har rom for [[celle]]r eller blodårer, kan den ikke vokse. All tannemalje dannes derfor ved utskillelse av hydroksylapatitt fra [[ameloblaster]] i egne kapsler i vevet. Disse kapslene er alltid dannet fra lommer av [[ektoderm]] som flytter seg til der tenner skal dannes under [[fosterutvikling]]en.

I kapslene dannes først selve tannbeinet, deretter vil de omkringliggende cellene legge på krystaller av emalje i mønsteret beskrevet over. Når tannen (eller skjellet hos de fisker som har emaljedekkede skjell) bryter gjennom og opp i dagen, kan det ikke legges på ny emalje. Hos [[fisk]], [[amfibier]] og [[krypdyr]] vil de emaljedekkede tennene skiftes ut etter hvert som de slites. Hos [[pattedyr]] kommer det bare to sett med tenner, og de endelige tennene vil ikke erstattes etter at emaljen er slitt ned. Noen pattedyrtenner med stor tannslitasje (som [[fortann|fortennene]] hos gnagere og [[hjørnetann|hjørnetennene]] hos [[svinedyr|svin]], har åpen rot. Kapselen med ameloblaster dannes ikke på nytt etter at tannen er brutt fram, men forsetter å produsere tannbein og tannemalje slik at tanna hele tiden vokser fram og slites i fasong av bruk.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dyreanatomi]]
[[Kategori:Menneskets anatomi]]

Tannemalje - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>1000mm: /* Materiale */ interlink fra peker til artikkel