Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T05:17:32Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 05:17
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-13T18:47:25Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

{{Infoboks biografi
| navn = Suzannah Ibsen
| bilde = Portrett av Suzannah Ibsen - no-nb digifoto 20150709 00002 bldsa ib1b1003.jpg
| bildetekst = {{Byline|J. Leeb}}
| fsted = [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy i Møre og Romsdal]]
| fødselsnavn = Suzannah Daae Thoresen
| dsted = [[Kristiania]]
| ektefelle = [[Henrik Ibsen]]
| beskjeftigelse =
}}
'''Suzannah Ibsen''' (født '''Suzannah Daae Thoresen'''; 1836–1914) var gift med [[Henrik Ibsen]] fra 1858 til hans død i 1906. Sammen fikk de sønnen [[Sigurd Ibsen]], som blant annet var [[Norges statsminister i Stockholm]] fra 1903 til 1905.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sigurd Ibsen|url=https://snl.no/Sigurd_Ibsen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-03-07|besøksdato=2024-05-29|språk=no|fornavn=Terje I.|etternavn=Leiren}}</ref>

== Familiebakgrunn ==
Suzannah Daae Thoresen ble født [[26. juni]] [[1836]] i [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy i Møre og Romsdal]]. Hennes foreldre var sokneprest [[Hans Conrad Thoresen]] (1802–1858) og hans andre hustru Sara Margrethe [[Daae]] (6. april 1806–10. mai 1841) datter av presten [[Johan Christopher Haar Daae]]. Moren Sara ble født i [[Norddal]] der faren var sogneprest. Hun var søskenbarn av embetsmann og politiker [[Ludvig Daae (1829–1893)]] som overtok [[Solnør]] etter sin far. Den unge [[Ivar Aasen]] var hos prosten Thoresen i Herøy i 2 år og reiste til Solnør for å bli huslærer for Suzannahs søskenbarn året før Suzannah ble født. Moren døde i barselseng og farens ugifte søster Marie Susanne Daae (1794-1871) fungerte da som mor for de fem morløse barna og styrte huset på prestegården.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091606045|tittel=Stamtavle over familien Daae i Norge|forfatter=Daae, Aagaat|forlag=F. Bruns boghandel|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1917}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ivar Aasen|url=https://snl.no/Ivar_Aasen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-06-24|språk=no|fornavn=Tove|etternavn=Bull}}</ref> Faren giftet seg med familiens [[dansk]]e guvernante, [[Magdalene Thoresen]] (1819–1903). Suzannahs tante Marie Susanne forlot da Herøy og slo seg ned hos broren og nevøen på Solnør.<ref name=":0" />

Hennes kusine Margrete Giørwel Daae var mor til [[Dikken Zwilgmeyer]] (1853-1913) og [[Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855)|Ludvig Daae Zwilgmeyer]] (1855-1910).<ref name="stamtavle">Aagaat Daae: ''Stamtavle over familien Daae i Norge''. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.</ref><ref>[https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/ibsen.html Kona til Ibsen påverka Ibsens drama] Apollon (Forskningsmagasinet [[UiO]]), 1. oktober 2007.</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Dikken Zwilgmeyer|url=https://nbl.snl.no/Dikken_Zwilgmeyer|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2022-06-29|besøksdato=2024-05-29|språk=no|fornavn=Bent|etternavn=Kvalvik}}</ref> Da familien Zwilgmeyer flyttet til Kristiania var Suzannah Ibsen og Ivar Aasen hyppige gjester og husvenner.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062705105|tittel=Protest, desillusjonering, resignasjon|forfatter=Hareide, Jorunn|forlag=Aschehoug|isbn=8203108318|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1982}}</ref>

Familien flyttet til Bergen hvor Hans Conrad Thoresen ble prost i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]. Suzannah Ibsens stemor ble senere en berømt forfatter.

Suzannah Ibsen døde [[3. april]] [[1914]] i Kristiania.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Suzannah Daae Ibsen|url=https://snl.no/Suzannah_Daae_Ibsen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-10-20|besøksdato=2024-05-29|språk=no|fornavn=Vigdis|etternavn=Ystad}}</ref>

== Ibsen-familien ==
Etter suksessen med [[Gildet paa Solhoug]] ble Henrik Ibsen invitert til prostefruens litterære [[Salong (samling)|salong]] i Bergen, og det var da han først møtte og ble forelsket i husets datter, 19år gamle Suzannah. Henrik Ibsen var på denne tid [[Regissør|sceneinstruktør]] ved [[Det norske Theater]] i [[Bergen]], (i det samme [[Komediehuset på Engen]] som senere huset [[Den Nationale Scene]]. Suzannah var glad i å lese og Thorsen-familien hadde et omfattende bibliotek.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070606008|tittel=Henrik Ibsen|forfatter=Figueiredo, Ivo de|forlag=Aschehoug|isbn=8252562760|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=2006}}</ref>

Henrik Ibsen ble første gang invitert hjem til Thoresen-familien i Bergen i januar [[1856]] og de ble gift [[18. juni]] [[1858]] få dager etter at hennes far ble begravet.<ref>[http://ibsen.uio.no/REGINFO_peSuI.xhtml Henrik Ibsens skrifter: Suzannah], [[UiO]], lest 15. april 2014.</ref> Deres eneste barn, [[Sigurd Ibsen]], ble født [[23. desember]] [[1859]]. [[Karoline Bjørnson]] fortalte senere [[Francis Bull]] at det i Kristiania i [[1860]] ble gjengitt med forferdelse at Suzannah kort etter [[fødsel]]en hadde sagt til sin mann: «Nå vil jeg ikke ha flere barn.» Det ble dengang oppfattet som den rene ugudelighet.<ref>Francis Bull: ''Tradisjoner og minner'' (s. 204), forlaget Gyldendal, Oslo 1945</ref> Sigurd Ibsen giftet seg med Karoline og Bjørnstjernes datter [[Bergliot Ibsen|Bergliot]]. [[Tancred Ibsen]] var hennes barnebarn.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sigurd Ibsen|url=https://snl.no/Sigurd_Ibsen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-03-07|besøksdato=2024-05-29|språk=no|fornavn=Terje I.|etternavn=Leiren}}</ref>

== Virke ==
Hun har vært beskrevet som sin manns litterære konsulent, og skal dessuten ha tjent som inspirasjon for mange av de sterke og ubøyelige kvinneskikkelser som er å finne i hans forfatterskap.{{tr}} I 1858 oversatte hun Gustav Freytags ''Graf Waldemar'' til norsk for å hjelpe [[Kristiania norske Theater]], hvor ektemannen den gang slet i motvind som kunstnerisk direktør. Stykket ble spilt tre ganger, 25., 27. og 29. september 1861.

Parets oldebarn, [[Jon Bille]], fortalte til [[Johannes Møllehave]]s kone at hans oldefar først skrev en versjon av ''[[Et dukkehjem]]'' hvor Nora blir hos Helmer. Suzannah var uenig i at Nora kunne bli i et så sørgelig ekteskap, og ropte: «Nora går!» Ibsen ropte: «Nora blir!» Etter to uker på dette viset ropte Suzannah: «Enten går Nora, eller så går JEG!» Ibsen kjente sin kone og valgte versjonen der Nora går. Da ble iallfall Suzannah i ''sitt'' ekteskap. Og versjonen der Nora blir, kom i bruk i [[Tyskland]], der man ikke ville godta at en gift kone forlot sine barn.<ref>Johannes Møllehave: ''Replikker og pointer'' (s. 95), forlaget Lindhardt og Ringhof, 1984, ISBN 87-7560-679-8</ref>

Henrik Ibsen kalte gjerne sin hustru for «Ørnen», en forklaring på kjælenavnet kan trolig leses ut av en passus i det historiske dramaet ''[[Hærmændene paa Helgeland]]'' (1858):
{{Sitat|Hm, sæt en Ørn i Bur og den vil bide i Stængerne
* enten de saa ere af Jern eller Guld.|''[[Hærmændene paa Helgeland]]'', 2. akt, 1. scene.}}

Som en takk til Suzannah for alt hva hun hadde betydd for hans dramatiske arbeider, forfattet Henrik Ibsen diktet ''Tak'' (1871), som hvis det leses baklengs, blir «Kat». Tittelen skal henspille til hennes andre klengenavn, «katten»:
{{Sitat|Hendes sorg var de vånder, 
som knudred min sti, - 
hendes lykke de ånder, 
som bar mig forbi.

Hendes hjem er her ude 
på frihedens hav, 
hvor digterens skude 
kan spejle sig af.

Hendes slægt er de skiftende 
skikkelsers rad, 
som skrider med viftende 
flag i mit kvad.

Hendes mål er at tænde 
mit syn i glød, 
så ingen fik kende, 
hvo hjælpen bød.

Og just for hun venter 
ej tak engang, 
jeg digter og prenter 
en takkens sang.|}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Eva Braathen Dahr]]: ''Fruen fra Bergen''.
* [[Erik Henning Edvardsen]]: «Ibsen får et anfall av [[Tyfoidfeber|nervefeber]]» (s. 61-65) og «Blant sjøfolk og loser i Gamlebyen» (s. 65–68). ''Ibsens Christiania''. N.W. Damm & Søn. Oslo 2003. ISBN 82-496-0657-4.
* [[Astrid Sæther]]: ''Suzannah – fru Ibsen''. Gyldendal 2008. ISBN 978-82-05-35366-4.

{{Ibsens familie}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ibsen, Suzannah}}
[[Kategori:Henrik Ibsen]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Herøy kommune i Møre og Romsdal]]

Suzannah Ibsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur