Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-24T03:12:20Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2026 kl. 03:12
(Ingen forskjell)

nb>Ordensherre på 2. apr. 2021 kl. 16:32

2021-04-02T16:32:33Z

Ny side

'''Tankefrihet''' er den [[frihet]] et individ har til å ha et synspunkt, en synsvinkel, et perspektiv, en [[tanke]], mening eller et standpunkt uansett andres syn. Tankefrihet er nært forbundet til samvittighetsfrihet og [[ytringsfrihet]]. Rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet er fastsatt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 9.
<ref>https://www.echr.coe.int/Documents/Convention_NOR.pdf</ref>

==Undertrykkelse av tankefrihet==

Undertrykkelse av tankefriheten er et fremtredende trekk ved [[totalitarisme|totalitære]] og autoritære regimer, mens tankefriheten er en av de fundamentale prinsippene i de fleste [[demokrati]]er. Tankefriheten kan begrenses på flere måter, gjennom [[Sensur (informasjon)|sensur]], arrestasjoner, bokbrenning eller mer skjult gjennom [[propaganda]]. Eksempler på effektive kampanjer mot tankefriheten er sensuren i [[Sovjetunionen]] av genetisk forskning som har fått navnet [[lysenkoisme]], [[nasjonalsosialistenes bokbrenning]]skampanjene i [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] og den radikale anti-intellektualismen som ble håndhevet i [[Kambodsja]] under [[Pol Pot]].

Tankefrihet kan også bli undertrykket uten innblanding fra institusjoner når [[majoritet]]ens meninger blir så alment godtatt at andre synsmåter undertrykkes. Av denne grunn fordømmer enkelte [[politisk korrekthet]] som en måte å innsnevre tankefrihet på, selv om politisk korrekthet ironisk nok tar mål av seg til å gi minoritetssynspunkter en likeverdig mulighet til å bli gjort gjeldende. [[Sapir-Whorf-hypotesen]] som sier at [[tanke]] er en iboende egenskap ved [[språk]] ville gi støtte til påstanden om at et forsøk på å begrense bruken av språklige ord er en måte å begrense tankefriheten på.

Et mulig motargument er at slike forsøk har økt antallet ulike beskrivelser av sosiale grupper og hendelser, og dermed har bidratt til tankefrihet istedenfor å undertrykke den.

== Retten til tankefrihet ==
Lover som tar sikte på å regulere det som foregår inni en persons hode har lenge blitt sett på med mistenksomme øyne. [[Elisabeth I av England|Dronning Elisabeth I]] fjernet en slik lov for flere hundre år siden fordi, ifølge [[Francis Bacon]], «Hun ville ikke lage vinduer inn i menns sjeler».<ref>The Hon. Sir John Laws, «The Limitations of Human Rights», [1998] P.L. Summer, Sweet & Maxwell og bidragsytere, s 260</ref>

En amerikansk [[Supreme Court of the United States|høyesterettsdommer]] framførte i saken [[Palko mot delstaten Connecticut]] at:

:«Tankefrihet…er støpeformen, den uunnværlige betingelsen for nær sagt enhver annen slags frihet. Med sjeldne avvikelser kan en gjennomgående anerkjennelse av denne sannhet spores i vår politiske og rettslige historie.»<ref>http://caselaw.lp.findlaw.com/cgi-bin/getcase.pl?court=us&vol=302&invol=319 U.S. Supreme Court – PALKO v. STATE OF CONNECTICUT, 302 U.S. 319 (1937)</ref>

Med andre ord: Uten retten til tankefrihet har andre rettigheter, slik som [[talefrihet]], liten betydning.

Slike ideer vedrørende tankefrihet utviklet seg over tid og ble til slutt en viktig del av de internasjonale [[menneskerettigheter|menneskerettighetslover]]. [[FNs høykommissær for menneskerettigheter]] uttaler at Artikkel 18 i [[FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter]]:

:«…skiller frihet for tanke, samvittighet, religion eller tro fra retten til å uttrykke religion eller tro. Den tillater overhodet ingen begrensninger i tankefrihet og samvittighetsfrihet eller i friheten til å ha eller ta til seg en religion eller tro etter eget valg. Disse friheter er beskyttet betingelsesløst.»<ref>http://www.unhchr.ch/tbs/doc.nsf/0/9a30112c27d1167cc12563ed004d8f15?Opendocument Office of the High Commissioner For Human Rights – GENERAL COMMENT 22: The right to freedom of thought, conscience and religion (Article 18) (Forty-eighth session 1993)</ref>

==Samvittighetsfrihet==
{{Main|Samvittighetsfrihet}}
Samvittighetsfrihet er fraværet av autoritetsbasert tvang til å ha meninger eller til å handle på tvers av de verdiene den enkelte opplever som grunnleggende viktige. <ref>https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-13/id2510437/?ch=3</ref>

Samvittighetsfrihet forutsetter tankefrihet, og omtales ofte som det samme som tankefrihet, men skiller seg fra tankefrihet fordi den også omfatter handlinger. Tankefrihet gjør det lovlig å tenke at militærtjeneste er en moralsk plikt, eller at det er fullstendig umoralsk, og gjør det lovlig å ha et reservasjonsønske. Samvittighetsfrihet blir det om man overfor en samvittighetskonflikt gis reservasjonsadgang, en [[reservasjonsrett]], eller myndighetene aksepterer sivil ulydighet når en person av samvittighetsgrunner nekter å gjøre noe man er pålagt.

I NOU 2016: 13 ble Samvittighetsfrihet i arbeidslivet vurdert. Utvalget bak rapporten konkluderte at: "Utvalget står likevel samlet om å mene at samvittighetsfriheten representerer en viktig menneskelig verdi, og at det bør legges til rette for at denne kan ivaretas også i arbeidslivet. Dersom det virkelig dreier seg om en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning for arbeidstakeren og det er mulig å legge til rette for reservasjon i praksis, uten at det går utover andre, bør det etter utvalgets mening legges til rette for reservasjon." <ref>https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-13/id2510437/?ch=6</ref>

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har behandlet en rekke samvittighetssaker. [[Børre Knudsen]] nektet å utføre prestetjenester for en statskirke i en stat som innførte [[selvbestemt abort]]. Knudsen tapte fordi den statlige delen av tjenesten ikke var i strid med hans overbevisning. <ref>https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-13/id2510437/?ch=4</ref>

==Reservasjonsrett==
{{Main|Reservasjonsrett}}
Ideen om samvittighetsfrihet har i flere land med alminnelig [[verneplikt]] åpnet for reservasjon mot militærtjeneste. I Norge sier forsvarsloven at: ''Vernepliktige skal fritas for tjeneste i Forsvaret hvis det er grunn til å anta at de ikke kan gjøre tjeneste uten at det kommer i konflikt med deres alvorlige overbevisning og verdier som er av fundamental betydning for dem'' <ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-08-12-77/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4 Forsvarsloven §35]</ref> Samvittighetsfriheten ivaretas blant annet ved at journalister ifølge [[Vær Varsom-plakaten]] ikke kan tvinges til å gjøre noe i strid med sin overbevisning. Leger og helsepersonell i spesialisthelsetjenesten kan reservere seg mot å «utføre eller assistere ved [[svangerskapsavbrudd]]», og kan reservere seg mot [[transplantasjon]] eller [[forskning]] på fostervev. «Lov om rituell omskjæring av gutter» har også en reservasjonsrett for helsepersonell. Veterinærstudenter kan reservere seg mot noen typer dyreforsøk.

==Se også==
*[[Tanke]]
*[[Frihet]]
*[[Talefrihet]]
*[[Ytringsfrihet]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.kolahstudio.com Tankefrihet – Iransk undergrunns kunstbevegelse]
* [https://web.archive.org/web/20060721204415/http://etext.lib.virginia.edu/cgi-local/DHI/dhi.cgi?id=dv1-02 ''Idéhistorisk Ordbok'': Akademisk Frihet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Menneskerettigheter]]

Tankefrihet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ordensherre på 2. apr. 2021 kl. 16:32