Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T08:58:59Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 08:58
(Ingen forskjell)

nb>Kimsaka: /* Habitat og atferd */

2021-12-07T05:49:42Z

Habitat og atferd

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=SanDiegoZooTakinDec2010.jpg
| bildetekst=Sichuan takin
| norsknavn=takin, geiteantilope, gnugeit
| vitenskapsnavn=''Budorcas taxicolor''
| autor=[[Brian Houghton Hodgson|Hodgson]]
| autorår=1850
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCN"/>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Kvegfamilien]]
| tribus = [[Sauer og geiter]]
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| kart=Takin range.jpg
| karttekst=
| habitat=montane skogvokste bratter, inkludert tett [[bambus]]skog og [[rododendronslekten|rododendron]]
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]!
{{Taksoboks-slutt}}

'''Takin''' (''Budorcas taxicolor'') er et meget stort [[Antilopinae|antilope-lignende]] [[klovdyr]] som lever i bratte og ulendte [[fjell]]skråninger i de sørøstlige og østlige delene av [[Himalaya]], deriblant i deler i [[India]], [[Burma]], [[Bhutan]], [[Tibet]] og [[Folkerepublikken Kina|Kina]]. [[Art]]en er også kjent som '''geiteantilope''' og '''gnugeit'''.<ref name="Miller (2018)"/> Det sies om takin, at den har [[horn (anatomi)|horn]] som en [[gnu]], [[Mule (biologi)|mule]] som en [[elg]], [[hale]] som en [[Bjørnefamilien|bjørn]], og [[kropp]] som en [[bison]].<ref name="San Diego Zoo (2020)"/> Arten er '''Bhutans nasjonaldyr'''<ref name="Tourism Council of Bhutan (2020)"/> og den regnes som en nasjonalskatt i Kina<ref name="Guan et al. (2018)"/>, sammen med den ikoniske [[panda]]en.

== Taksonomi ==
Det har lenge hersket usikkerhet omkring hvorvidt man skal regne takin som én art med fire underarter eller som fire selvstendige arter.<ref name="Miller (2018)"/> [[Hybridisering]] mellom dem er imidlertid ikke kjent.<ref name="San Diego Zoo (2020)"/> I nyere faglitteratur, som ''[[Handbook of the Mammals of the World]]''<ref name="Groves & Leslie (2011)"/> og ''Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives''<ref name="Castelló (2016)"/>, regner man med fire selvstendige [[monotypisk]]e arter. I inndelingen under regner vi imidlertid med én art med fire [[underart]]er.<ref name="IUCN"/> Det har også hersket usikkerhet med hensyn til plasseringen. Noen har plassert slekten i underfamilien [[Caprinae]], andre i tribuset [[Caprini]] i underfamilien [[Antilopinae]].<ref name="Castelló (2016)"/>

Det eldste beviset man har for slekten ''Budorcas'' stammer fra [[Shaanxi]] og ble oppdaget i steinformasjoner som er omkring 4–2 millioner år gamle.<ref name="Neas & Hoffmann (1987)"/> Funnet av den [[fossil]]e arten omtales under det vitenskapelige navnet ''B. teilhardi''.<ref name="Neas & Hoffmann (1987)"/>

[[Morfologi (biologi)|Morfologi]]ske studier har tidligere antydet at [[moskusfe]] var en nær slektning.<ref name="Gentry (1992)"/> [[DNA-sekvensering]] har imidlertid senere avdekt, at likheten mellom takin og moskusfe trolig skyldes et tilfelle av [[konvergent evolusjon]], og at ulike arter av sau ([[blåsau]], [[tahrgeit]], [[mankesau]] med flere) er nærmere beslektet enn moskusfe.<ref name="Groves & Shields (1997)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen under følger [[IUCNs rødliste]] med én art og fire underarter,<ref name="IUCN"/> men nyere faglitteratur mener de bør behandles som fire selvstendige arter.<ref name="Groves & Leslie (2011)"/><ref name="Castelló (2016)"/><ref name="San Diego Zoo (2020)"/>

{{Tre}}
* [[klovdyr|Artiodactyla]], klovdyr
** [[kvegfamilien|Bovidae]], kvegfamilien
*** [[Antilopinae]], (antiloper, gaseller og deres nærmeste slektninger)
**** [[sauer og geiter|Caprini]], sauer og geiter
***** ''[[takin|Budorcas]]''
****** ''[[takin|B. taxicolor]]'', takin
******* ''B. t. bedfordi'', gylden takin, utbredt i [[Qinling]]fjellene i det sørlige [[Shaanxi]], Kina
******* ''B. t. taxicolor'', mishmi takin, utbredt sørøst for [[Tibet]] og i [[Yunnan|Nordvest-Yunnan]]
******* ''B. t. tibetana'', sichuan takin, utbredt på den østlige kanten av [[Tibetplatået]]
******* ''B. t. whitei'', bhutan takin, utbredt i Tibet, [[Bhutan]] og [[India]]

== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
Takiner er massive dyr som utviser betydelig [[kjønnsdimorfisme]], i det hannene blir betydelig større enn hunnene. Den kompakte kroppen blir cirka {{nowrap|170–220 cm}} lang, og den korte halen måler i tillegg cirka {{nowrap|7–22 cm}}.<ref name="Castelló (2016)"/> Skulderhøyden er cirka {{nowrap|100–140 cm}} (men største høyde varierer cirka 10 cm mellom de ulike underartene) og vekten utgjør normalt cirka {{nowrap|150–350 kg}} (hanner typisk {{nowrap|300–350 kg}}, hunner typisk {{nowrap|240–280 kg}}).<ref name="Castelló (2016)"/><ref name="San Diego Zoo (2020)"/> Takin har stor mule og store øyne, men påfallende små ører. Kroppen er massiv og lett lutende mot bakparten. Begge kjønn bærer horn, som løper parallelt med hodet og skrur opp ytterst. Hornene måler cirka {{nowrap|25–64 cm}}, avhengig av kjønn.<ref name="Castelló (2016)"/> Hunnens horn er også mindre massive.<ref name="San Diego Zoo (2020)"/> Dyra har en usedvanlig tett to-lags [[pels]], med lange raggete [[dekkhår]] og tett [[underull]]. Pelsen varierer i farge med underarten.<ref name="San Diego Zoo (2020)"/>

Sichuan takin regnes i snitt som den største av takinene og bhutan takin som den minste, men forskjellene er ikke utpregede.<ref name="Castelló (2016)"/> Bhutan takin har imidlertid forholdsmessig kortere og mindre massive horn enn de andre, typisk kun {{nowrap|25–37 cm}} lange.<ref name="Castelló (2016)"/>

Arten har en rekke tilpasninger til det tøffe klimaet. Blant annet har den store snuten store hulrom nær [[bihule]]ne, der den kalde luften dyrene puster inn varmes opp før den når [[lunge]]ne. I motsetning til mange andre slik dyr så har ikke takin duftkjertler ([[musk]]) rundt om på kroppen, men derimot så skilles det ut et oljeaktig [[sekret]] fra porer i huden som dekker pelshårene og øker motstanden mot fuktighet og kulde. Den bitre oljen dufter som en blanding av [[hest]] og musk.

=== Underartene ===
<gallery>
Takin 1427.JPG|gylden takin ''B. t. bedfordi''
Takin indický 1.jpg|mishmi takin ''B. t. taxicolor''
African Lion Safary - Laslovarga (134).jpg|sichuan takin ''B. t. tibetana''
Takin1.jpg|bhutan takin ''B. t. whitei''
</gallery>

=== Habitat og atferd ===
Takiner er [[flokk]]dyr som lever i bratt og vanskelig terreng i subtropiske og subalpine skoger (inkludert [[bambus]]skog), typisk i høyder mellom {{nowrap|1 000}} og {{nowrap|4 000 [[moh]]}}.<ref name="IUCN" />

Arten er en dagaktiv [[Drøvtyggere|drøvtygger]], men dyra beiter helst i skumringen på morgenkvisten og om kvelden.<ref name="Castelló (2016)"/> Takiner lever i hovedsak av et bredt utvalg av [[gress]], [[urter]], [[skudd (botanikk)|skudd]] og [[blad]]er, inkludert fra planter i [[rododendronslekten]] og [[eviggrønn]].<ref name="Castelló (2016)"/> For å nå mat som henger høyt kan dyra lett stå på bakbena, med frambena strukket opp etter en trestamme.<ref name="Castelló (2016)"/> Midt på dagen hviler de gjerne, om det ikke er helt overskyet. Da kan dyra fortsette å beite.<ref name="Castelló (2016)"/> Flokkene er ofte fåtallige om vinteren, mens de om sommeren kan telle opp mot 300 individer. Sommerbeitene ligger gjerne nær [[tregrense]]n. Årlige vandringer mellom sommer- og vinterbeite er vanlig.<ref name="San Diego Zoo (2020)"/> Likeledes vandrer dyrene jevnlig (langs selvgjorte [[sti]]er) til spesielle steder der det er tilgang på [[salt]].<ref name="Castelló (2016)"/> Det er ikke uvanlig å se hanner som sitter på baken og hviler, som hunder.<ref name="San Diego Zoo (2020)"/>

Voksne kjønnsmodne hanner lever solitært utenom paringstiden. Eldre hanner blir ofte mer og mer solitære. [[Paringstid]]en begynner på sensommeren. Dominante hanner sloss da om retten til å samle seg et harem og pare seg. Vinnerne får pare seg med flere hunner. Territorial atferd er imidlertid ikke kjent. Hunnen går drektig i cirka {{nowrap|200–220}} dager.<ref name="Castelló (2016)"/> Kalvingen skjer som regel i skog eller tett vegetasjon.<ref name="Castelló (2016)"/> Hun føder typisk kun én kalv, sjelden to.<ref name="Castelló (2016)"/> Kalven veier gjerne cirka {{nowrap|5–7 kg}} og stå og die i løper av 30 minutter. Den er klar til å følge mora når den er omkring tre dager gammel. Omkring seks måneder gammel begynner kalven å utvikle horn, og omkring ni måneder gammel blir kalven avvendt. Hunnen kan kalve på nytt neste år, men det er vanlig at årskalven fortsetter å følge mora.<ref name="San Diego Zoo (2020)"/> Avkommet blir normalt kjønnsmodent omkring 2,5 år gamle, kanskje først etter 3,5 år for bhutan takin hanner.<ref name="Castelló (2016)"/> Forventet levetid er cirka 15 år for ville dyr.<ref name="Castelló (2016)"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Castelló (2016)">Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – ''Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives''. p. 458–465. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6</ref>

<ref name="Gentry (1992)">Gentry, A.W. 1992. The subfamilies and tribes of the family Bovidae. ''Mammal Review'' '''22''':1-32.</ref>

<ref name="Groves & Leslie (2011)">Groves C, Leslie Jr DM. 2011. Genus ''Bucadorcas''. In: ''Handbook of the mammals of the world'' (Wilson DE, Mittermeier RA, eds). Barcelona: Lynx Ediciones; p. 713-714.</ref>

<ref name="Groves & Shields (1997)">Groves, P. and G. Shields. 1997. Cytochrome B sequences suggest convergent evolution of the Asian Takin and Arctic Muskox. ''Molecular Phylogenetics and Evolution'' '''8'''(3):363-374</ref>

<ref name="Guan et al. (2018)">Guan, T. P., Teng, J. L., Yeong, K. Y., You, Z. Q., Liu, H., Wong, S. S., ... & Woo, P. C. (2018). Metagenomic analysis of Sichuan takin fecal sample viromes reveals novel enterovirus and astrovirus. ''Virology'', '''521''', 77-91. DOI: https://doi.org/10.1016/j.virol.2018.05.027</ref>

<ref name="IUCN">Song, Y.-L., Smith, A.T. & MacKinnon, J. 2008. ''Budorcas taxicolor''. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T3160A9643719. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T3160A9643719.en. Downloaded on 27 September 2020.</ref>

<ref name="Miller (2018)">Matthew L. Miller (2018) [https://blog.nature.org/science/2018/01/22/meet-the-takin-the-largest-mammal-youve-never-heard-of/ Meet the Takin: The Largest Mammal You’ve Never Heard Of]. Cool Green Science, The Nature Conservancy. Besøkt 2020-09-27</ref>

<ref name="Neas & Hoffmann (1987)">Neas, J.F. and R.S. Hoffmann. 1987. Budorcas taxicolor. ''Mammalian Species'' '''277''':1-7.</ref>

<ref name="San Diego Zoo (2020)">Takin (''Budorcas'' spp.) Fact Sheet. c2011-2019. San Diego (CA): San Diego Zoo Global; [accessed 2020-09-27]. http://ielc.libguides.com/sdzg/factsheets/takin.</ref>

<ref name="Tourism Council of Bhutan (2020)">Tourism Council of Bhutan (2020) [https://www.bhutan.travel/page/national-symbols National Symbols]. Besøkt 2020-09-27</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Sauer og geiter]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1850]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]

Takin - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kimsaka: /* Habitat og atferd */