Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-13T16:06:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. sep. 2026 kl. 16:06
(Ingen forskjell)

nb>12u: /* Litteratur */ La til ISBN-mal

2026-07-29T23:20:35Z

Litteratur: La til ISBN-mal

Ny side

{{Infoboks fjell
| navn = Storen
| andre navn = Store Skagastølstind
| bilde = storen_1986.jpg
| bildetekst = Storen sett fra [[Dyrhaugsryggen]]. {{Byline|Tore Røraas}}
| høyde = 2 403,77
| høyde_ref = <ref name="Kartverket"/>
| pf = 1 013,6
| pf_ref = <ref name="Fakta-om-Norge"/>{{#tag:ref|Referansesadelen for Storen ligger på vannskillet mellom [[Prestesteinsvatnet]] og [[Utla]].|group="lower-alpha"|}}
| sf = 30,4
| sf_ref = <ref name="Fakta-om-Norge"/>{{#tag:ref|Avstand til [[Galdhøpiggen]].|group="lower-alpha"|}}
| kommune = [[Luster]], [[Årdal]]
| fylke = [[Vestland]]
| område = [[Hurrungane]], [[Jotunheimen]]
| første = 21. juli 1876 ([[William Cecil Slingsby]])
| kartblad = 1517 IV «Hurrungane»
| koord utm = 32V 439870 6814690
| posisjonskart = Sogn og Fjordane
| breddegrad = 61.461389
| lengdegrad = 7.871944
| koordinatregion = NO-14
}}
'''Storen''', også kalt '''Store Skagastølstind''',<ref name="Faktaark"/> er et fjell i [[Luster]] og [[Årdal]] kommune i [[Vestland]]. Det har en høyde på {{nowrap|2 403,7}} [[meter over havet]] og er [[Norge]]s tredje høyeste fjell. Fjellet er den sørligste toppen av [[Skagastølstindane]].<ref name="Norgeskart"/> I tillegg til å være Norges tredje høyeste fjell er den også landsdelen [[Vestlandet]]s høyeste fjell. Storen er det eneste av Norges tre høyeste fjell som krever klatring for å nå toppen den enkleste vei. Storen inngår i [[Skagastølstraversen]], en av Norges mest krevende klatreruter.

Storen er en del av Norges høyestliggende fjellrygg, [[Styggedals- og Skagastølsryggen]]. Fjellområdet heter [[Hurrungane]] og ligger sørvest i [[Jotunheimen]]. Det er et utpreget [[alpint terreng]], og av de villeste fjellområdene i Jotunheimen.

== Historie ==
Storen ligger lett synlig fra den gamle [[ferdselsveien]] over [[Sognefjellet]] og ble dermed tidlig kjent og beskrevet. I 1820-årene ble det utgitt flere reiseskildringer fra områdene rundt, der fjellenes forrevne utseende ble beskrevet. Spekulasjonene gikk også om Storen kunne være Norges høyeste fjell. Fjellets høyde ble målt fra nærliggende fjell i 1836 av Theodor Broch og av [[Harald Nicolai Storm Wergeland]] i 1842, noe som slo fast at [[Galdhøpiggen]] var høyere.

Storen hadde frem til begynnelsen av 1870-årene ry som ubestigelig, og det ble ikke gjort forsøk på bestigning. I 1872 ble den engelske klatreren [[William Cecil Slingsby]] oppmerksom på fjellet, under en reise i Norge. Han vendte tilbake både i 1874 og 1875 med den hensikt å forsøke å klatre fjellet, men uten å få gjort et seriøst forsøk på grunn av dårlig vær.

I 1876 vendte Slingsby tilbake til Norge, og hadde da fått med [[Emanuel Mohn]]. [[Knut Lykken]] fra [[Valdres]] ble engasjert som fjellfører, og etter en meget vellykket tur gjennom Jotunheimen med mange førstebestigninger, startet de fra [[Vormeli]] [[21. juli]], etter å ha førstebesteget [[Gjertvasstind]] dagen i forveien. Etter en strabasiøs tur gjennom [[Midtmaradalen]] og opp det som nå kalles [[Slingsbybreen]], var det bare Slingsby som fortsatte fra skaret mellom Storen og [[Vetle Skagastølstind]], som nå heter [[Mohns skar]]. Fjellet var islagt og nordmennene var slitne og ikke på langt nær så erfarne som Slingsby på klatring under vanskelige forhold. Han lyktes med å nå toppen alene, og gjennomførte dermed den største klatreprestasjon i Norge til da.

Etter denne bragden økte oppmerksomheten om Storen ytterligere. Det var mange som følte at det sto om nasjonens ære at en nordmann gjentok bedriften. [[Harald Petersen]] var en ung kunststudent som tok utfordringen og etter et mislykket forsøk i 1877, gjennomførte han andrebestigningen via Slingsbys rute i 1878.

[[Johannes Heftye (1849–1907)|Johannes Heftye]], sønn av [[Thomas Heftye (1822–1886)|Tho. Joh. Heftye]], hadde ført en opphetet offentlig debatt med Slingsby om vanskelighetene på Storen i forhold til [[Knutsholstinden]], som Heftye hadde førstebesteget i 1875. I 1880 ville han bevise at Storen var enkel å bestige, og sammen med [[Jens Klingenberg]] og [[Peder Melheim]] fra [[Årdal]] finner de ved en feiltakelse en enklere vei til toppen. [[Heftyes rute]] har senere blitt normalveien ved bestigning av Storen.

Storen inngår i [[Skagastølstraversen]], en av Norges mest krevende klatreruter. Førstebestigningen av traversen stod [[George Wegner Paus]], [[Harold Raeburn]], [[Kristian Lous]] og [[Kristian Tandberg]] for 5. august 1902.

Også senere har Storen vært viktig innen norsk klatrehistorie. Førstebestigningen av sørveggen fra Slingsbybreen (som egentlig vender mest mot øst) i 1927 av [[Ola H. Furuseth]], [[Asbjørn Gunneng]] og [[Boye Schlytter]] åpnet en lang og komplisert rute som ble en milepæl i Norge før [[Arne Næss]] innførte bolteklatringen ca. ti år senere.

I senere år har ruta opp vestveggen i 1976 av [[Ulf Geir Hansen]] og [[Hans Petter Fernander]] satt en ny standard for klatring i Jotunheimen, med vedvarende vanskelig klatring i høyfjellet.

== Klatreruter på Storen ==

Det fins en rekke klatreruter og varianter av disse på Storen. De viktigste er:
* [[Slingsbys rute]]
* [[Heftyes rute]]
* [[Andrews rute]]
* [[Nordvestveien]]
* [[Sørveggen]]
* [[Vesteggen]]

== Se også ==
* [[Liste over Norges høyeste fjell]]

== Fotnoter ==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Fakta-om-Norge">{{Kilde www|ref= |url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel=Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato=2015-07-03 |utgiver=Kartverket |dato=2014-01-30 }}</ref>

<ref name="Faktaark">{{Kilde www |url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/311589 |tittel=Storen |utgiver=[[Kartverket]] |verk=Faktaark |besøksdato=9. november 2016}}</ref>

<ref name="Kartverket">{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune |besøksdato = 2025-09-24 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = 2025-05-30}}</ref>

<ref name="Norgeskart">{{Kilde www |ref = |url = https://www.norgeskart.no/?lon=120541.10&lat=6834969.47&rotation=0&zoom=13&backgroundLayer=topo&markerLon=120610.515542965&markerLat=6834931.781327676 |tittel = Norgeskart |besøksdato = 2026-03-30 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = |arkiv_url = |arkivdato = }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Arne Larsen ''Storen: historien om menneskene og klatringen på Store Skagastølstind i Jotunheimen'' Fri flyt 2014 {{ISBN|978-82-93090-24-3}}
* Klatrefører for Jotunheimen, NTK, 1996.
* Ben Johnsen: Jotunheimens stortopper, NTK 1991.

== Eksterne lenker ==
* [http://peakbook.org/peakbook-element/11/Store+Skagast%C3%B8lstinden.html Detaljert beskrivelse av Storen på peakbook.org]
* [https://peakvisor.com/peak/store-skagastolstinden.html Utsikten fra Storen på PeakVisor.com]
* [http://www.youtube.com/watch?v=kQm81XyzQfE Video fra Storen], YouTube
* [http://www.turtagro.no Turtagrø]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjell i Luster]]
[[Kategori:Fjell i Årdal]]
[[Kategori:Fjell over 2000 meter]]
[[Kategori:Hurrungane]]
[[Kategori:Severdigheter i Vestland]]

Storen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: /* Litteratur */ La til ISBN-mal