Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:49:28Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:49
(Ingen forskjell)

nb>12u: https://sprakradet.no/stedsnavn-og-navn-pa-statsorgan/navn-pa-statsorgan/

2025-10-05T16:54:17Z

https://sprakradet.no/stedsnavn-og-navn-pa-statsorgan/navn-pa-statsorgan/

Ny side

{{kildeløs}}
[[Fil:Melbourne symphony orchestra.jpg|thumb|Symfoniorkester]]
'''Symfoniorkester''' er et ensemble av musikere sammensatt av [[Strykeinstrument|strykere]], [[Treblåseinstrument|treblåsere]], [[Messingblåseinstrument|messingblåsere]] og [[slagverk]]. Et moderne symfoniorkester teller ofte oppimot hundre musikere (av og til over hundre), mens et typisk 1700-talls-orkester talte betraktelig færre utøvere. En [[Orkesterleder|dirigent]] leder musikerne gjennom øvelser og har hovedansvar for interpretasjon og tolkning; under konserter står han/hun på et podium og dirigerer musikerne ansikt til ansikt.

==Instrumentene==

===Strykere===
Strykerne er de mest tallrike instrumentene i symfoniorkesteret. [[Kontrabass]]ene har det dypeste registeret, Deretter følger [[cello]], [[bratsj]] og [[fiolin]]er; tilsammen favner strykerne hele registeret. Hos strykeinstrumentene oppstår tonen først når [[streng]]ene strykes med en bue som setter dem i regelmessige svingninger. [[Konsertmester]]en er musikernes kunstneriske talsmann vis-à-vis dirigenten. Hver strykergruppe har også sin [[gruppeleder]] som bestemmer hvilken retning buen skal føres under gitte partier.

===Treblåsere===
Instrumentene blir kalt [[treblåseinstrument|treblåsere]] fordi det før i tiden var vanlig å lage disse instrumentene av [[tre]]. Idag lages de også av andre materialer. [[Fløyte|Fløyta]] er ofte laget av [[sølv]] (sølvlegering). [[Plast]] og [[ebonitt]] er også mye brukt på noen av instrumentene. Hardt tre er likevel det viktigste materialet i flere av treblåserne og utgjør kjernen av instrumentet. Hos alle treblåserinstrumentene oppstår lyden ved at [[luft]]en som blåses inn i instrumentet settes i regelmessige svingninger. [[Obo]] var et av de første treblåsinstrumentene som fikk fast plass i symfoniorkeseteret.

===Messingblåsere===
[[Messingblåseinstrument]]et har i likhet med treblåserne fått navnet sitt etter det materialet munnstykket er laget av. Messing er naturlig nok det viktigste materialet i messingblåserne. Overflaten av instrumentene er ofte belagt med [[sølv]], [[gull]] eller [[nikkel]].
I symfoniorkesteret teller messingblåserne forholdsvis få instrumenter, men stemmene er kraftige og gir mye klang. Tonen oppstår når [[luft]]søylen inne i instrumentet settes i regelmessige svingninger.

===Slagverk===
Slaginstrumentene er den yngste gruppen i symfoniorkesteret. Slaginstrumentenes oppgave er å skape og fremheve rytmen. Slaginstrumentene har for en stor del sitt opphav i en rekke primitive instrumenter. Instrumentene ble først laget av ting fra naturen som umiddelbart kunne spilles på, f.eks hule trestokker, [[frukt]]skall, hodeskall, [[Bergart|stein]] og [[Muslinger|skjell]].

I symfoniorkesteret er det bare et lite utvalg av slaginstrumentene som har fått plass. I begynnelsen var det bare [[pauke]] og [[tromme]] som ble brukt, men i senere tid har slaginstrumentene blitt flertallige.

===Instrumentene i orkesteret===
{|
|valign="top"|
Strengeinstrumenter:
*[[Fiolin]]
*[[Bratsj]]
*[[Cello]]
*[[Kontrabass]]
*[[Harpe]]
|width="90"| 
|valign="top"|
Treblåseinstrumenter:
*[[Fløyte]]
*[[Piccolofløyte]]
*[[Klarinett]]
*[[Bassklarinett]]
*[[Obo]]
*[[Engelsk horn]]
*[[Fagott]]
*[[Kontrafagott]]
|width="90"| 
|valign="top"|
Messinginstrumenter:
*[[Valthorn]]
*[[Trompet]]
*[[Trombone]]
*[[Tuba]]
*[[Flygelhorn]]
|width="90"| 
|valign="top"|
Slagverkinstrumenter:
*[[Pauke]]
*[[Trommer]]
*[[Triangel]]
*[[Cymbal]]er
|}

===Andre instrumenter===

Andre instrumenter er ikke standard i orkesteret, men tas inn ved anledning. Eksempler på slike instrumenter er [[saksofon]], [[flygelhorn]], [[kornett]], [[eufonium]], [[wagnertuba]], [[glassharmonika]], [[trekkspill]], [[theremin]], [[Ondes Martenot]], [[mandolin]] og [[gitar]]. For eksempel opptrer saksofoner i et begrenset repertoar fra det 19. og 20. århundre. Mens de i enkelte tilfeller bare benyttes som soloinstrumenter, som i [[Maurice Ravel]]s orkestrering av [[Modest Musorgskij]]s ''[[Bilder fra en utstilling]]'', inneholder andre av Ravels verker, som hans ''[[Bolero (Ravel)|Bolero]]'', orkesterstemmer der saksofonen er en del av ensemblet. I tillegg finner man eufonium i noen stykker fra [[romantikken]] og kunstmusikk fra det 20. århundre, og kornetter opptrer i [[Tchaikovsky]]s ballett ''[[Svanesjøen]]'', [[Claude Debussy]]s ''[[La Mer]]'' og i mange orkesterverk av [[Hector Berlioz]]. Med mindre disse instrumentene spilles av medlemmer i orkesteret som et andreinstrument (for eksempel en trombonist som bytter til eufonium for en spesiell passasje), bruker orkestrene [[frilans]]musikere for å kunne spille verker som krever instrumentalister som de ikke har i staben. I mange tilfeller av moderne musikk brukes også elektriske instrumenter som bl.a. elektrisk gitar/bass, synthesizer og båndspiller.

==Lederskap==

Symfoniorkesteret ledes av en dirigent, men mellom instrumentgruppene og innen hver gruppe instrumenter, er det et generelt akseptert hierarki av lederskap. Hver instrumentgruppe (eller seksjon) har en førsteinstrumentalist (eller [[solo (musikk)|solist]]) som vanligvis er ansvarlig for å spille soloer i gruppen og lede den. Fiolinistene er delt i to grupper, førstefiolin og annenfiolin, og har derfor to gruppeledere.

Førstefiolinenes gruppeleder kalles [[konsertmester]] og leder ikke bare strykeseksjonen men hele orkesteret, og har kun [[Orkesterleder|dirigent]]en over seg. Trombonenes gruppeleder er leder for grovmessing (trombone, tuba), mens gruppelederen i trompetrekken vanligvis leder hele messingseksjonen. Tilsvarende er oboenes gruppeleder (eller noen ganger fløytenes) leder for hele treblåserseksjonen. [[Valthorn|Hornet]] er teknisk sett et messinginstrument, men har ofte rollen som formidler mellom treblås- og messingseksjonen.

De fleste instrumentgruppene har også en assisterende gruppeleder (eller vikargruppeleder), eller en assisterende [[konsertmester]] som i førstefiolingruppa. Disse assisterende gruppelederne spiller ofte en tuttistemme og er vikar for gruppelederen når den er borte. En [[tutti]]stemme er vanligvis enten en unik ikke-solostemme (når det er snakk om [[Treblåseinstrument|treblås]], [[messing]] og [[perkusjon]]), eller [[unisono|unisont]] med en gruppe (når det er snakk om [[strykeinstrumenter]]). Når det trengs en til å spille en solostemme i en strykergruppe, for eksempel fiolinene, blir den stemmen alltid spilt av gruppelederen (eller førsteinstrumentalisten).

==Norge==
===Norske profesjonelle symfoniorkestre===
Alle disse orkestrene har heltids fast ansatte musikere.
*[[Bergen Filharmoniske Orkester]]
*[[Kristiansand Symfoniorkester]]
*[[Oslo Filharmoniske Orkester]]
*[[Stavanger Symfoniorkester]]
*[[Trondheim Symfoniorkester]]
*[[Arktisk Filharmoni|Nordnorsk Opera og Symfoniorkester]]
*[[Kringkastingsorkestret]]

===Andre viktige symfoniorkestre i Norge===
(ungdomsorkestre, amatørorkestre, semi-profesjonelle orkestre etc)
*Ålesund Symfoniorkester
* [[Studentersamfundets_symfoniorkester|Studentersamfundets symfoniorkester (Symf.Orch.)]]
*[[Ung Symfoni]]
*Bergen filharmoniske ungdomsorkester
*[[Asker Symfoniorkester]]
*[[Bærum Symfoniorkester]]
*[[Norsk Ungdomssymfoniorkester|Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO)]]
*[[Drammen Symfoniorkester]]
*[[Vestfold Symfoniorkester]]
*[[Sandnes Orkesterforening]]
*[[Symfoniorkesteret ved Høgskolen i Volda]]
*[[Sør-Trøndelag Orkesterforening]]
*[[Rogaland Ungdomssymfoniorkester RUSO]]
*[[Tromsø byorkester]]
*[[Telemark Symfoniorkester]]
*[[Landstrykerne]]
*[[Valdresstrykerne]]
*[[Kristiansund Symfoniorkester]]

{{Autoritetsdata}}

{{Klassisismen i musikk}}
{{Romantikken i musikk}}
[[Kategori:Musikkterminologi]]
[[Kategori:Orkestre]]

Symfoniorkester - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: https://sprakradet.no/stedsnavn-og-navn-pa-statsorgan/navn-pa-statsorgan/