https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=StengelStengel - Sideversjonshistorikk2026-04-19T02:53:18ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Stengel&diff=156395&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-18T07:20:24Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 18. apr. 2026 kl. 07:20</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-156394:rev-156395 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Stengel&diff=156394&oldid=prevnb>Wkee4ager: klorofyll reflekterer ikke grønne bølgelengder av lys2025-01-02T21:06:58Z<p>klorofyll reflekterer ikke grønne bølgelengder av lys</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>'''Stengel''' er et planteorgan som finnes hos de fleste karplanter. Den kan ha mange funksjoner. I opprette stengler transporterer den vann og næring til plantens høyere deler, urtenes grønne stengler deltar i fotosyntesen, underjordiske stengler kan lagre opplagsnæring under overvintring. Stengler som danner beskyttende bark kaller vi [[stamme (plantedel)|stamme]]r.<br />
<br />
== Stengelens rolle ==<br />
Karplantenes [[blad]]er er spesialiserte planteorganer som skaffer planten næring ved å utføre fotosyntese. Hos blomsterplantene er [[blomst]]en et organ som fører til at det kan finne sted befruktning slik at fruktene kan spres og føre til nye planter. Stengelen bidrar til hensikten med disse organene ved at de løftes til en gunstigere posisjon.<ref name="ibv"/> Bladene får lettere tilgang til lys, og blomstenes pollen og frukter kan spres lettere. Samtidig fungerer stengelen som en transportvei for vann og næringstoffer som hentes ut av jorden via rotstystemet.<br />
<br />
Lengdevekst i stengelen skjer ved at nye celler vokser mer i lengden enn i bredden. Celledeling som gir nye planteceller foregår i et delingsvev i skuddspissene, med unntak av [[grasfamilien|gresstrå]] og [[snelleplanter]] hvor delingsvevet finnes like etter leddene (internodiene) som er karakteristiske for disse plantegruppene.<ref name="ibv"/><br />
<br />
<gallery mode="packed" heights="170px"><br />
Fil:Heracleum sphondylium 07 ies.jpg|Urteaktige stengler utfører fotosyntese. På bildet: [[bjørnekjeks]].<br />
Fil:Resin pocket pinus sylvestris beentree.jpg|Trær og busker, har stammer. På bildet: [[furu]].<br />
Fil:Mixed onions.jpg|[[Løk (botanikk)|Løk]] er en kort stengel som bærer tykke [[blad]].<ref name="snl2"/><br />
Fil:Potato and cross section.jpg|Knoller er oppsvulmede rotstengler. På bildet: [[potet]].<ref name="snl"/><br />
Fil:20140611Humulus lupulus2.jpg|Noen urter får vedaktige stengler. På bildet [[humle]].<br />
Fil:Срезы стеблей разных растений.jpg|Mikroskopiske tversnitt av forskjellige stengler<br />
</gallery><br />
<br />
== Typer stengler ==<br />
''Urteaktige stengler'' vokser over jorden i en mer eller mindre opprett stilling. Planter som er [[urt]]er i botanisk forstand utvikler stort sett ikke bark omkring stengelen og kalles urteaktige.<ref name="ibv"/> Når de unntaksvis gjør det likevel sier man at de får en vedaktig stengel, eller stamme. Grønnfargen i stengelen hos ettårige og flerårige urter, skyldes at cellene i stengelen inneholder [[kloroplaster]] fylt av [[klorofyll]]. Det setter urteaktige stengler i stand til å utføre [[fotosyntese]].<ref name="ibv"/><br />
<br />
Busker og trær, og urter med vedaktige stengler utvikler et langsgående delingsvev (''kambium'') som gir tykkelsesvekst. Da kalles de ''stammer''. Dette delingsvevet kan danne beskyttende bark (korkhud, ''periderm'') omkring stammen, eller danne stammens [[ledningsvev]] og [[silvev]] (henholdsvis ''xylem'' og ''floem'') som begge transporterer vann og næring til alle deler av planten.<ref name="ibv"/> <br />
<br />
Når en stengel vokser horisontalt langs bakken eller under jorden kalles den en ''rotstengel'' eller rotstokk (''rhizom''). En hovedforskjell mellom stengel og [[rot]] er at stengelen kan utvikle bladanlegg som senere utvikler seg til [[blad]]er.<ref name="ibv"/> En underjordisk stengel hos flerårige planter kan danne knoller eller løk og fungerer da som opplagsnæring.<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references><br />
<ref name="ibv">{{kilde plantefysiologisk leksikon|s|stengel}}</ref><br />
<ref name="snl">{{kilde www |etternavn=Holtet |fornavn=Einar Kr. |tittel=potet |verk = [[Store norske leksikon]] på snl.no. |besøksdato= 17. oktober 2021 |url = https://snl.no/potet}}</ref><br />
<ref name="snl2">{{kilde www |tittel = løk - bred jordstengel |verk = Store norske leksikon på snl.no. |besøksdato = 17. oktober 2021 |url = https://snl.no/l%C3%B8k_-_bred_jordstengel}}</ref><br />
</references><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Speck, T.; Burgert, I. (2011): «Plant Stems: Functional Design and Mechanics» i: ''Annual Review of Materials Research'' '''41''': 169. doi:[https://dx.doi.org/10.1146%2Fannurev-matsci-062910-100425 10.1146/annurev-matsci-062910-100425]<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
[[Kategori:Plantemorfologi]]</div>nb>Wkee4ager