https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=SvovelsyreSvovelsyre - Sideversjonshistorikk2026-05-02T13:25:25ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Svovelsyre&diff=185072&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-02T04:52:02Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 2. mai 2026 kl. 04:52</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-185071:rev-185072 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Svovelsyre&diff=185071&oldid=prev80.208.64.176 på 10. apr. 2024 kl. 17:032024-04-10T17:03:00Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks kjemiskstoff<br />
| navn = Svovelsyre<br />
| bilde = Kyselina_sírová.PNG<br />
| dbilde1 = Sulfuric-acid-2D-dimensions.svg<br />
| dbilde2 = Sulfuric-acid-3D-vdW.png<br />
| kjemiskformel = H<sub>2</sub>SO<sub>4</sub><br />
| hydrat = <br />
| molvekt = 98.08<br />
| CAS-nummer = 7664-93-9<br />
| tetthet = 1.84 g/cm3, væske<br />
| vibtetthet = <br />
| smeltepunkt = 10<br />
| kokepunkt = 290<br />
| utseende = <br />
| farge = fargeløs<br />
| lukt = luktfri<br />
| løselighet = fullstendig i vann<br />
| ph = <br />
| ka = <br />
| kb = <br />
| dekomptemp = <br />
| helsefare =<br />
| innåndingsfare = ved høye dampkonsentrasjoner<br />
| øynefare = vernebriller / ansiktsskjerm<br />
| hudfare = vernehansker av PVC, neopren- og nitrilgummi<br />
| annet = <br />
| datablad = <br />
| andreforb = [[Saltsyre]]<br />
}}<br />
'''Svovelsyre''' er en sterk [[syre]] med [[kjemisk formel]] H<sub>2</sub>SO<sub>4</sub>. I konsentrert [[væskefase]] er den tyktflytende og oljeaktig. I [[gassfase]] er den [[luktfri]] og uten farge.<br />
<br />
Svovelsyrens salter kalles [[sulfat]]er. Svovelsyre reagerer med de fleste metaller. Svovelsyre reagerer kraftig med vann under høy varmeutvikling (eksoterm reaksjon). Når man snakker om konsentrert svovelsyre, er det 98% konsentrert syre som menes. Man kan vanskelig lage 99% svovelsyre ved å koke bort vannet, fordi syren da mister for mye av sitt SO<sub>3</sub> ved kokepunktet (den danner en [[azeotrop]] med vann). Hvis høye konsentrasjoner av SO<sub>3</sub> -gass tilsettes 98% svovelsyre dannes det H<sub>2</sub>S<sub>2</sub>O<sub>7</sub>, og man får såkalt rykende-svovelsyre (Oleum).<br />
<br />
Svovelsyre kan brukes til å produsere andre typer syre, for eksempel [[salpetersyre]]. I denne prosessen kan 98% konsentrert svovelsyre tilsettes et nitratsalt, for eksempel [[natriumnitrat]], og deretter destilleres for å produsere konsentrert salpetersyre. Det vil dannes et sulfat i destillasjons- kolben og ca. 95% konsentrert salpetersyre i mottager-kolben.<br />
<br />
Svovelsyre kan produseres i laboratoriet ved å brenne svovel med tilgang på luft slik at det dannes [[svoveldioksid]]-gass, og så lede denne gassen gjennom en [[hydrogenperoksid]] oppløsning:<br />
<br />
: SO<sub>2</sub> + H<sub>2</sub>O<sub>2</sub> → H<sub>2</sub>SO<sub>4</sub><br />
<br />
Salpetersyre kan også brukes:<br />
<br />
SO<sub>2</sub> + 2HNO<sub>3</sub> = H<sub>2</sub>SO<sub>4</sub> + 2NO<sub>2</sub><br />
<br />
== Helseeffekter ==<br />
Svovelsyre er sterkt etsende. Svovelsyre opptrer ofte i kombinasjon med svoveldioksid i [[utendørsluft]]. [[Innånde|Innånding]] av svoveldioksid og svovelsyre kan medføre negative helseeffekter.<br />
<br />
== Bruksområder ==<br />
Svovelsyre er en av de viktigste syrene i kjemisk [[prosessindustri]].Noen eksempler på hva den brukes til er:<br />
* i stålindustrien<br />
* i petrokjemisk industri<br />
* til produksjon av [[Nylon]]<br />
* i produksjon av [[fargestoff]]<br />
* i produksjon av [[sprengstoff]]<br />
* i produksjon av [[kunstgjødsel]]<br />
* i produksjon av [[Legemiddel|legemidler]]<br />
* som elektrolytt i [[Elektrisk batteri|batterier]]<br />
* til [[eloksering]] av metaller<br />
* til treforedlingsindustrien<br />
<br />
[[Olje]] og [[kull]] inneholder alltid noe [[svovel]]. Når slike stoffer brenner, dannes det svovelholdige gasser som reagerer på vanndampen i skyene og danner svovelsyre. Man får da det som kalles [[sur nedbør]].<br />
<br />
H<sub>2</sub>SO<sub>4</sub> er like aggressiv mot [[metall]]er som [[saltsyre]]. Denne brukes også mye i [[metallurgisk industri]], for å løse opp metaller for å skille dem fra andre stoffer.<br />
<br />
== Historikk ==<br />
<br />
Svovelsyre har vært kjent helt siden oldtiden. Man vet at de gamle [[Sumererne]] kjente til svovelsyre. Grekerne og romerne kjente også til svovelsyre allerede i det første århundret etter kristus.<br />
Den britiske farmasøyten Joshua Ward var den første europeer som satte i gang med storskala produksjon av svovelsyre i 1736, basert på metoden som ble oppfunnet av den tysk-nederlandske kjemikeren Johan Glauber på 1700-tallet. Denne metoden går ut på å brenne [[svovel]] sammen med [[kaliumnitrat]] i nærvær av vann-damp. Når kaliumnitrat nedbrytes i denne prosessen oksiderer den svovelet til SO<sub>3</sub>, denne gassen reageres deretter med vann og danner svovelsyre. Svakheten med denne prosessen var at det ikke kunne produseres svovelsyre med høyere konsentrasjon enn 78%.<br />
Frem til 1831 måtte man bruke en metode som gikk ut på å tørr-destillere [[jerndisulfid]] (Pyritt) for å lage svovelsyre med høyere konsentrasjon.<br />
I tørr-destillerings metoden blir jerndisulfid varmet opp (oksidert) slik at det dannes [[jernsulfat]]. Ved ytterligere oppvarming til 480 grader C. brytes jernsulfatet ned til [[jernoksid]] og [[svoveltrioksid]]. Denne svoveltrioksid-gassen ledes så gjennom vann og danner svovelsyre.<br />
I 1831 ble den såkalte kontakt-metoden patentert av den britiske eddiksyre-forhandleren Peregrine Phillips, som er en mye mere økonomisk måte for å fremstille svoveltrioksid og konsentrert svovelsyre. Denne kontakt-metoden er fortsatt den mest brukte prosessen for fremstilling av svovelsyre i industrien. Kontaktmetoden går ut på først å brenne svovel slik at det dannes svoveldioksid gass, og deretter oksidere svoveldioksid til svoveltrioksid ved hjelp av en [[vanadiumoksid]]-katalysator. Svoveltrioksid-gassen ledes så gjennom konsentrert svovelsyre slik at det dannes rykende-svovelsyre (såkalt Oleum). Denne rykende-svovelsyren fortynnes deretter med vann til 98% konsentrert svovelsyre. Hvis svoveltrioksid ledes direkte inn i vann, vil det produseres for mye varme ([[eksoterm]] reaksjon).<br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Svovelsyrling]]<br />
* [[Svoveldioksid]]<br />
* [[Svoveldioksid - helseeffekter]]<br />
<br />
{{Sulfater}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Syrer]]<br />
[[Kategori:Hydrogenforbindelser]]<br />
[[Kategori:Sulfater]]</div>80.208.64.176