Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-07-30T05:24:08Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2026 kl. 05:24
(Ingen forskjell)

nb>Redaktor GLAM: Higher resolution version of image

2025-10-20T14:49:31Z

Higher resolution version of image

Ny side

[[Fil:Chudów 2006 - Bitwa 01.JPG|thumb|Struthette eller kragehette, men lang «svans» for menn, var et tidstypisk plagg i [[middelalderen]]. Bildet viser en rekonstruert [[:Kategori:Klesdrakt i middelalderen|middelalderdrakt]] på en polsk festival 2006.]]
[[File:Pieter Bruegel d. Ä. 035.jpg|thumb|[[Pieter Brueghel den eldre]]s maleri «[[Misantrop]]en» fra ca. 1568 viser en gammel mann iført gammeldags [[kappe (plagg)|kappe]] og struthette.]]
'''Struthette''',<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112808145 Søkbar digitalkopi av Henny harald Hansen: ''Våre klær gjennom tidene'' (utgitt 1955), side 123]</ref>, også kalt '''[[chaperon (hodeplagg)|chaperon]]'''<ref name="NAOB chaperon">[https://www.naob.no/ordbok/chaperon Det Norske Akademis ordbok om «chaperon»]</ref> eller i fordansket form '''kaprun''',<ref name="NAOB kaprun">[https://www.naob.no/ordbok/kaprun Det Norske Akademis ordbok om «kaprun»]</ref> '''kravehette''',<ref name="NAOB kravehette">[https://www.naob.no/ordbok/kravehette Det Norske Akademis ordbok om «kravehette»]</ref> '''hetteslag''' og annet, er et historisk [[hodeplagg]] formet som en kort skulderkappe med [[hette]]. Hettespissen smalner i en «strut» bak, en trang tut  eller et båndliknende vedheng som har gitt plagget navn. Kragehetter i forskjellige varianter var vanlig klesplagg i europeisk [[middelalder]], også i Norden. Mennene hadde gjerne lang hale på hetta, kvinnene kort.

På 1300-tallet ble det mote å legge de trange og varme hetteslagene som en hatt oppå hodet. Denne bruken førte til [[turban]]liknende hodeplagg med nedhengende draperier som ble båret av overklassen i [[gotikk]]en på 1400-tallet.

Både tidlige kragehetter og de overdådige turbanene som uviklet seg seinere, ble kalt ''chaperon'' på fransk, eller ''kapruner'' i Norden.

== Historikk ==
[[File:Capeline_Herjolfsnes_Nordlund_03.jpg|thumb|Struthette fra 1300-tallet funnet på Ikigaat, Herjolfsnes i 1921, etter den [[norrøn]]e middealalderbosetningen i [[Austerbygd]] på Sørvest-Grønland.{{byline|[[Poul Nørlund]] i ''Greenland'' (1928) <ref>[https://archive.org/details/greenland00vahl_1/page/411/mode/1up [[Poul Nørlund]] i Martin Vahl: ''Greenland'' (1928) side 411</ref>}}]]
[[File:Bockstensmannens struthätta.jpg|thumb|Rekonstruksjon av struthetta på det svenske [[myrlik]]et [[Bockstensmannen]].<ref name="Middelalderbyen ved Bjørvika : Oslo 1000-1536">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022208164 Bilde av «Bockstenmannen» i ''Middelalderbyen ved Bjørvika : Oslo 1000-1536'' side 318]</ref> På grunnlag av hetta er liket blitt datert til tidsperioden fra 1250 til 1520, mens [[karbon14-måling]]er antyder 1300-tallet.{{byline|Hallands kulturhistoriska museum 2014}}]]
Struthetter ble vanligvis sydd sammen av to likeformede halvdeler laget av [[vadmel]].<ref name="Salmonsens 373" /> De symmetriske delene kunne eventuelt være i hver sin farge, i såkalt ''[[mi-parti]]''. Hettene var utstyrt med en nedhengende [[krage]], et skulderslag eller en kort [[kappe (plagg)|kappe]]r med innfelte kiler. Halsen var trang og plagget måtte vanligvis dras over hodet, men kunne også ha åpning med [[knapp]]er foran.

Struten var en båndformet forlengelse av spissen på hetta. Kvinner bar hette med liten spiss, mens menns kunne være mye lengre. Struten kunne slynges eller surres rundt halsen for å gjøre hodeplagget vindtett i kaldt vær. En kunne dessuten oppbevare [[mynt]]er og personlige eiendeler trygt i hettespissen, som i et [[kremmerhus]].
Det ble imidlertid flere steder, blant annet fra prester på [[Island]], gitt pålegg om å begrense lengden og bredden på struten.{{tr}} I 1389 skal også den danske dronning [[Margrethe I]] ha latt [[Albrecht av Mecklenburg]] promenere til spott og spe med en strut som var «15 alen lang», gjengitt i [[folkevise]]n:
:''Konning Albret han går i Københavns gate,
:''ham sømmer både pris og ære.
:''15 av de svenske riddere
:''den strut monne efter ham bære.''<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/6/0391.html Salmonsens leksikon]</ref>

[[File:Skjoldehamndrakten.jpg|upright|thumb|[[Skjoldehamndrakten]] fra [[Vesterålen]] er datert til rundt 1050. Middelalderhetta har ingen lang strut, men en topp på bakhodet, kraftig søm midt på og snorer i sidene som kan strammes og knyttes i nakken. Bildet vier en rekonstruksjon på [[Lofotr Vikingmuseum]]. {{byline|Justin Hall, juli 2013}}]]
Norges eneste bevarte struthette er funnet under gulvet i [[Uvdal stavkirke]] og er fra slutten av 1200-tallet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Uvdal stavkirke forteller | forlag = Kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103138037 | side = }}</ref><ref>[https://forskning.no/kultur-kulturhistorie-middelalderen-innovasjon/2008/02/moter-i-middelalderen forskning. no 9. oktober 2004: ''Moter i middelalderen'']</ref> Det er ellers funnet slike
på Ikigaat, Herjolfsnes i 1921, etter den [[norrøn]]e middealalderbosetningen i [[Austerbygd]] på Sørvest-Grønland, og i [[Bockstenmannen|myrfunnet i Bocksten]] i Sørvest-Sverige.<ref name="Middelalderbyen ved Bjørvika : Oslo 1000-1536" /> En kortere [[Skjoldehamndrakten|middelalderhette]] ble også funnet på et [[myrlik]] i [[Skjoldehamn]] på Andøya i 1936.<ref>{{Kilde www |url=http://www.personal.utulsa.edu/~marc-carlson/cloth/skjolha2.html |tittel=Myrfunnet i Skjoldehamn 1936 |besøksdato=2008-04-09 |arkiv-dato=2008-04-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080430052655/http://www.personal.utulsa.edu/~Marc-Carlson/cloth/skjolha2.html |url-status=død }}</ref> Middelalderdrakten er datert til 1050<ref>[http://www.vesteraalen.info/reportasje_andoy_skjoldeforedrag_09.htm Vesterålen info om Skjoldehamndrakten]</ref> og består av ullester, sko, belte, skobånd, bukse, innerjakke, kofte og skulderhette med en topp på bakhodet, kraftig søm midt på og snorer i sidene som kan strammes og knyttes i nakken. Skjoldehamntrøya likner på lulesamiske [[samekofte|kofter]].<ref>[https://www.nrk.no/sapmi/skjoldehamndrakten-er-lulesamisk-1.6805564 NRK 2009: ''Skjoldehamndrakten er lulesamisk'']</ref>

Kragehettene ble i middelalderen båret sammen med andre enkle og praktiske plagg som side [[kjortel|kjortler]], kortere [[tunika]]er, kapper og lange [[hoser]] (buksebein eller strømpebukser).

<gallery>
Fil:Bockstensmannen.jpg|Moderne tegning av det Bockstensmannens klesdrakt fra 1300-tallet
Fil:Gugel MKL Bd. 7 1890 (130964245).jpg|Tysk struthette, også kalt ''Gugel'', med tungeformet kantdekor
</gallery>
====Videreutvikling på 13- og 1400-tallet====
[[Fil:Wappen_Gueglingen.svg|thumb|150px|[[Byvåpen]]et for Güglingen i [[Franken]] viser at byen er oppkalt etter hodeplaget ''Gugel''.]]
[[Fil:Artista fiorentino, ritratto di Lorenzo de' Medici, terracotta policroma, probabilmente da un modello di verrocchio e orsino benintendi, XV-XVI sec 02.JPG|thumb|[[Byste]] i farget [[terracotta]] som viser den florentinske statsmannen [[Lorenzo de' Medici]] (1449–1492) med struthette båret moteriktig med ansiktsåpningen trukket ned over hodet, kappen langt til siden og svansen slynget om skuldrene.]]
Struten og hettene utviklet seg i nye hodeplagg da [[klesmote]]r i moderne forstand for alvor oppstod på 1300-tallet. Fra [[1360]] ble ''[[Sendelbinde]]'', tysk for «silkebånd», en betegnelse for dekorative stoffstrimler på mannens hodebekledning.

På 1400-tallet kunne hettetypen bæres sammenfoldet som ei lue oppe på hodet, med issen stukket inn i det som opprinnelig var ment som ansiktsåpningen, og struten viklet omkring som på en [[turban]]. Tøyremsen hang ned omkring ansiktet og kunne pyntes med fliker eller tunger. En tilsvarende utvikling med dekorative «[[flasketrøye|flasker]]» langs kantene sees også i de fransk-burgundiske ''[[houppelande]]ne''. Dette var side, vide kjortler med slep og uttungede kanter som ble brukt av begge kjønn etter [[1380]].

====Liknende plagg====
Det finnes flere kjente hettekapper og spisse kragehetter også før middelalderen, blant annet [[romere|romernes]] ''cucullus''.

[[Narrelue]]ne kan sees som en videreføring av middelalderens kragehetter med overdrevne struter.{{tr}} Spissene på narrehattene kan også ha oppstått som lange eselører, et velkjent [[symbol]] på dumskap.

Kvinner enkelte steder i Norge, blant annet i [[Sunnfjord]], har båret liknende hodeplagg fram til fram til våre dager under betegnelsen ''køyse'' («[[kyse]]»).<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082608069 Søkbar digitalkopi av Aagot Noss' ''Eit mellomalderplagg i levande tradisjon'' (Folkemuseet, Oslo, 1977)]</ref>

[[Kabuss]] (fra tysk ''Kapuze'', «hette», og fransk ''capuce'') var et hodeplagg for menn i form av en hetteliknende lue av skinn med øreklaffer.

=== Betegnelser og etymologi ===
Struthetter har eksistert i litt forskjellige varianter og under ulike navn.

Ordet «struthette», sjeldnere også skrevet «strutthette», skrives på dansk ''strudhætte''<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=Strudhætte Oppslagsordet «strudhætte» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (etymologi og bruk i dansk 1700-1950)]</ref> og svensk ''struthätta''. Ordet «strut» er i slekt med [[verb]]ene «strutte» og «stritte» som betyr «være fullstappet» og «stå stivt ut». Andre betegnelser for struthetter er ''hetta''{{tr}} og «kragehette»,<ref name="NAOB kravehette"/> og på dansk også ''kolhætte'' («trang munkehette»),<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=kolhætte&search=Søg Oppslagsordet ''kolhætte'' i ''Ordbog over det danske Sprog'']</ref><ref name="Salmonsens 373"/> ''kapperøllike'',<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=kapperøllike&search=Søg Oppslagsordet ''kolhætte'' i ''Ordbog over det danske Sprog'']</ref> ''hætteslag''<ref name="Salmonsens 373" /> og ''hætslag''.<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=hætteslag&search=Søg Oppslagsordet ''hætteslag'' i ''Ordbog over det danske Sprog'']</ref> ''[[Kaprun]]'' var den gamle, norske og danske betegnelsen både på en mannshette som var festet til en [[kappe (plagg)|kappe]] eller [[kjortel]], og på en kappe, et skulderslag eller en løs halskrave med hette.<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=Kaprun&search=Søg Oppslagsordet «kaprun» i ''Ordbog over det danske Sprog'']</ref>
<ref name="Nordisk kultur : samlingsverk. 15:B : Dragt">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041504013 Søkbar digitalkopi av Poul Nørlunds ''Nordisk kultur : samlingsverk. 15:B : Dragt'' (utgitt 1941) side 44]</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008043004048 Søkbar digitalkopi av R. Broby-Johansen: ''Kropp og klær'' (utgitt 1953), side 236]</ref><ref name="Salmonsens 373" /><ref name="NAOB kaprun"/>

Hetteslag blir kalt ''cullullus'' på latin.<ref name="Salmonsens 373">[https://runeberg.org/salmonsen/2/6/0391.html Om middelalderens hetteslag i artikkelen «Dragt» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' side 373]</ref> Struthette har i norske oversettelser også blitt kalt «snabelhette».{{tr}}

Hette- og hattevarianter med lang strut kalles ''[[chaperon (hodeplagg)|chaperon]]'' på fransk og ''cappucio'' eller ''massocchio'' på italiensk. Både ''kaprun'', ''chaperon'' og ''cappucio'' er i slekt med det latinske ''cappa'' som betyr «hette, kappe eller hodebekleening». «Kapusjong», av fransk ''capuchon'', er et eldre navn på hetter og hetteliknende luer som er fastsydd til en kappe, kåpe eller jakke som på en moderne hettegenser. På tysk blir struthetter kalt ''Gugel'' og avbildes i [[byvåpen]]et til den tyske byen Güglingen.<ref>{{Kilde www |url=https://www.heraldry-wiki.com/heraldrywiki/wiki/G%C3%BCglingen |tittel=Güglingens byvåpen |besøksdato=2022-02-02 |arkiv-dato=2022-02-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220202120812/https://www.heraldry-wiki.com/heraldrywiki/wiki/G%C3%BCglingen |url-status=yes }}</ref>

På [[latin]] blir selve struten, svansen, kalt ''cauda'' («hale»),<ref name="Salmonsens 373" /> på engelsk ''liripipe'' (fra et middelalderlatinsk ord av ukjent opprinnelse) og på [[tysk]] ofte ''[[Sendelbinde]]'' («silkebånd»).

[[Kapusinermunk]]ene («hettemunker»), som tilhørte en streng [[tiggermunk]]eorden opprettet i 1525, bar en brun [[munkekutte]] med lang spiss hette, og fikk navn etter det middelalderlatinske ''caputium'' eller ''capuzzium'', som nettopp betyr «hette», ord som på samme måte som «kappe» er i slekt med det latinske ordet ''caput'', «hode» eller «topp».

== I dag ==
[[File:Glædelig Jul, 1885.jpg|thumb|upright|[[Nisse]], i form av en tysk ''[[kobold]]'' ([[underjordisk]] [[dverg]]), med kragehette på [[julekort]] fra ca. 1885. {{Byline| Trykkeri og opphavsland ukjent. [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling.}}]]
I moderne [[populærkultur]] har struthetter nærmest blitt et symbol på middelaldermoten, og de bæres ofte av dystre [[trell]]er og mystiske [[munk]]er i filmer og tegneserier. Også mange [[laiv]]- og [[reenactment|levende historie]]-deltakere som forsøker å gjenskape drakter og utstyr fra denne tida, er ikledt struthetter. Fordi hettene er lune i dårlig vær, bruker noen dem dessuten sammen med vanlige klær utenom arrangementene.

== Se også ==
* [[Chaperon (hodeplagg)|Chaperon]], opprinnelig brukt om spisse hetter, seinere om overdådige hatter med draperte og nedhengende bånd
* [[Kabuss]], historisk betegnelse for hette med skuldeslag
* [[Kyse]], hetteformet lue
* [[Narrehatt]]
* [[Hette]]
* [[Hettegenser]]
* [[Basjlik]], kaukasisk hetteformet lue med lange sidelapper

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/100/1/thesis.pdf Masteroppgave om nordiske struthetter (nedlastbart pdf-dokument)]
* [http://www.personal.utulsa.edu/~Marc-Carlson/cloth/hoods.html Funn av hetter fra middelalderen] {{Wayback|url=http://www.personal.utulsa.edu/~Marc-Carlson/cloth/hoods.html |date=20080412141317 }}
* [https://web.archive.org/web/20080222190153/http://www.apollon.uio.no/vis/art/2004/3/middelaldermoter Middelaldermoter i Norge]
* [https://web.archive.org/web/20080222175219/http://url.uio.no/kompendier/kostymekompendium.html#strut Mønster til struthette]
* [https://web.archive.org/web/20080410104014/http://www.pvv.org/~hmg/lrp/hatter.html Middelalderhatter]
* [https://web.archive.org/web/20060208134337/http://www.natmus.dk/saer/middelalder/Temaer/april.htm Struthette fra norrøne bosetninger på Grønland]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hodeplagg]]
[[Kategori:Klesdrakt i middelalderen]]

Struthette - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Redaktor GLAM: Higher resolution version of image