Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T06:31:02Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 06:31
(Ingen forskjell)

nb>ThusGawk: /* Kjønnsbegrepet */

2026-02-28T10:54:33Z

Kjønnsbegrepet

Ny side

:''«Tamfe» og «krøtter» omdirigeres hit. Men begge omhandler også [[sauer og geiter]].''
{{Taksoboks
| bilde = Telemark-cattle.JPG
| bildetekst=[[Telemarksfe]] er en norsk storferase
| norsknavn=storfe,<ref name=Artsdatabanken/> tamkveg, krøtter, kyr og naut m.m.
| vitenskapsnavn=''Bos taurus''
| synonymer=''Bos primigenius taurus''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1758]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Kvegfamilien]] 
| genus = ''[[Bos]]'' 
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat=[[terrestrisk]]
| utbredelse=[[Kosmopolitisk utbredelse|Kosmopolitisk]], opprinnelig i [[den fruktbare halvmåne]]
| deler=rase
}}
* [[Liste over storferaser]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Storfe''' (''Bos taurus'') kalles også '''kyr''', men betegnelsen ''storfe'' er ifølge [[Artsdatabanken]] riktig norsk navn på disse [[produksjonsdyr]]ene.<ref name=Artsdatabanken/> Hannen kalles okse, hunnen ku, og avkommet kalv. I tillegg finnes det en rekke [[#Kjønnsbegrepet|produksjonsbegreper]], som omhandler både kjønn og vekststadier.

Storfe er storvokste [[domestisering|domestiserte]] [[pattedyr]] som gjerne deles inn i [[rase]]r, som det finnes flere hundre av. Dette er dyr som i dag har bred [[kosmopolitisk utbredelse]], men mange raser er enten nasjonale eller også ganske lokale innen en nasjon. Noen betegner også storfe som ''tamkveg'' og ''krøtter'', men disse begrepene omhandler også andre domestiserte dyr, som [[sauer og geiter]].

== Taksonomi ==
Storfe ble først domestisert i [[Midtøsten]] fra [[urokse]] (''B. primigenius primigenius'') for omkring {{formatnum:10500 år}} siden, og så på nytt i [[India]] fra (''B. primigenius namadicus'') cirka {{formatnum:1500 år}} senere.<ref name="Mallon (2023)"/> Storfe er derfor egentlig en krysning mellom to [[underart]]er.<ref name="Mallon (2023)"/> Vestlig storfe omtales med det vitenskapelige navnet ''Bos taurus'', mens det østlige gjerne omtales som ''Bos indicus'' ([[zebu]]kveg).<ref name="Mallon (2023)"/>

Uroksen oppsto trolig i India for omkring 2 millioner år siden og utvandret senere vestover via Midtøsten til [[Europa]], der den dukket opp for omkring {{formatnum:250000 år}} siden. Den siste uroksen ble trolig skutt i [[Jaktorowska]]skogen i [[Polen]] i [[1627]].<ref name="Naturhistorisk museum (2009)"/>

Zebukveg som er vanlige i [[Asia]] og [[Afrika]]. Disse har en fettpukkel over skuldrene og svært velutviklet hudlapp under halsen. Mange raser har også svært store horn. Det har blitt hevdet at zebukveg er en egen art (''Bos indicus'') som har oppstått i India med utgangspunkt i lokale arter som [[gaur (kveg)|gaur]]. Andre forklaringer på zebukvegenes avvik fra europeiske raser er at de er nærmere beslektet med uroksen enn storfe. Moderne forskning har imidlertid slått fast at zebu er en underart av uroksen.<ref name="Mallon (2023)"/><ref name="Dewey & Ng (2001)"/><ref name="Nowak (1997)"/> Mer en 30 zeburaser er beskrevet. Zebukveg er i dag eksportert til hele verden. En av de største populasjonene av tamzebu befinner seg i [[Brasil]].

== Biologi ==
[[Fil:Bos taurus indicus.jpg|thumb|left|[[Zebu]] (''B. t. indicus'')]]
[[Fil:Ku_med_horn.JPG|thumb|left|[[Norsk rødt fe|NRF]] ku]]
=== Beskrivelse ===
Storfe er store pattedyr som er [[drøvtygging|drøvtyggende]] [[planteeter]]e. Vekten kan variere fra 147 til over 1 350 kg.<ref>Rath, S. 1998. ''The Complete Cow''. Vancouver, B.C: Raincoast Book. ISBN 978-0-89658-375-7</ref><ref>Walker, E., F. Warnick, S. Hamlet, K. Lange, H. Uible. 1975. ''Mammals Of The World''. London: The Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-5789-8</ref> Hannene er betydelig større enn hunnene. Kroppen er dekket av et kort hårlag, som i [[temperert klima]] vil vokse seg tettere og lengre om vinteren. Fargen kan variere fra sort til hvit, via nyanser i rødt og brunt. Ulike mønstre og fargekombinasjoner er også vanlig. Kveg kan nå en alder på mer enn 20 år, men driftsdyr når sjeldent opp i slike aldre.

Storfe har delte hover som kalles [[Klauv|klover]] og består av to klover og to biklover på hver fot. Storfe mangler [[fortann|fortenner]] i overkjeven og har en [[magesekk|mage]] med fire rom. De fire magedelene kalles [[Vom (anatomi)|vom]], [[nettmage]], [[bladmage]] og [[løypemage]]. Foret svelges fortløpende etter første tygging. Det havner først i vomma og går deretter ned i nettmagen. Herfra gulpes maten opp igjen og tygges en gang til. Tyggingen skjer sidelengs slik at maten males. Etter andre gangs tygging, går maten til bladmagen. Deretter havner den i løypemagen, som er den eneste magen som tilfører fordøyelsesvæsker. Drektighetstiden er normalt 266-300 døgn.

Kveg holdes først og fremst på grunn av [[kjøtt]], [[skinn]] og melk. De har tradisjonelt vært brukt som trekkdyr, særlig i områder der [[hest]] ikke har vært vanlig. Store okser har vært vanlig å bruke til ekstra tunge lass. Trekkokser brukes fortsatt flere steder i verden. Dette har vært vanlig i vestre deler av Asia gjennom mer enn 6 000 år. Tamkveg har gitt mennesker mat og klær i uminnelige tider.

=== Kjønnsbegrepet ===
Hannen kalles okse, men dette er et ganske bredt favnende begrep som dekker mer enn bare storfeokser. Det er mer nøyaktig å kalle en voksen kjønnsmoden hann enten [[tyr (dyr)|tyr]] eller [[stut]], avhengig av hornprakten. Tyren har full hornprakt, mens stuten har redusert hornprakt. Et [[kastrasjon|kastrert]] hanndyr kalles enten ''kastrat'' eller ''gjeldokse''. Såkalte ''seminokser'' er avlsokser som brukes i kunstig inseminasjon. Ikke kjønnsmodne unge hanner kalles gjerne ''oksepose'' eller ''stutkalv''.

Kjønnsmodne hunner kalles ''kvige'' fram til første kalving, og [[ku]] når dyret har kalvet.<ref>Enkelte steder brukes kvige fram til andre kalving, se [https://snl.no/kvige Kvige] hos [[Store norske leksikon]]</ref> Som for begrepet okse er også ku et bredt favnende begrep, som omhandler alle de største pattedyrene i gruppen [[hvaler og klovdyr]]. En ''kolle'' er en ku som mangler [[horn (anatomi)|horn]] (er ''kollet''). Ei [[ammeku]] ei ku som har [[kalving|kalva]] og har fått i gang [[melk]]eproduksjonen. Videre er ei ''[[sinku]]'' ei ku som har sluttet å produsere melk før neste fødsel. Avkommet kalles ''kalv'' til de er omkring ett år gamle. Hunner som har vært [[tvilling]] med en oksekalv er steril og kalles [[oksetvilling]] eler freemartin.

''Krøtter'' er en samlebetegnelse som omfatter både storfe og [[småfe]], altså både kyr, sauer og geiter.<ref name=ORDB/>

<gallery>
Foire Réalmont 01-09.jpg|[[Limousin (storferase)|Limousine]] (stut)
The famous cow-variety, race Limousin near the Dordogne river - panoramio.jpg|[[Limousin (storferase)|Limousine]] (tyr)
Charolais Bull IMG 0079.jpg|[[Charolais]] (stut)
Taureau charolais.jpg|[[Charolais]] (tyr)
Blonde Aquitaine.jpg|[[Blonde d'Aquitaine]] (oksepose)
</gallery>

=== Kloning ===
Verdens første kyr som ble født ved [[Kloning|reproduktiv kloning]] var Kaga og Noto. Det skjedde ved en forskningsinstitusjon [[Ishikawa (prefektur)|Ishikawa]], [[Japan]], i samarbeid med [[Kinki-universitetet]] i 1998.<ref name=":0"/> Noto døde i mai 2018, og Kaga i oktober 2019.<ref name=":0" />

== Norske forhold ==
=== Norsk rødt fe (NRF) ===
[[Fil:NRF_Bull.jpg|thumb|NRF-stuten «Samson»]]
[[Norsk rødt fe]] forkortes gjerne til NRF. De gamle stedegne norske storferasene er i stor grad blitt borte i norske besetninger til fordel for NRF-dyr. Dette er en blandingsrase som er avlet frem blant annet på grunnlag av rødt trønderfe og rødt kollet østlandsfe i kombinasjon med ulike importerte [[rase]]r. Utviklingen av NRF-rasen har vært styrt av [[landbrukssamvirket]] siden starten i [[1935]]. NRF har primært blitt avlet frem med tanke på høy melkeproduksjon.

=== Eldre norske storferaser ===
* [[Dølafe]]
* [[Sidet trønder- og nordlandsfe]]
* [[Telemarksfe]]
* [[Lyngdalsfe]]
* [[Vestlandsk fjordfe]]
* [[Østlandsk rødkolle]]
* [[Vestlandsk raudkolle]]
* [[Målselvfe]]
* [[Jarlsbergfe]]

=== Kjøttfe i Norge ===
{| class="wikitable" style="float:right; margin:5px;"
|+Topp ti produsenter av kumelk i 2010<ref>[http://faostat.fao.org/site/339/default.aspx Food and Agricultural commodities production - Cow milk, whole, fresh] {{Wayback|url=http://faostat.fao.org/site/339/default.aspx |date=20110713020710 }}, FAOSTAT, Food And Agricultural Organization of the United Nations. faostat.fao.org. Besøkt 1. august 2012.</ref>
! # !!Land !!! Produksjon ([[tonn]])
|-
| 1 || {{Flagg|USA|lenke}} ||| {{formatnum:87446130}}
|-
| 2 || {{Flagg|India|lenke}} ||| {{formatnum:50300000}}
|-
| 3 || {{Flagg|Kina|lenke}} ||| {{formatnum:36036086}}
|-
| 4 ||{{Flagg|Russland|lenke}} ||| {{formatnum:31895100}}
|-
| 5 || {{Flagg|Brasil|lenke}} ||| {{formatnum:31667600}}
|-
| 6 || {{Flagg|Tyskland|lenke}} ||| {{formatnum:29628900}}
|-
| 7 || {{Flagg|Frankrike|lenke}} ||| {{formatnum:23301200}}
|-
| 8 || {{Flagg|New Zealand|lenke}} ||| {{formatnum:17010500}}
|-
| 9 || {{Flagg|Storbritannia|lenke}} ||| {{formatnum:13960000}}
|-
| 10 || {{Flagg|Tyrkia|lenke}} ||| {{formatnum:12480100}}
|-
| ||Verden||| {{formatnum:599438003}}
|}
Det er endringer i gang innen norsk storfehold med noe overgang fra bruk som produserer både melk og kjøtt til noe mer spesialisert produksjon. På en rekke gårder satses det også på rene kjøttferaser, som øker tilbudet av kjøtt.
Det drives nasjonal avl på rasene [[Herefordkveg|Hereford]], [[Charolais]], [[Simmental]], [[Limousin (storferase)|Limousin]] og [[Aberdeen Angus]].
I [[2002]] var det 26 000 storfebesetninger på norske gårdsbruk. Av disse var 19 000 besetninger med primært fokus på melkeproduksjon.

Andre populære kjøttferaser er: [[Brahman (storferase)|Brahman]], [[Redpoll (storferase)|Redpoll]], [[Santa Gertrudis (storferase)|Santa Gertrudis]], [[Galloway (storferase)|Galloway]] og [[Highland cattle]].

=== Melkeproduksjon i Norge ===
Produksjonen av melk i Norge nådde en topp på slutten av 1980-tallet, og har siden da gradvis avtatt.<ref>{{Kilde www| url = http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-345.html | tittel = Produksjon av kjøt, mjølk, egg og ull | utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]] | besøksdato = 28. november 2012}}</ref> Den årlige produksjonen er i dag på omtrent samme nivå som på slutten av 1950-tallet, i underkant av 1,5 milliarder liter. Det er rundt {{formatnum:240000}} melkekyr i norske fjøs i dag.<ref>{{Kilde www | url = http://www.melk.no/norsk-melk/fakta-om-norsk-melk/ | tittel = Fakta om norsk melk | utgiver = Opplysningskontoret for meieriprodukter | besøksdato = 28. november 2012 | url-status=død | arkivurl = https://web.archive.org/web/20130605074329/http://www.melk.no/norsk-melk/fakta-om-norsk-melk/ | arkivdato = 2013-06-05 }}</ref>

== Se også ==
* [[Ammeku]]
* [[Anatomi på hest og storfe]]
* [[Oksekamp]]
* [[Rodeo]]
* [[Tyrefekting]]
* [[Småfe]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=Artsdatabanken>[https://artsdatabanken.no/Taxon/Bos_taurus/48125 Storfe ''Bos taurus'' Linnaeus, 1758]. ''Artsdatabanken''. Besøkt 2025-01-20</ref>

<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=World's 1st cloned cow dies in central Japan at 21|url=https://mainichi.jp/english/articles/20191010/p2g/00m/0dm/071000c|avis=Mainichi Daily News|dato=2019-10-10|besøksdato=2019-10-11|språk=en|arkiv-dato=2019-10-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191011085454/https://mainichi.jp/english/articles/20191010/p2g/00m/0dm/071000c|url-status=død}}</ref>

<ref name="Dewey & Ng (2001)">[http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Bos_taurus.html Dewey, T. and J. Ng. 2001. ''Bos taurus'' (On-line), Animal Diversity Web]</ref>

<ref name="Mallon (2023)">Mallon, D.P. 2023. ''Bos primigenius''. The IUCN Red List of Threatened Species 2023: e.T136721A237471616. Accessed on 20 January 2025.</ref>

<ref name="Naturhistorisk museum (2009)">[https://www.nhm.uio.no/kunnskapsunivers/geologi/fossiler/faktablader/blad_x20.htm Partåete klovdyr – Urokse.] Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Besøkt 2025-01-20</ref>

<ref name="Nowak (1997)">Nowak, R. (1997): Walker's Mammals of the World. Johns Hopkins University Press. 2 bind</ref>

<ref name=ORDB>{{kilde www|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kr%C3%B8tter&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal |tittel=Krøtter |utgiver=Bokmålsordboka |besøksdato=2020-12-16}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kvegdyr]]
[[Kategori:Bufe]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

Storfe - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>ThusGawk: /* Kjønnsbegrepet */