nb>CommonsDelinker: Erstatter Kashgar-apakh-hoja-d04.jpg med Afaq_Khoja_Mausoleum_in_Kashgar,_11_October_2005.jpg, forespurt av CommonsDelinker: File renamed: [[:c:COM:FR

2026-03-24T23:50:23Z

Erstatter Kashgar-apakh-hoja-d04.jpg med Afaq_Khoja_Mausoleum_in_Kashgar,_11_October_2005.jpg, forespurt av CommonsDelinker: File renamed: [[:c:COM:FR

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 23:50
Linje 35:		Linje 35:

	=== Andre reise til Persia ===		=== Andre reise til Persia ===
	[[Fil:Kashgar~~-apakh-hoja-d04~~.jpg\|thumb\|I [[Kashgar (Kashgar)\|Kashgar]] i vestre [[Kina]] ligger dette [[mausoleum]] over [[Abakh Khoja]] fra 1600-tallet. Hedin vendte flere ganger tilbake til Kashgar.]]		[[Fil:Afaq Khoja Mausoleum in Kashgar, 11 October 2005.jpg\|thumb\|I [[Kashgar (Kashgar)\|Kashgar]] i vestre [[Kina]] ligger dette [[mausoleum]] over [[Abakh Khoja]] fra 1600-tallet. Hedin vendte flere ganger tilbake til Kashgar.]]
	Etter hjemkomsten til Stockholm begynte Hedin ved [[Stockholms högskola]] med [[geologi]] og [[geografi]] som hovedemne og tok i desember 1888 fil.cand-eksamen. På høsten 1889 begynte han å studere geologi ved [[Humboldt-Universität zu Berlin\|Friedrich Wilhelm-universitet]] i [[Berlin]] under ledelse av professor [[Ferdinand von Richthofen]] som selv hadde reist omkring i Kina.		Etter hjemkomsten til Stockholm begynte Hedin ved [[Stockholms högskola]] med [[geologi]] og [[geografi]] som hovedemne og tok i desember 1888 fil.cand-eksamen. På høsten 1889 begynte han å studere geologi ved [[Humboldt-Universität zu Berlin\|Friedrich Wilhelm-universitet]] i [[Berlin]] under ledelse av professor [[Ferdinand von Richthofen]] som selv hadde reist omkring i Kina.

nb>Anne-Sophie Ofrim på 26. mai 2025 kl. 13:29

2025-05-26T13:29:29Z

Ny side

{{infoboks forsker}}
[[File:1935-Hedin-Sven.jpg|thumb|Sven Hedin (1865–1952) i 1935. Den svenske oppdagelsereisende foretok flere store reiser gjennom Sentral-Asia fra 1893 til 1937. {{Byline|Farina-Archiv, Köln}}]]
'''Sven Anders Hedin''' (1865–1952) var en [[Sverige|svensk]] [[geograf]], [[oppdagelsesreisende]] og [[forfatter]].

På tre lange ekspedisjoner mellom 1893 og 1909 kartla Hedin store landområder i [[Tibet]] og øvrige [[Sentral-Asia]] som før dette hadde vært hvite flekker på europeiske kart, og løste gåten med [[Lop Nor]]-sjøen. Bare i Tibet kartla han 170 000 kvadratkilometer, ved hjelp av et system der avstandsbedømmelsen delvis bygde på [[Baktriakamel|kamelenes]] gjennomsnittlige skrittlengde. Hans kart viste seg senere å være temmelig gode.<ref>I en undersøkelse som ble gjort av professor Karl D.P. Rosén i [[1918]] var feilene i avstand normalt høyst 2 prosent. (''I Sven Hedins spår'', Lasse Berg och Stig Holmqvist, side 141)</ref>

Hedin var ivrig [[Militærvesen|forsvarsvenn]], kjempet bittert mot Norges standpunkt under unionskampene 1905 og var [[Fridtjof Nansen]]s viktigste motstander under pressekampanjen i verdenspressen etter [[unionsoppløsningen]].<ref name="snl" /> Under [[første verdenskrig]] inntok han et ytterliggående [[Det tyske keiserriket|tyskvennlig]] standpunkt og besøkte de tyske frontene i krigen.<ref name="snl" /> Han stilte seg seinere positivt til [[nasjonalsosialismen]] og drev en sterk propaganda for [[Hitler-Tyskland]] også under [[andre verdenskrig]].<ref name="snl">[https://snl.no/Sven_Anders_Hedin ''Store norske lekiskon'' om Sven Hedin]</ref>

== Biografi ==
Sven Hedin ble født i Stockholm, der hans far Abraham Ludvig Hedin var byarkitekt. Moren het Anna Berlin. Lenger tilbake nedstammet han fra en [[rabbi]].<ref>http://www.scribd.com/doc/6005306/Appointment-in-Berlin (s. 43)</ref> Slekten Hedin er kjent fra midten av 1600-tallet. Slektens stamfar bodde på småstedet Hidingsta i Norrbyås sogn, 1,5 mil sør for [[Örebro]]. Hans sønn Lars tok etternavnet Hedin etter stedet. Lars Hedin arbeidet som skatteoppkrever (kronouppbördsman). Sven Hedins farfar Sven Anders Hedin var kanselliråd, og farfars far Sven Hedin (1750-1821) hofflege (hoffmedicus). Hans søster [[Alma Hedin]], en kjent filantrop som mottok [[Illis Quorum]],<ref>http://carlotta.gotlib.goteborg.se/pls/carlotta/VisaPerson?pin_perMasidn=502988{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> var tidvis hans sekretær.

Hedin ble adlet den 1. juli 1902,<ref>''1897 års män i ord och bild 1897-1947: en [[bokfilm]] 1897-1947 och ett biografiskt lexikon'', red. fil.dr. H. Granvik, museumsintendent Nils Olsson, Carl Wahlstedt, K G Lindeström, Svenska Kulturförlaget, Stenström & Bartelson, Malmö 1947 s. 46</ref> men beholdt sitt borgerlige navn. Han var den siste som ble adlet av den svenske kongen.

I månedene før [[unionsoppløsningen]] markerte Hedin seg som en motstander av norsk løsrivelse gjennom en serie debattinnlegg mot [[Fridtjof Nansen]] i den britiske avisen [[The Times|''The Times'']].<ref>The Times, Saturday, Apr 01, 1905; pg. 12; Issue 37670; col C The Swedish-Norwegian Conflict. SVEN HEDIN</ref>

Sven Hedin var etter sin siste ekspedisjon i 1935 og fram til sin død bosatt i Norr Mälarstrand 66, Stockholm, der han disponerte en leilighet fra 1931. Leilighetseieren lot dekorere to av portens vegger med kart over Asia. Kartene var i farger og [[relieff]].

Hedin er begravd på [[Adolf Fredriks kyrka|Adolf Fredriks kirkegård]] i Stockholm.

== Reiser og ekspedisjoner ==
[[Fil:Exploring expeditions of Sven Hedin 1886-1935.jpg|thumb|400px|Sven Hedins ekspedisjoner gjennom Asia dekket mange tusen mil på ukjente veier.]]
I femtenårsalderen så Hedin [[Adolf Erik Nordenskiöld]]s og [[Vegaekspedisjonen]]s hjemkomst i triumf til Stockholm etter sin ferd gjennom [[Nordøstpassasjen]]. Hedin ble dypt betatt av inntrykkene da tusentalls mennesker hilste polarforskeren Nordenskiölds fartøy «Vega» og dets besetning velkommen til Stockholm. Det var denne begivenhet som fikk Sven Hedin til å bestemme seg for å bli oppdagelsesreisende.

=== Første reise i Persia ===
[[Fil:Sven Hedin in McClure's Magazine December 1897.jpg|thumb|Sven Hedin 1897]]
I mai 1885 tok Hedin studenteksamen fra [[Beskowska skolan]] i Stockholm. Han var da blitt tilbudt å arbeide som «informatør» i [[Baku]] for en svensk gutt hvis far var ingeniør for brødrene [[Ludvig Nobel|Ludvig]] og [[Robert Nobel]]. I august la han ut på ferden dit via [[Helsingfors]] og [[St. Petersburg]], med tog til [[Vladikavkaz]], deretter til [[hest]] til [[Tbilisi]] og så det siste stykket til Baku ved [[Kaspihavet]].

I Baku begynte Hedin å studere asiatiske språk. [[Tysk]] og [[engelsk]] hadde han lært seg før, men nå lærte han seg [[persisk]] og [[tatarisk]]. Senere i livet lærte han seg også [[kirgisisk]], [[mongolsk]] og [[tibetansk]], og kunne også forstå så noenlunde [[kinesisk]].

I perioden i Baku planla han sammen med vennen Baki Khanov å reise rundt i [[Persia]]. I april 1886 forlot de Baku med båt til Persias nordkyst og red over [[Elburzfjellene]] til [[Teheran]]. Der oppsøkte de sjahens svenske hofftannlege doktor Hybenett og overleverte fire flasker [[punch]], og doktoren gav dem introduksjonsbrev. I Teheran ble Baki syk og Hedin måtte fortsette reisen alene. Hedin red sørover mot [[Isfahan]] og så til [[Shiraz]]. 29 dager etter avreisen fra Teheran red han inn i Bushir ved [[Persiagulfen]], en strekning på 50 mil.

I Bushir hadde Hedin ingen penger igjen og oppsøkte da den rike kjøpmannen Aga Muhammed Hassan. Da kjøpmannen forstod at Hedin var landsmann av [[Karl XII]] som hadde vært gjest hos tyrkerne, ble Hedin kjøpmannens hedersgjest en tid, og fikk også en slant til reisen hjem.

Hedin kom etterhvert til [[Konstantinopel]] der han møtte avismannen [[Carl Gustaf Otto Kristian Wrangel|C.G. Wrangel]] på gaten. Hedin fortalte at han ville skrive en bok om sin persiske reise og Wrangel skrev et anbefalelsesbrev til forleggeren [[Karl Otto Bonnier]]. Bonnier var interessert, og høsten 1887 gav forlaget ut Hedins første bok, ''Genom Persien, Mesopotamien och Kaukasien''.

=== Andre reise til Persia ===
[[Fil:Kashgar-apakh-hoja-d04.jpg|thumb|I [[Kashgar (Kashgar)|Kashgar]] i vestre [[Kina]] ligger dette [[mausoleum]] over [[Abakh Khoja]] fra 1600-tallet. Hedin vendte flere ganger tilbake til Kashgar.]]
Etter hjemkomsten til Stockholm begynte Hedin ved [[Stockholms högskola]] med [[geologi]] og [[geografi]] som hovedemne og tok i desember 1888 fil.cand-eksamen. På høsten 1889 begynte han å studere geologi ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|Friedrich Wilhelm-universitet]] i [[Berlin]] under ledelse av professor [[Ferdinand von Richthofen]] som selv hadde reist omkring i Kina.

I april 1890 ble en delegasjon sendt av sted til [[sjah]]en av Persia [[Nasr-ed-Din]] for å overlevere [[serafimerordenen]] til ham. Med sine kunnskaper i persisk fikk Hedin fungere som tolk. Da resten av delegasjonen dro hjem, ble Hedin igjen som gjest hos doktor Hybenett og fikk anledning til å være med da sjahen med et følge på 1 200 personer reiste på utflukt opp i fjellene. Hedin besteg også Persias høyeste fjell [[Kuh-e Damavand]].

I september 1890 forlot han Teheran og red karavaneveien mot [[Mashhad]] i [[Khorasan]], [[Ashkhabad]], [[Bokhara]], [[Samarkand]] og nådde [[Kashgar (Kashgar)|Kashgar]] i [[Kina]]. Der ble han venn med den russiske generalkonsulen Petrovskij som ble hans vert og rådgiver. Hedin skulle flere ganger vende tilbake til Kashgar og benytte byen som base i fremtidige ekspedisjoner.

I mars 1891 var han tilbake igjen i Stockholm. Raskt skrev skrev han ''Konung Oscars beskickning till shahen av Persien'' (publisert høsten 1891) og ''Genom Khorasan och Turkistan'' (publisert høsten 1892). For å tjene penger holdt Hedin forelesninger og skrev artikler for både svenske og utenlandske aviser. I april 1892 reiste han til Berlin for å følge Richthofens forelesninger og siden til [[Halle an der Saale|Halle]] der han skrev sin doktorgradsavhandling om sin reise til Demavand, ''Der Demavend nach eigener Beobachtung''.

=== Første sentralasiatiske ekspedisjon ===
[[Fil:Taklamakan-d45.jpg|thumb|[[Taklamakan]]ørkenen, der Sven Hedin var nær ved å omkomme på sin første ekspedisjon.]]
Mellom 1893 og 1897 reiste Sven Hedin gjennom blant annet [[Pamir]], [[Tarimbekkenet]] med [[Taklamakan]]ørkenen og det nordlige [[Tibet]]. Av den tilbakelagde strekningen på 26 000 km kartla han 10 498 km, hvorav 3 500 km tidigere ikke var blitt utforsket av noen vestlig [[forskningsreise]]nde.

Han fant i 1895, på ferden over [[Taklamakan]], ruinene etter [[Danda Oilik]], en by som hadde sunket ned i sanden. Veggmalerier derfra viste [[india|indiske]], [[hellas|greske]] og persiske impulser. Det var bare så vidt han kom fra den reisen med livet i behold på grunn av at vannmangel. To ledsagere og syv kameler døde. Den dramatiske reisen er blitt legendarisk. (I den berømte forskningsreisenes spor gjennomførte tibetkjenneren [[Bruno Baumann]] våren 2000 en reise gjennom ørkenen og holdt selv på å gå under.)

I Taklamakan finnes det noen saltsjøer. Den mest kjente er [[Lop Nor]], ''den vandrende sjøen'', som fikk sitt vann fra elven [[Tarim (elv)|Tarim]]. Den tørket ut i 1972 og dannet en saltørken. Uttørkingen har bevist at Hedins teorier om sjøens vandring mellom to leier var riktig.

=== Andre sentralasiatiske ekspedisjon ===
[[File:Hedin in Tibet.jpg|thumb|Sven Hedin (til høyre) på kamel i Sentral-Asia rundt 1900.]]
Fra 1899 til 1902 fulgte nok en ekspedisjon i Sentral-Asia. Den førte gjennom [[Tarimbekkenet]], gjennom Tibet og [[Kashmir]] til [[Calcutta]]. Hedin reiste langs elvene [[Jarkent-darja]], [[Tarim (elv)|Tarim]] og [[Kontsche-darja]], og fant det tørre elveleiet til [[Kum-darja]] og det uttørkede [[Lop Nor]]. I nærheten av Lop Nor oppdaget han ruinene etter den 340 x 310 m store, muromkransede gamle kongeby og senere kinesiske garnisonsby [[Loulan]] med den kinesiske militærkommandantens teglsteinshus, en [[stupa]] og 19 boliger av [[Poppelslekten|poppel]]tre. Dessuten fant han et trehjul som stammet fra hestetrukne kjerrer (kalt ''arabas''), og noen hundre skriftdokumenter av tre, papir og silke i [[Kharoshthiskrift]]. De gav informasjoner om byen Loulans historie; byen hadde ligget ved bredden av Lop Nor, men ble forlatt i [[330]] ettersom sjøen tørket inn og drikkevannet dermed forsvant.

På reisene i 1900 og 1901 i Tibet forsøkte Sven Hedin forgjeves å komme til den for europeere forbudte by [[Lhasa]]. Via [[Leh]] i [[Ladakh]] og via Kashmir kom han seg til [[India]] og reiste der via [[Lahore]], [[Delhi]], [[Agra (by i India)|Agra]], [[Lucknow]] og [[Benares]] til Calcutta, og besøkte der [[George Nathaniel Curzon]], den engelske [[Generalguvernører og visekonger av India|visekongen av India]].

Blant denne ekspedisjonens frukter var 1 149 kartblader der Sven Hedin presenterte nyoppdagede områder. Han beskrev i 1903 som førstemann de såkalte [[Yardang]]s i ørkenen ved Lop Nor.

=== Tredje sentralasiatiske ekspedisjon ===
Årene 1905–1908 utforsket han [[Iran|Persias]] ørkener, [[Tibet]]s vestlige høyland, og [[Transhimalaya]], som deretter en kort stund ble kalt ''Hedinfjellene''. Han besøkte den niende [[Panchen Lama]] i klosterbyen ''Taschi Lhumpo'' (= ''Taschilunpo'' eller [[Zhaxilhünbo]]) i [[Xigazê (by)|Xigazê]]. Sven Hedin var den første europeer som trengte inn i Kailashregionen til den hellige innsjøen [[Manasarovar]] og det hellige fjell [[Kailasha]], verdens midtpunkt i buddhistisk og hinduistisk mytologi. Ekspedisjonens viktigste hensikt var å lete etter kilden til elvene [[Indus]]' og [[Brahmaputra]], og Hedin fant dem begge. Fra India reiste han med skip via [[Japan]] hjem til Stockholm.

Fra denne ekspedisjonen tok han med seg en samling av steinprøver som geologisk materiale. De ble overlatt til '' Bayerischer Staatssammlung für Paläontologie und Geologie'' i [[Universitetet i München]]. [[Sedimentær bergart|Sedimentstein]]er som [[breksje]]r, [[Konglomerat (geologi)|konglomerater]], [[kalkstein]]er og [[leirskifer]] samt [[vulkansk bergart|vulkanske steiner]] og [[granitt]]er, dokumenterer det geologiske mangfold i de områder som Sven Hedin besøkte på denne ekspedisjonen.

=== Biltur i Mongolia ===
I 1923 kom Sven Hedin via [[USA]], der han besøkte [[Grand Canyon]], og via [[Japan]], til [[Beijing]]. På grunn av den kinesiske [[krigsherrer]]s stadige kriger måtte han avlyse sin planlagte ekspedisjon til [[Xinjiang|Sinkiang]]. I stedet reiste han med en kjentmann og landsmann, kjøpmannen hertug ''Frans August Larson'' (også kalt ''Hertugen av Mongolia'') i november og desember i en [[Dodge]] fra Beijing gjennom Mongolia, til [[Ulaanbaatar|Ulan Bator]] til ''Verkhne-Udinks''. Derfra tok han [[den transsibirske jernbane]] videre til [[Moskva]].

=== Fjerde sentralasiatiske ekspedisjon ===
Sven Hedin ledet fra 1927 til 1935 [[den internasjonale kinesisk-svenske ekspedisjon]], som undersøkte de meteorologiske, topografiske og prehistoriske forhold i [[Mongolia]], [[Gobi]] og [[Xinjiang|Sinkiang]].

Sven Hedin betegnet det som ''det vandrende universitet''. De deltagende vitenskapsfolk arbeidet nesten uavhengig av hverandre mens Sven Hedin som en manager forhandlet med stedlige myndigheter, traff beslutninger, organiserte alle nødvendigheter, fremskaffet penger og kartla de tilbakelagte strekninger. Han gav arkeologer, astronomer, botanikere, geografer, geologer, meteorologer og zoologer fra Sverige, Tyskland og Kina sjansen til å delta på ekspedisjonen og bedrive forskning innen sine spesialfelter.

[[Fil:Lettercover with stamps of the Sino-Swedish Expedition in China 1927-1933.jpg|thumb|Brevomslag av et brev fra Sven Hedin til hans søster Alma med kinesiske frimerker som var blitt utgitt i anledning av den sino-kinesiske forskningsekspedisjon.]]
I [[Nanjing]] traff han [[Chiang Kai-shek]], som ble en av ekspedisjonens støttespillere. Den kinesisk-svenske ekspedisjon ble verdiget med en kinesisk frimerkeserie (''Michel-Katalog Mittel- und Ostasien: China Nr. 246–249'') i et opplag på 25 000 eksemplarer. De fire frimerkene viser kameler ved en leir med ekspedisjonens vimpel, og med påskrift i [[kinesisk skrift]] og på [[latin]] som oversatt betyr henholdsvis «Det blomstrende Midtens Rikes postvesen» og «Vitenskapelig ekspedisjon i Kinas nordvestlige provins 1927–1933». Forbildet for frimerkene var maleriet ''Nomader i ørkenen'' i [[Palassmuseet]] i Beijing. Av de 25 000 settene ble 4 000 solgt på det åpne marked, mens 21 500 forble i ekspedisjonens besittelse. Sven Hedin benyttet dem etterhvert til å spe på finanieringen av ekspedisjonen ved å selge dem til fem dollar per frimerke.

Første del av ekspedisjonen førte i årene fra 1927 til 1932 fra Beijing via [[Baotou]] til Mongolia, inn i [[Gobi]]ørkenen og gjennom Xinjiang til [[Ürümqi]] og til de nordlige og østlige deler av [[Tarimbekkenet]]. Ekspedisjonen gav rikt vitenskapelig utbytte, som det tok mange årtier å systematisere, offentliggjøre og kommentere skikkelig. For stor økonomisk betydning for Kina ble funnsteder for [[malm]]er, [[jern]], [[mangan]], [[råolje|olje]], [[kull]] og [[gull]]. Som anerkjennelse overrakte det tyske ''[[Gesellschaft für Erdkunde|Gesellschaft für Erdkunde zu Berlin]]'' i 1933 sin ''Ferdinand-von-Richthofen-Medaille''; samme æresbevisning ble også tildelt [[Erich von Drygalski]] for Gauss-ekspedisjonen i Antarktis, og [[Alfred Philippson]] for hans Egeis-forskning.

Fra slutten av 1933 til 1934 gjennomførte Hedin på [[Kuomintang]]-regjeringens oppdrag en kinesisk ekspedisjon for å utrede irrigasjonstiltak og utvikle planer og kart for to bilveier langs Silkeveien fra Beijing til Xinjiang. Etter hans planer ble det senere bygd store irrigasjonsanlegg, bosetninger og veier langs silkeveien fra Beijing til [[Kashgar (Xinjiang)|Kashgar]], slik at det er mulig å kjøre helt utenom Tarimbekkenet.

Et tema i Sentral-Asias geografi som opptok Hedin intenst i årtier, var den av ham så kalte ''vandrende innsjø'', [[Lop Nor]]. I mai 1934 begynte han på sin elveekspedisjon til denne innsjøen. Han dro i to måneder med båt på elvene [[Kontsche-darja]] og [[Kum-Darja]] ned til Lop Nor, som fra 1921 igjen var fylt med vann. Etter at innsjøen var inntørket igjen i 1971, ble det mulig for [[Folkerepublikken Kina]] ved hjelp av det veinettet som Hedin hadde lagt opp til å anlegge det kinesiske testområde for atomvåpen i Lop Nor.

For tilbakereisen valgte Sven Hedin [[Silkeveien]]s sørlige rute via [[Hotan]] (= Chotan = Khotan) til [[Xi'an]], dit ekspedisjonen ankom 7. februar 1935. Han reiste videre til Beijing til president Lin Sen og til Nanjing til Chiang Kai-shek. Han feiret sin 70-årsdag den 19. februar 1935 i nærvær av 250 medlemmer av [[Kuomintang]]-regjeringen, som han opplyste om sin kinesisk-svenske ekspedisjons oppdagelser. Samme dag overrakte den kinesiske regjering ham ''den briljante Jadeorden av 2. klasse''.

Mot slutten av ekspedisjonen befant Sven Hedin seg i en vanskelig finansiell situasjon. Han skyldte store beløp til ''Deutsch-Asiatischer Bank'' i Beijing. Han nedbetalte gjelden med de honorarer han mottok for sine bøker og foredrag. I månedene etter sin hjemkomst holdt han 111 foredrag i 91 tyske byer, og dessuten 19 i nabolandene. På fem måneder tilbakela han strekninger som tilsvarte [[ekvator]]s lengde; 23 000 kilometer med tog og 17 000 kilometer med bil. Den 14. april 1935 traff han [[Adolf Hitler]] i [[Berlin]].

== Forhold til Tyskland og nazismen ==

[[File:Hedin och Hitler.jpg|thumb|Sven Hedin hilser på den tyske diktatoren [[Adolf Hitler]] under [[Sommer-OL 1936|De olympiske sommerleker i Berlin 1936]].]]
[[Fil:Residence of Sven Hedin 1935 - 1952 in Stockholm Norr Maelarstrand 66.jpg|thumb|Norr Mälarstrand 66 i Stockholm, Hedins siste bolig.]]

Sven Hedin var sannsynligvis den best kjente svenske i vitenskapskretser. I en tid da Asia fremdeles kunne tilby uoppdagede flekker, reiste Hedin i [[Gobiørkenen]] på kamel og kartla deler av den. Han utforsket også ørkenen [[Taklamakan]] vest i [[Qing-dynastiet|Qing-Kina]] mellom 1895 og 1899.

I Sverige hvilte det etter [[annen verdenskrig]] en skygge over navnet hans i forbindelse med anklager om [[nazisme|nazisympatier]]. Sveriges erkebiskop [[Erling Eidem]] visste hva som foregikk i [[tilintetgjørelsesleir]]e som [[Konsentrasjonsleiren Belzec|Belzec]], og bad Hedin snakke med [[Hitler]]. Hedin svarte:

:''«Hitler og hans menn betrakter [[jødene]] og deres nærmeste etterkommere i blandingsekteskap som [[vampyr]]er og parasitter (...) Uten på noen måte å slutte meg til det nasjonalsosialistiske verdenssynet, må jeg likevel anse disse bekymringene og anklagene for å være fullt berettigede.»<ref>Staffan Thorsell: ''Mein lieber Reichskanzler!'', forlaget Versal, Oslo 2007, ISBN 978-82-8188-020-7</ref>''

== Svenska Akademien ==
Hedin ble innvalgt som medlem av [[Svenska Akademien]] 22. mai 1913 og tok sete på stol nummer 6 etter [[Hans Hildebrand]] den 20. desember samme år.<ref name="SA-Ledamotsregister">{{Kilde www|url =http://www.svenskaakademien.se/svenska-akademien/ledamotsregister/hedin-sven |tittel = Ledamotsregister: Hedin, Sven|besøksdato = 2016-08-17 |utgiver = Svenska Akademien}}</ref>

== Utvalgte verker av Sven Hedin ==
* ''Genom Persien, Mesopotamien och Kaukasien: reseminnen'', 1887
* ''Genom Khorasan och Turkestan: minnen från en resa i Centralasien 1890 och 1891'', 1892-93
* ''En färd genom Asien'' 1-2, 1898
* ''Asien – Tusen mil på okända vägar'' 1-2, 1903
* ''Öfver land till Indien'' 1-2
* ''Scientific results of a journey in Central Asia 1899-1902'', 1-7, 1904-07
* ''Transhimalaya: upptäckter och äfventyr i Tibet'' 1-3, 1909-12
* ''Från pol till pol'' 1-2, 1911
* ''Fronten i väster'', 1915
* ''Kriget mot Ryssland'', 1915
* ''Ein Volk in Waffen : den deutschen Soldaten gewidmet'', 1915
* ''Southern Tibet: discoveries in former times compared with my own researches in 1906-1908'', 1-12, 1915-22
* ''Till Jerusalem'', 1917
* ''En levnadsteckning'', 1920
* ''Jehol – Kejsarstaden'', 1931
* ''Erövringståg i Tibet'', 1934
* ''Stora hästens flykt'', 1935
* ''Tyskland – 60 år'', 1939
* ''Chiang Kai-Shek: marskalk av Kina'', 1939
* ''Mitt liv som upptäcktsresande'', 1-4, 1940
* ''Det kämpande Tyskland (under medverkan av Sven Hedin)'', 1941
* ''History of the expedition in Asia 1927-1935'', 1-4, 1943-45
* ''Utan uppdrag i Berlin'', 1949
* ''Mina hundar i Asien'', 1952

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
{{Svenska Akademien stol 6}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|vitenskap|Sverige}}
{{STANDARDSORTERING:Hedin, Sven}}
[[Kategori:Svenske forfattere]]
[[Kategori:Svenske forskere]]
[[Kategori:Geografer]]
[[Kategori:Iranister]]
[[Kategori:Tibetologer]]
[[Kategori:Iranistikk]]
[[Kategori:Personer knyttet til Silkeveien]]
[[Kategori:Alumni fra Humboldt-Universität zu Berlin]]
[[Kategori:Medlemmer av Svenska Akademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Personer fra Stockholm]]

Sven Hedin - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>CommonsDelinker: Erstatter Kashgar-apakh-hoja-d04.jpg med Afaq_Khoja_Mausoleum_in_Kashgar,_11_October_2005.jpg, forespurt av CommonsDelinker: File renamed: [[:c:COM:FR

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Anne-Sophie Ofrim på 26. mai 2025 kl. 13:29

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 17:58
(Ingen forskjell)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2026 kl. 17:25
(Ingen forskjell)