Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T04:35:04Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 04:35
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-03-09T10:18:53Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks strøk
|zoom = 13}}
'''Sydneshaugen''' er området mellom Muséplassen og [[Dragefjellet]] i [[Strøk i Bergen|strøket]] [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]] i [[Bergen]] sentrum. Her ligger [[Bergen museum]]s kulturhistoriske avdeling, [[Bergen Sjøfartsmuseum]], [[Fastings Minde]], [[Johanneskirken]], [[universitetsbiblioteket i Bergen]], [[universitetet i Bergen]]s [[Det humanistiske fakultet (UiB)|humanistiske fakultet]] og [[bygård]]er. Her ligger også [[Sydneshaugen skole]] som nå brukes av universitetet. [[Sydnæs Bataljon]] holder [[eksersis]] i Vinjes gate som ligger helt inntil skolen.

'''Rakkerhaugen''' var navnet som ble brukt om Sydneshaugen, da [[rettersted]]et ble flyttet dit fra [[Dragefjellet]]. I ''Bibliotheca Bergensis'' er under forfatternavnet «Olsen, Lars» notert tittelen på et ukjent dikt som beretter om da Lars Olsen «''den 26. October [[1757]], for mine Misgjerninger og [[Tyveri]]e skal miste mit Liv i [[Galge]]n paa Sydneshaugen ved Bergen''». På Sydneshaugen ble det også utført [[henrettelse]]r med [[sverd]], mens [[Fredrik Meltzer]] i sin [[dagbok]] 1. juni [[1803]] forteller om en [[bøddel]] som betjente seg av [[øks]], da «''Anders [[Lysnes]] ble henrettet på Sydneshaugen i dag. Han ble kjørt i en vogn sammen med 2 skoledisipler som sang liksalmer, og han ble eskortert av 50 mann fremfor og 50 menn efter vognen. 96 mann av borger[[milits]]en dannet en ring omkring blokken utenom de militære. Dessuten var der politivakt og 2 prester til stede. Han ble halshugget med øks: en stor, bred og tung [[bile (øks)|bile]], og ble begravet på stedet. Det var rystende å høre hugget gjennom halsen. Forbrytelsen hans var at han som ordfører og leder for [[almue]]n i [[Lærdal]] satte sig imot å utføre [[verneplikt]]en, som de mente sig fritatt for fordi de hadde opparbeidet og i lang tid vedlikeholdt veien over [[Filefjell]].''» Borgermilitsen måtte gjøre tjeneste fordi det var en statsforbrytelse.<ref>[https://marcus.uib.no/instance/cataloguecard/ubb-bros-kt-s-599 Dragefjellet som rettersted, ''Bibliotheca Bergensis]</ref>

Sydneshaugen ble flatet ut på toppen grunnet virksomheten i lokale [[steinbrudd]] for uttak av [[gneis]], blant annet til [[brostein]],<ref>[https://www.grind.no/industri-energi-naturressursar/steinbrudd-i-hordaland «Steinbrudd i Hordaland», ''Grind]</ref> etter [[1850]]. «Øyegneis» fra Sydneshaugen - svart-lilla med rosa flekker eller «øyne» som har gitt den navn fra tysk ''Augengneis'' - finnes det kanskje bare femti stykker av ialt, spredt rundt om i Bergen.<ref>{{Kilde www |url=https://svf-selskapet.w.uib.no/2020/08/14/733/ |tittel=Magnus Vollset: «På byvandring i steinbyen Bergen», 14. august 2020 |besøksdato=2024-05-27 |arkiv-dato=2024-05-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240527093614/https://svf-selskapet.w.uib.no/2020/08/14/733/ |url-status=yes }}</ref> Når Øysteins gate ligger i skyggen av høy bratt vegg, skyldes det uttak i Rosenberghagen steinbrudd frem til 1880-tallet. Trehusrekken som nå ligger mellom murhusene i Sydneshaugen, lå opprinnelig her, men var i ferd med å falle ned i steinbruddet da de ble flyttet innover på flaten.<ref>[https://www.uib.no/eia/78014/sydneskvartalet «Sydneskvartalet»]</ref>

Sydneshaugen skole ble bygd på '''Brenneskansen''', der [[sankthansbål]] ble tent og samlet folk fra flere bydeler.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/r8noa/folkefesten-paa-sankthanshaugen Truls Synnestvedt: «Folkefesten på Sankthanshaugen»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 22. juni 2007</ref>

Der Langes gate 1<ref>[https://ekstern.filer.uib.no/eiendomsavdelingen/Forvaltningsplaner/Langes%20gate%201%20og%203.pdf «Langes gate 1 og 3»]</ref> ligger i dag, lå en [[vindmølle]], bygd på 1820-tallet av kjøpmann Fredrik Frøyseth som hadde overtatt «Klokkehuset» fra 1828. Fra 1790-tallet til 1825 lå det et [[klokkestøperi]] på tomten, og denne eiendommen overtok Frøyseth etter klokkestøper Mathias Sjøberg.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/bergen-byarkiv-forteller/byhistorie/fortellinger-fra-arkivet/vindmollen-pa-sydneshaugen «Vindmøllen på Sydneshaugen»,] [[Bergen byarkiv]]</ref>

Sydneshaugen er stedet i Bergen der [[Kristianiakrakket]] i juni 1899 er mest synlig. Sydnesplassen 12-13 hørte til [[Nygårdshøyden]]s flotteste [[leiegård]]er, ettersom byggmester J.H. Nævdal var inspirert av [[arkitektur]]en på [[Victoria terrasse]] i [[Oslo]], og engasjerte arkitekten [[Schak Bull]] som blant annet tegnet [[Troldhaugen]]. Fasadene på Sydnesplassen er utført i imitert [[barokk]], komplett med hjørnetårn og ferdige før krakket i 1899; men bortover Øysteins gate ses det godt at prosjektet måtte avsluttes i enklere kår. Da var også [[jugendstil]]en begynt å gjøre seg gjeldende.<ref>[https://www.uib.no/eia/78014/sydneskvartalet «Sydneskvartalet»]</ref>

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423481?s=Sydneshaugen%20område Bergen byleksikon på nett, om Sydneshaugen (område)]
* [http://www.ub.uib.no/martens/visemne.asp?sp=3077%2C+3078 Martens, Johanne: ''Litteratur om Bergen En bibliografi : Fra de eldste tider til og med 1973'']

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Bosetninger i Bergen]]

Sydneshaugen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5