Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-10T05:09:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 05:09
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Add 2 books for Wikipedia:Verifiserbarhet (20241128sim)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

2024-11-28T21:38:48Z

Add 2 books for Wikipedia:Verifiserbarhet (20241128sim)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

Ny side

[[Fil:Mass eject.png|right|thumb|Magnetfeltet til solen driver denne massive utkastelsen av plasma.{{Byline|[[National Oceanic and Atmospheric Administration|NOAA]]}}]]
Et '''stjernemagnetfelt''' er et [[magnetfelt]] generert av bevegelsen av konduktiv [[Plasma (fysikk)|plasma]] inne i en [[stjerne]]. Denne bevegelsen skapes gjennom [[konveksjon]] som er en form for energitransport som involverer fysisk bevegelse av materialer. Et lokal magnetfelt utøver en kraft på plasmaet og gir en effektiv økning i trykket uten en tilsvarende økning i tettheten. Som et resultat stiger den magnetiserte regionen relativt til den resten av plasmaet helt til den når stjernens [[fotosfære]]. Dette danner [[stjerneflekk]]er på overflaten i tillegg til det relaterte fenomenet [[koronaloop]]er.<ref>{{Kilde www
| utgivelsesdato=2005-07-06
| url=http://www.astrophysicsspectator.com/topics/observation/XRayCorona.html
| tittel=X-rays from Stellar Coronas
| utgiver=The Astrophysics Spectator
| besøksdato= 2011-11-30 | språk = engelsk
| forfatter=Brainerd, Jerome James
}}</ref>

== Målinger ==
[[Fil:ZeemanEffect.GIF|thumb|Zeemans foto av natriumlinjenes oppspalting i et magnetfelt]]
En stjernes magnetfelt kan måles ved hjelp av [[Zeemaneffekten]]. Normalt vil [[atom]]ene i en stjernes atmosfære absorbere visse typer energifrekvenser i det [[elektromagnetisk spekter|elektromagnetiske spekteret]] og produsere karakteristiske mørke [[Spektrallinje|absorpsjonslinjer]] i spektrum. Når atmoer er i et magnetflet kan i imidlertid disse linjene bli splittet til flere linjer med tett linjeavstand. Energien blir også [[Polarisering (elektromagnetisme)|polarisert]] med en retning som avhenger av retningen til magnetfeltet. Dermed kan styrken og retningen av en stjernes magnetfelt fastslås ved hjelp av linjene fra Zeemaneffekten.<ref>{{Cite book
| last=Wade | first=Gregg A.
| title=Stellar Magnetic Fields: The view from the ground and from space
| booktitle=The A-star Puzzle: Proceedings IAU Symposium No. 224
| publisher=Cambridge University Press
| pages=235–243 | date=8.–13. juli 2004
| location=Cambridge, England
| doi=10.1017/S1743921304004612
}}</ref><ref>{{cite journal
| last = Basri | first = Gibor
| title=Big Fields on Small Stars
| url = https://archive.org/details/sim_science_2006-02-03_311_5761/page/n56 | journal=Science | year=2006 | volume=311
| issue=5761 | pages=618–619
| doi=10.1126/science.1122815
| pmid=16456068
}}</ref>

Et stjernespektropolarimeter brukes for å måle magnetfeltet til en stjerne. Instrumentet består av en [[Spektroskopi|spektrograf]] kombinert med et [[polarimeter]]. Det første instrumentet som ble dedikert til studien av stjerners magnetfelt var NARVAL, som var montert påp Bernard Lyot-teleskopet ved [[Pic du Midi de Bigorre]] i de franske [[Pyreneene]].<ref>{{cite news
| author=Staff
| title=NARVAL: First Observatory Dedicated To Stellar Magnetism
| publisher=Science Daily | date=22. februar 2007
| url=http://www.sciencedaily.com/releases/2007/02/070208131656.htm
| accessdate=2007-06-21
}}</ref>

Forskjellige målinger – inkludert [[magnetometer]]målinger over de siste 150 årene;<ref>{{cite journal
| author=Lockwood, M.; Stamper, R.; Wild, M. N.
| title=A Doubling of the Sun's Coronal Magnetic Field during the Last 100 Years
| url=https://archive.org/details/sim_nature-uk_1999-06-03_399_6735/page/n79
| journal=Nature | year=1999 | doi=10.1038/20867
| volume=399 | issue=6735 | pages=437–439
| bibcode=1999Natur.399..437L }}</ref> [[Karbon-14|<sup>14</sup>C]] i tre ringer; og [[Beryllium-10|<sup>10</sup>Be]] i iskjernene<ref>{{cite journal
| last=Beer | first=Jürg
| title=Long-term indirect indices of solar variability
| journal=Space Science Reviews | year=2000
| volume=94 | issue=1/2 | pages=53–66
| bibcode=2000SSRv...94...53B
| doi=10.1023/A:1026778013901 }}</ref> – har etablert betydelig magnetisk variasjon på solen over tidsskalaer på tiår, århundre og årtusener.<ref name=CRC>{{cite journal
| first=Jasper | last=Kirkby
| title=Cosmic Rays and Climate
| journal=Surveys in Geophysics | year=2007
| volume=28
| issue=5–6 | pages=333–375
| doi=10.1007/s10712-008-9030-6
| arxiv=0804.1938
|bibcode = 2007SGeo...28..333K
}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{cite web
| last=Donati | first=Jean-François | date=16. juni 2003
| url=http://www.ast.obs-mip.fr/users/donati/field.html
| title=Surface magnetic fields of non degenerate stars
| publisher=Laboratoire d’Astrophysique de Toulouse
}}
* {{cite web
| last=Donati | first=Jean-François | date=5. november 2003
| url=http://www.ast.obs-mip.fr/users/donati/diffrot.html
| title=Differential rotation of stars other than the Sun
| publisher=Laboratoire d’Astrophysique de Toulouse
}}

{{Autoritetsdata}}
{{stubb}}
{{Portal|Astronomi}}

[[Kategori:Stjerneastronomi|Magnetfelt]]
[[Kategori:Astrofysikk]]
[[Kategori:Magnetisme]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]

Stjernemagnetfelt - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Add 2 books for Wikipedia:Verifiserbarhet (20241128sim)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot